Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ruth Grung, Ingvild Kjerkol, Tove Karoline Knutsen, Torgeir Micaelsen
og Freddy de Ruiter, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth
Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet,
Bård Hoksrud, lederen Kari Kjønaas Kjos og Morten Wold, fra Kristelig
Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og
fra Venstre, Ketil Kjenseth, viser til at vi har en god
offentlig helsetjeneste i Norge. Vi har høy levealder, god folkehelse
og høy overlevelse etter alvorlig hjertesykdom og kreft sammenlignet
med andre europeiske land.
Komiteen viser til komitébehandlingen
av Meld. St. 11 (2015–2016) Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019),
og til de ulike partiers respektive merknader i innstillingen til
den saken.
Komiteen viser til at vi har
en desentralisert sykehusstruktur i Norge. Dette sikrer befolkningen
tilgang og nærhet i samhandlingen med den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Komiteen mener
at vi trenger en høy grad av sykehus med akuttfunksjoner i et langstrakt
og spredt befolket land, og at de mange mindre sykehusene i Norge
representerer trygghet og god tilgjengelighet for befolkningen.
Komiteen viser til at det fortsatt
skal være en desentralisert og differensiert sykehusstruktur i Norge. Komiteen mener
det er viktig at det sikres en fremtid med både store og små sykehus,
og at beredskapen skal gi trygghet for at helsetjenesten er der
for alle når en trenger det.
Komiteen viser til at det norske
samfunn vil gjennomgå store endringer frem mot 2030. Folketallet
vil øke i de store byene, og vi vil bli flere eldre. Økningen i
antall eldre vil medføre et økt behov for sykehustjenester frem
mot 2030. Komiteen viser videre til at de demografiske endringene
vil stille helsetjenesten overfor utfordringer i årene fremover.
Statistisk sentralbyrås framskriving av behovet for årsverk i spesialisthelsetjenesten
viser en økning på 27 pst. frem mot 2013 og 40 pst. frem mot 2040. Samtidig
vil forekomsten av livsstilssykdommer, kroniske sykdommer, kreft,
muskel- og skjelettlidelser, psykiske helseutfordringer og rusavhengighet
øke betraktelig.
Komiteen viser videre til at
medisinen gjør store fremskritt og gir nye muligheter. Pasientene
forventer bedre kvalitet, høyere standard og raskere tilgang til
den beste behandlingen og de beste medisinene. Samtidig gjør skånsomme
behandlingsmetoder det mulig å behandle flere og utnytte ressursene
bedre. Komiteen mener innføringen av ny medisinsk
teknologi og nye behandlingsmåter må planlegges og styres, så kvaliteten
og tilgangen til gode helsetjenester ikke blir avhengig av hvem
du er eller hvor du bor.
Komiteen mener at et viktig grep
for å møte fremtidens utfordringer er å legge til rette for bedre
oppgavedeling og samarbeid i sykehus. Komiteen mener
hvert enkelt sykehus må være del av et samarbeidende team hvor sykehusene
vil kunne ha ulike oppgaver og utfylle hverandre.
Komiteen viser til at regjeringen
har lagt frem Nasjonal helse- og sykehusplan, som er en samlet plan
for utviklingen av spesialisthelsetjenesten i Norge. Komiteen viser
til flere av temaene som tas opp i representantforslaget vil bli
berørt i komiteens behandling av planen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at regjeringen har lagt fram Nasjonal helse og sykehusplan. Disse
medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i 2006 la fram den
første nasjonale helseplanen for Stortinget. Dette understreker
at disse medlemmer mener det er riktig at Stortinget
formulerer og vedtar en politikk som setter kursen for vår felles
helsetjeneste, herunder fellesskapets sykehus. I Meld. St. 16 (2010–2011)
Nasjonal- helse og omsorgsplan la regjeringen Stoltenberg II den politiske
kursen for helse- og omsorgstjenestene og folkehelsearbeidet for
perioden 2011–2015. Der ble det understreket at spesialisthelsetjenesten
måtte videreutvikles for å møte fremtidens utfordringer, og at nye
metoder kunne føre til både desentralisering og sentralisering av
tjenester. Disse medlemmer viser til komiteens behandling
av Meld. St. 11 (2015–2016) Nasjonal helse- og sykehusplan og Arbeiderpartiets merknader
og forslag for å utvikle spesialisthelsetjenesten for fremtidens
utfordringer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at regjeringen
i Nasjonal helse- og sykehusplan foreslår viktige grep for å sikre
at alle pasienter får trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett
hvor de bor. Planen slår fast at vi skal ha et desentralisert helsetilbud
med en ryggrad av akuttsykehus som sikrer beredskap og øyeblikkelig
hjelp.
