Palmeolje er en vegetabilsk olje som utvinnes
av oljepalmetreet (Elaeis guineensis). Det er den billigste
og mest brukte matoljen globalt. Mye av palmeoljeproduksjonen foregår
på en miljøskadelig måte. Årlig hugges og brennes store områder
regnskog for å plante nye oljepalmer. Etter forslagsstillernes syn
må det globale forbruket av palmeolje ned for å redusere presset
på verdens regnskoger.
Palmeolje brukes i en rekke matvarer og i dyrefôr.
Palmeoljen er langt mer helseskadelig enn annen vegetabilsk olje
fordi den raffinerte oljen inneholder langt mer mettet fett enn
andre oljer. Etter forslagsstillernes syn er det svært viktig i
et helseperspektiv at bruk av palmeolje i matvarer begrenses.
Palmeolje i dyrefôr er aktualisert gjennom avsløringer
om at så mye som 30 000 tonn palmeoljeråvare ble tilsatt i norsk
kraftfôr i fjor. Det brukes også palmeolje i fiskefôr.
Et nytt EU-regelverk om merking av mat, forordning
(EU) nr. 1169/2011 om matinformasjon til forbrukerne, vil bli innført
fra desember 2014. Forslagsstillerne mener denne merkingen må gjøres
på en slik måte at produkter som palmeolje er merket tydelig for
forbrukerne i form av advarsler eller andre typer spesialmerking.
Forslagsstillerne mener det er beklagelig at det per i dag ikke
finnes noen sertifiseringsordninger som kan gi god nok sikkerhet
for at palmeoljen er produsert på en bærekraftig måte. Norske myndigheter
har etter forslagsstillernes mening et stort ansvar for å forsikre
seg om at de ikke bidrar til å ødelegge regnskog gjennom kjøp av
palmeolje.
Følgende forslag fremmes i dokumentet:
«1. Stortinget ber regjeringen endre
forskrift av merking mv. av næringsmidler, vedlegg 1, slik at det tydelig
skal fremgå at et produkt inneholder palmeolje.
2. Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med innføring
av nytt EU-regelverk, Forordning (EU) nr. 1169/2011 om matinformasjon
til forbrukerne (matinformasjonsforordningen), sørge for at merking
gjøres på en slik måte at forbrukerne lett kan identifisere produkter
som inneholder palmeolje.
3. Stortinget ber regjeringen utforme et regelverk/forskrift
som krever sporbarhet for palmeolje som omsettes i Norge, der produsenter
og leverandører må oppgi informasjon om hvilke plantasjer oljen
kommer fra og at oljeproduksjonen ikke ødelegger regnskog eller
drives i konflikt med menneskerettighetene.
4. Stortinget ber regjeringen vurdere muligheten av å presisere
regelverket for offentlige innkjøp for å begrense etterspørsel etter
produkter som inneholder raffinert palmeolje.
5. Stortinget ber regjeringen kartlegge hvordan norske
investeringer og handel påvirker økosystemer i andre land, med særlig
oppmerksomhet på tropisk skog.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, fra
Høyre, Frank Bakke-Jensen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove
Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen, Øyvind
Korsberg og Jørund Rytman, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette
Hjemdal, fra Senterpartiet, lederen Geir Pollestad, og fra Venstre
Pål Farstad, viser til Representantforslag 57 S (2013–2014)
om å redusere bruken av palmeolje i Norge.
Komiteen er kjent med at produksjon
av palmeolje bidrar til avskoging i tropiske land, særlig i Sørøst-Asia.
Palmeoljeplantasjer forårsaker bl.a. avskoging av naturskog i Indonesia,
hvor flatehogst, drenering og brenning av karbonrike torvmyrer for anlegging
av plantasjer står for halvparten av klimagassutslippene.
Komiteen viser også til at flere
fagmiljøer advarer mot bruk av palmeolje i mat, noe som innebærer
at det også ut fra et helseperspektiv kan være viktig at bruk av
palmeolje i matvarer begrenses. Det vises i denne forbindelse til
at palmeolje finnes i forskjellige former, både som rå olje og som
innsatsfaktorer i en rekke varer som er vanlige i norske husholdninger,
som margarin, kjeks, såpe, frokostblandinger m.m. Komiteen merker
seg at det brukes palmeolje også i dyrefôr og fiskefôr.
Komiteen er også kjent med at
palmeolje er en viktig inntektskilde for mange land, som Indonesia og
Malaysia. Komiteen merker seg at næringsministeren
i sitt brev til komiteen, datert 22. mai 2014 (vedlagt innstillingen),
fremholder at det ikke er palmeoljen som produkt som skaper negative
miljøeffekter, men hvordan landareal brukes som innsatsfaktor til
produksjon. Komiteen merker seg at næringsministeren
påpeker at selskaper bør innføre strenge bærekraftskrav for sin
palmeolje og ha full sporbarhet. Dette er et syn komiteen deler. Komiteen har
merket seg at næringsministeren i brevet viser til at en rekke selskaper
nå har forpliktet seg til å legge om driften.