Flertallet mener alle pasienter
skal ha rask behandling i nærområdet for de vanligste sykdommene,
og behandling på et større sykehus med spesialkompetanse ved alvorlig
og komplisert sykdom og skader. Flertallet mener
det må være en klar oppgavefordeling mellom store og små sykehus.
Det må legges til rette for et forpliktende samarbeid mellom sykehus
og helseforetak. I en situasjon hvor personell og kompetanse er
begrenset, kan oppgavedeling bidra til at den samlede kapasiteten
blir bedre utnyttet. Flertallet støtter derfor forslaget
om at hver enkelt sykehusenhet må være en del av et samarbeidende
team. I slike team vil sykehusene ha ulike oppgaver og utfylle hverandre,
slik at de sammen kan gi et helhetlig tilbud med god kvalitet.
Flertallet er svært kritisk til
en modell der flertallet i helseforetaksstyrene er valgt av og blant
fylkestingsmedlemmer. Styrene i helseforetakene bør ha en balansert
kompetanse som ivaretar styrenes primære oppgaver. En modell slik
forslagsstillerne foreslår vil kunne føre til svært uklare ansvarsforhold
og innebære pulverisering av det politiske ansvaret for en svært
stor og viktig samfunnssektor. Styrerepresentantene vil kunne komme
i et krysspress mellom å gjennomføre den politikken de som medlemmer
av fylkestinget har vært med på å vedta, og å gjennomføre den politikken
som Stortinget og regjeringen ønsker å gjennomføre. Flertallet mener
det blir illusorisk å tenke at styremedlemmene som er valgt fra
fylkestinget, kan ivareta pasientens interesser bedre enn medlemmer
som ikke er valgt fra fylkestinget. Flertallet vil
understreke at det er kompetansen til styrene og det enkelte medlem
som er avgjørende for foretakets styring og kvaliteten på helsetilbudet. Flertallet mener
videre at styringsmodellen som foreslås vil skape en illusjon av
lokal demokratisk forankring av sykehusdriften. Flertallet mener
det vil skapes et inntrykk av at fylkestinget og fylkespolitikerne har
et direkte ansvar for sykehusdriften, mens de i realiteten må forholde
seg til de budsjetter og styringsdokumenter som kommer fra storting
og regjering. Flertallet mener modellen skaper svært
uklare ansvarsforhold, og åpner for den type politisk spill som
dagens styringsmodell for spesialisthelsetjenesten hadde til hensikt
å rydde opp i.
Flertallet viser videre til at
et hovedmål for regjeringen er en bedre, nasjonalt forankret og mer
samordnet styring av spesialisthelsetjenesten. I regjeringsplattformen
står det at regjeringen vil «legge ned de regionale helseforetakene
når det er utformet en nasjonal helse- og sykehusplan».
Flertallet viser til at regjeringen
har vært tydelig på at ny styringsmodell først er aktuell etter
at planen er vedtatt og virker. Flertallet mener dagens
modell er tungvint og ikke til det beste for pasienten. Videre er
de regionale helseforetakene et unødvendig mellomnivå mellom stat og
sykehus, som gir mer byråkrati. Flertallet mener
modellen hindrer nasjonal styring som ser landet under ett, og det
blir for mye fragmentering – spesielt innen IKT. Det er i tillegg
store variasjoner i kvalitet og effektivitet mellom regioner og
sykehus. Flertallet viser til at det 2. oktober 2015
ble oppnevnt et utvalg som skal utrede alternative modeller for
hvordan staten kan organisere eierskapet til sykehusene. Utvalget
skal også vurdere inndelingen i helseregioner og hvor mange helseforetak
det skal være. Flertallet vil påpeke at å nedsette
et utvalg ikke gjøres i stedet for å legge ned de regionale helseforetakene,
men er et steg i prosessen med å få en ny styringsmodell. NOU skal
leveres innen 1. desember 2016, og flertallet viser
til at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget våren 2017
med hvordan saken skal følges opp.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
styrke vår felles helsetjeneste gjennom tydelig politisk styring
og prioritering. Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg
II utarbeidet en plattform med tydelige, overordnede mål for sykehuspolitikken. Dette
er, slik disse medlemmer ser det, et godt utgangspunkt
for en videre utvikling av en god offentlig helsetjeneste og en
desentralisert, bærekraftig sykehusstruktur. Disse medlemmer vil
påpeke at ulike partier – inkludert dagens regjeringspartier – gjennom
mange år har foreslått nye og store omorganiseringer av styringssystemet
for sykehusene. 2,5 år inn i denne stortingsperioden konstaterer disse
medlemmer at ingen reelle alternativer er lagt frem eller sannsynliggjort.
Dette betyr at alle partier må ta utgangspunkt i gjeldende styringsmodell.
I henhold til dagens helseforetakslov er helseministeren gjennom
foretaksmøtet øverste ansvarlig for styringen av sykehusene i Norge.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at representantforslaget er Senterpartiets helhetlige forslag
til prinsipper og premisser for utvikling av spesialisthelsetjenesten,
inkludert ny organisering, ledelse og finansiering. Forslaget er
fremmet etter at partiet har arrangert flere fagpolitiske seminarer
og hatt bred kontakt ut mot fagmiljøene, pasientgrupper og profesjoner.
Forslaget kan sees som et alternativ til regjeringens sykehuspolitikk,
slik den framstår i Meld. St. 11 (2015–2016) Nasjonal helse- og sykehusplan. Dette
medlem viser til at forslaget fremhever helsetjenestens
samfunnsansvar og offentlig styring av et samlet sykehustilbud,
som et alternativ til privatisering og sentralisering. Dette
medlem ser det som vesentlig for å utvikle folkets helsetjeneste
at de offentlige sykehusene styrkes. Dette medlem viser
til at det i representantforslaget er grundig beskrevet sammenheng
mellom kvalitet, trygghet og nærhet, og lokalsykehusenes viktige rolle
for å oppnå dette. Det er i forslaget lagt vekt på at det skal settes
samme kvalitetskrav til store og små sykehus, men at de kan innfris
på ulik måte. Det vises til at spesialistutdanningen må sikre kompetansen
som trengs på lokalsykehus og på større sykehus med lokalsykehusfunksjoner,
der tross alt de fleste pasientene blir behandlet, og at lokalsykhusene
som utdanningsinstitusjoner for helsepersonell må ivaretas og utvikles.
Å rekruttere dyktige fagfolk er helt nødvendig for å sikre sterke
fagmiljø, og dette medlem viser til representantforslagets forslag
om dette. Dette medlem viser til at det i forslaget
foreslås å sette et forsvarlighetstak for gjennomsnittsbelegg i
norske sykehus på 85 pst. Representantforslaget tar også opp behovet
for å styrke føde- og barseltilbudet ved norske sykehus, og dette
medlem viser i den forbindelse også til Dokument 8:2 S (2015–2016)
fra Senterpartiet, om å sikre kvaliteten i fødselsomsorgen og rammefinansiere
fødeavdelinger og kvinneklinikker. I forslaget tas også opp behovet
for å videreutvikle det prehospitale tilbudet. Dette medlem viser
til at det i forslaget legges til grunn at kombinasjonen av spesialitetene
indremedisin, kirurgi og anestesi er en forutsetning for god faglig
kvalitet på diagnostikk og behandling av akuttpasienter i sykehus,
også på lokalsykehus.