Komiteen har også merket seg
at NHO Mat og Drikke i et brev til komiteen datert 29. april 2014
viser til at matindustrien ønsker å bruke bærekraftig palmeolje
i sin produksjon.
Komiteen merker seg videre at
klima- og miljøministeren i en kronikk i Dagsavisen 26. mai 2014 skriver
at palmeolje kan være viktig for å dekke verdens raskt økende matbehov,
og at Norge, gjennom sitt klima- og skogprosjekt, kan bidra til
å muliggjøre bærekraftig palmeolje.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, deler forslagsstillernes
syn om at det må tas grep for å sikre bedre informasjon til forbrukere
og for å stimulere til at palmeolje produseres på en bærekraftig
måte.
Komiteen mener det
også er viktig at næringslivet selv innfører strenge kriterier for
bruk av palmeolje. Det er i denne forbindelse også behov for merkeordninger
som kan gi informasjon om sporbarhet i verdikjeden, slik at det
blir mulig å etterspørre palmeolje som er produsert på en bærekraftig
måte, og som ikke bidrar til avskoging.
Etter komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre sitt syn er
det behov for å se nærmere på både helsemessige og næringsmessige
aspekter ved bruk av palmeolje, herunder hvorvidt det er behov for
nytt regelverk. Det kan også være behov for å se nærmere på handelspolitiske
aspekter i denne forbindelse, bl.a. knyttet til EU-regelverk og
norske investeringer i land med tropisk skog. Disse medlemmer ber derfor
regjeringen om å utrede disse aspektene nærmere, og fremme en helhetlig
sak for Stortinget om saken.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Regjeringen bes om å gjennomføre en helhetlig utredning
av problemstillinger knyttet til bruk av palmeolje, bl.a. næringspolitiske
og helsemessige aspekter, og fremme sak om dette for Stortinget.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til statsrådens brev til komiteen der fokuset på bærekraft, sporbarhet
og merking er et gjennomgående tema. Der kommer det fram at 50 pst.
av det internasjonale palmeoljemarkedet nå er underlagt strenge
interne bærekraftskriterier. Flertallet viser også
til at palmeolje er et internasjonalt produkt og at regelverket
for merking av næringsmidler er EØS-harmonisert. Norge har dermed
alt å vinne på å være en del av og støtte opp under internasjonale
tiltak for å styrke bærekraften i produksjonen av palmeolje i stedet
for å vurdere særnorske regler og tiltak.
Flertallet merker seg også at
det nå arbeides med å gjennomføre forordning (EU) nr. 1169/2011 (matinformasjonsforordningen)
i norsk rett. Det tas sikte på at denne skal tre i kraft i Norge
samtidig med at dem trer i kraft i EU 13. desember 2014. Dette regelverket
skal gjøre det enklere for forbruker å lese og forstå hva matvarene
inneholder. Det blir mer informasjon bl.a. om hvilken type vegetabilsk
olje eller fett produktet inneholder. Flertallet ser
dermed ikke behov for en egen sak til Stortinget om palmeolje så
lenge utviklingen går klart i retning av bærekraft, sporbarhet og
å sikre forbruker god informasjon om produktenes innhold.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, viser til at næringsmiddelindustrien
selv har tatt initiativ til bruk av bærekraftig palmeolje i matvarer,
gjennom «Initiativ for bruk av bærekraftig palmeolje i Norge», der
bedriftene som stiller seg bak initiativet, forplikter seg til kun
å benytte bærekraftig produsert palmeolje, eller sertifisert palmeolje
ifølge kriteriene til Roundtable on Sustainable Palm Oil (RSPO),
innen utgangen av 2015.
Dette flertallet viser til at
hver bedrift som står bak initiativet, forplikter seg til å redegjøre
for hvor mye palmeolje den bruker, samt hvor stor andel som er sertifisert
i henhold til RSPOs kriterier eller gjennom andre sertifiserings-
og kontrollsystemer. Bedriftene skal også rapportere hvor stor andel
av palmeoljen som er sporbar.
Dette flertallet stiller seg
svært positivt til slike initiativ fra næringen selv.
Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre:
Forslag 1
Regjeringen bes om å gjennomføre en helhetlig utredning
av problemstillinger knyttet til bruk av palmeolje, bl.a. næringspolitiske
og helsemessige aspekter, og fremme sak om dette for Stortinget.