Dette medlem viser til at det
i representantforslaget foreslås en ny utviklingsmodell for fremtidens
sykehus. Nettverksmodellen tar utgangspunkt i Norges desentraliserte
sykehusvesen med både store og små sykehus, og modellen bygger på
samarbeid mellom sykehus, ikke konkurranse. Modellen baseres på
en klar og tydelig arbeidsdeling og funksjonsfordeling mellom sykehus,
der en har sentralisering av spesialiserte tilbud og desentralisering
av andre tjenester. Modellen bygger på tiltak som felles fagmiljøer,
rotasjonsordninger og hospiteringsordninger, felles utdanningsprogrammer
og felles bakvaktsordninger, for å styrke kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeidet.
En nettverksmodell for utvikling av kvalitet i sykehusene forutsetter
lokalsykehus med breddekompetanse, slik Legeforeningen også foreslår.
Lokalsykehus og sykehus med lokalsykehusfunksjoner skal i nettverksmodellen
få et tydeligere ansvar for det lovfestede samarbeidet med kommunehelsetjenesten.
Nettverksmodellen legger til grunn at lokalsykehus fungerer som
«eiker» i et hjul hvor regionssykehuset/universitetssykehuset er «navet».
Nettverksmodellen forutsetter innføring av stedlig ledelse ved alle
sykehus, som også får ansvar for rekrutteringsarbeidet og samarbeidet
med andre sykehus.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre en nettverksmodell
for kvalitet i sykehusene hvor fullverdige lokalsykehus med akuttberedskap
innen kirurgi, indremedisin, anestesi, røntgen og laboratorium samhandler
med mer spesialiserte sykehus.»
Dette medlem viser til at det
i representantforslaget foreslås ny finansiering og ledelse av norske
sykehus, og at sykehusene tas tilbake til offentlig forvaltning
og folkevalgt styring. Dette medlem viser i den forbindelse
også til Dokument 8:96 S (2014–2015) fra Senterpartiet om å avvikle
foretaksmodellen og innføre folkevalgt styring av sykehusene. Dette
medlem mener at helse og sykehus er et vesentlig politisk
område der behov for åpenhet, debatt og folkevalgt innflytelse er
stort. Erfaringen med dagens foretaksmodell er etter dette
medlems syn at beslutninger om vesentlige endringer i sykehustilbudet
mangler demokratisk legitimitet. Dette medlem mener
dagens sykehusorganisering ikke er tilpasset behovene skapt gjennom
samhandlingsreformen. Derfor må foretaksloven avvikles, og det vises
til at det i representantforslaget er skissert en modell for folkevalgt
styring og offentlig forvaltning av sykehus, med folkevalgt styring
nasjonalt, regionalt og lokalt. Dette medlem viser
til at sykehusene foreslås videreført med statlig eierskap, men
at ansvar for drift og utvikling desentraliseres til 20 sykehusstyrer
tilsvarende dagens 20 helseforetak. Sykehusstyrene skal bestå av
et flertall av medlemmer valgt av og blant fylkestingets medlemmer.
Hvert sykehus skal ha en stedlig leder som har faglig ansvar, budsjettansvar
og personalansvar. I tillegg foreslås det at hvert sykehus har eget
virksomhetsstyre, der også representanter fra kommunene og kommunehelsetjenesten
er representert. Dette medlem viser til at det i
representantforslaget legges til grunn at sykehus må finansieres
som skole og eldreomsorg, gjennom rammefinansiering over statsbudsjettet.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme sak om å
erstatte helseforetaksloven med en helseforvaltningslov der eierrepresentanter
i styrene velges av og blant fylkestingets medlemmer.»
Dette medlem viser ellers til
Senterpartiets merknader og forslag i komiteens innstilling til Meld.
St. 11 (2015–2016) Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019).