Komiteen har for øvrig ingen
merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til
å gjøre følgende
vedtak:
Dokument 8:57 S (2013–2014) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja og Ketil Kjenseth om å
redusere bruken av palmeolje i Norge – vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev av 8. mai 2014, hvor komiteen ber
om Nærings- og fiskeridepartementets vurdering av forslagene i Dokument
8:57 S (2013-2014). Jeg har vært i kontakt med Helse- og omsorgsdepartementet,
Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet i
forbindelse med utarbeidelse av svaret.
Produksjon av palmeolje har lenge vært og er fortsatt
en stor drivkraft bak avskoging i tropiske land, særlig i sørøst
Asia. Det er imidlertid mulig å produsere palmeolje på en bærekraftig
måte. Oljepalmen produserer relativt sett mye olje per hektar og
er derfor et mer arealeffektivt produkt enn de fleste alternative
matoljer.
I den siste tiden har en rekke selskaper, etter
press fra forbrukere og sivilsamfunns-organisasjoner, forpliktet
seg til å legge om sin drift. Jeg har opplysninger om at over 50
prosent av det internasjonale palmeoljemarkedet nå er underlagt
strenge interne bærekraftskriterier.
Det er viktig at selskapene selv innfører strenge kriterier
for bruk av palmeolje. Det første steget i å sikre at palmeoljen
som brukes, ikke har ført til avskoging eller ødeleggelse av torvmyr,
er sporbarhet i verdikjeden. Palmeolje er en viktig inntektskilde
for mange i land som Indonesia og Malaysia. Det er ikke palmeoljen
som produkt som skaper de negative miljøeffektene, men hvordan landareal
brukes som innsatsfaktor til produksjon. Selskaper bør derfor innføre
strenge bærekraftskrav for sin palmeolje og ha full sporbarhet,
slik at de kan vite at oljen ikke er produsert på torvmyr eller
nylig avskoget land.
Videre i dette dokumentet kommenterer jeg de fem
forslagene som fremmes:
1. Stortinget
ber regjeringen endre forskrift av merking mv. av næringsmidler,
vedlegg 1 slik at det tydelig skal fremgå at et produkt inneholder
palmeolje.
2. Stortinget ber regjeringen,
i forbindelse med innføring av nytt EU-regelverk, Forordning (EU)
nr. 1169/2011 om matinformasjon til forbrukere (matinformasjonsforordningen),
sørge for at merking gjøres på en slik måte at forbrukerne lett
kan identifisere produkter som inneholder palmeolje.
Forslag 1 og 2 kommenteres
under ett.
Regelverket om merking av næringsmidler er EØS-harmonisert.
Det innebærer at det er begrenset adgang til å gjøre nasjonale endringer
i regelverket. Det arbeides nå for å gjennomføre forordning (EU) nr.
1169/2011 (matinformasjonsforordningen) i norsk rett. Forordningen
regulerer alle former for matinformasjon, herunder merking av ferdigpakkede matvarer.
Det tas sikte på at det nye regelverket skal tre i kraft i Norge
samtidig som det trer i kraft i EU 13. desember 2014.
Det nye regelverket skal gjøre det enklere for
forbrukerne å lese og forstå hva matvarene inneholder. Det nye regelverket
krever flere opplysninger enn gjeldende regelverk, særlig om ingredienser,
næringsinnhold og opprinnelse. Etter det nye regelverket blir det
blant annet krav om at det skal angis i ingredienslisten for ferdigpakkede
næringsmidler hvilken type vegetabilsk olje eller fett produktet
inneholder, for eksempel palmeolje eller rapsolje. Matinformasjonen
skal være lett tilgjengelig for alle næringsmidler. Merkingen av
ferdigpakkede næringsmidler skal utformes tydelig og på en slik
måte at informasjonen er lett synlig, klart lesbar og innenfor minimumskrav
til skriftstørrelse.
3. Stortinget
ber regjeringen utforme et regelverk/forskrift som krever sporbarhet
for palmeolje som omsettes i Norge, der produsenter og leverandører
må oppgi informasjon om hvilke plantasjer oljen kommer fra og at
oljeproduksjonen ikke ødelegger regnskogen eller drives i konflikt
med menneskerettighetene.
Regelverket om sporbarhet i produksjonskjeden for
mat og innsatsmidler er EØS-harmonisert. Det innebærer at det er
begrenset adgang til å gjøre nasjonale endringer i regelverket.
I henhold til regelverket for sporbarhet skal alle aktører i produksjonskjeden for
mat og innsatsmidler ha oversikt over og kunne dokumentere hvem
de kjøper fra og hvem de selger til. Virksomheten avgjør selv hvordan
sporbarhet skal oppnås. Kravet til sporing ett trinn bakover og ett
trinn forover i verdikjeden følger av Norges forpliktelser i EØS-lovgivningen
på matområdet, jf. forordning (EF) nr 178/2000 (matlovsforordningen). Formålet
med dette generelle sporbarhetskravet er å sikre målrettet og presis
tilbaketrekning av næringsmidler og fôr som kan medføre helsefare,
og samtidig sikre både myndigheter og forbrukere nødvendig og presis
informasjon om det aktuelle produktet. Formålet er ikke å informere
forbruker om hvor et næringsmiddel eller fôr kommer fra.
De generelle merkekravene i matinformasjonsforordningen
(jf. kommentar til forslag 1 og 2) er i hovedsak en videreføring
av de kravene vi allerede har, men det er noen vesentlige endringer.
Det vil fortsatt være krav om å merke med opprinnelse, hvis utelatelse
av dette kan medføre at forbruker blir villedet (artikkel 26). Ytterligere
krav om opprinnelsesmerking er under utarbeidelse.
Valg av lovlig fettkilde for innblanding i fôr
er et ansvar for fôrprodusentene. Palmeolje er en slik lovlig fettkilde.
Norge har samme regelkrav for fôrvarer som andre europeiske land
gjennom EØS-avtalen. Dette gjelder også krav om merking. Innhold
av tilsatt vegetabilsk olje skal fremgå av merkingen.
Norge kan ikke stille egne juridiske krav til
utenlandske produsenter/leverandører om deres sporbarhet tilbake
til dyrkingssted/ plantasje. Et eventuelt nytt regelverk for en
slik sporing må harmoniseres ikke bare i EU-området, men også overfor
tredjeland. Det er imidlertid ikke noe i veien for at norske produsenter
som benytter palmeolje som innsatsvare, selv kan kreve opplysninger
om hvor palmeoljen kommer fra.
Jeg vil videre peke på at det allerede finnes
systemer som sikrer at det er mulig å kjøpe sporbar palmeolje. Medlemmene
i Roundtable on Sustainable Palm Oil (RSPO) har sammen laget en
sertifiseringsordning for palmeolje, som har samme navn (RSPO). Denne
er per i dag verdens mest kjente sertifiseringsordning for palmeolje.
Det finnes også andre sertifiseringsordninger for palmeolje, men
de er mindre betydningsfulle.
En bedrift som er medlem i RSPO kan få sertifisert
palmeoljen som den produserer. Nesten alle RSPO-medlemmer selger
både sertifisert og ikke-sertifisert palmeolje. Det finnes flere
grader av sertifisering, da RSPO har etablert flere ulike forsyningskjeder
for sertifisert palmeolje.Når palmeolje selges som Identity Preserved,
betyr det at den sertifiserte palmeoljen holdes separert fra ikke-sertifisert
palmeolje gjennom hele forsyningskjeden. I tillegg er den sporbar,
slik at kjøperen kan få vite hvilke plantasjer palmeoljen kommer
fra. Foreløpig finnes det svært lite IP-palmeolje på markedet. Det
er derfor viktig at bedriftene etterspør sporbar palmeolje.
Regelverket om offentlige anskaffelser omfatter lov
om offentlige anskaffelser med tilhørende forskrifter. Regelverket
er et prosedyreregelverk som regulerer anskaffelsesprosessen frem
til inngåelse av kontrakt om kjøp av varer, tjenester eller bygge-
og anleggsarbeider.
Regelverket har i mindre grad bestemmelser om innholdet
i kontrakten (”hva som skal kjøpes”), og om perioden etter kontraktssignering.
Det følger imidlertid av lov om offentlige anskaffelser § 6 at offentlige
oppdragsgivere, under planleggingen av den enkelte anskaffelse,
skal ta hensyn til livssykluskostnader, universell utforming og
miljømessige konsekvenser av anskaffelsen. Denne bestemmelsen pålegger
offentlige oppdragsgivere, på et overordnet nivå, å ta miljøhensyn
ved sine innkjøp.
Hvilke miljøhensyn oppdragsgivere skal ivareta, og
på hvilken måte, er i stor grad overlatt til den enkelte oppdragsgiver.
Oppdragsgiveren kan for eksempel stille ufravikelige krav til konkrete
miljøegenskaper ved varen eller tjenesten som skal kjøpes inn,
eller oppdragsgiver kan velge å tillegge miljøegenskaper
vekt ved rangering av tilbud. Reglene gir stor frihet til oppdragsgiverne
når det gjelder hvilke krav og kriterier for tildeling av kontrakten
de vil sette. Direktoratet for forvaltning og IKT, Difi, har i oppgave
å veilede offentlige oppdragsgivere om offentlige anskaffelser og
spre kunnskap om gode kjøp, også når det gjelder miljøaspektet ved
offentlige anskaffelser. Et eksempel på en offentlig oppdragsgiver som
har lagt vekt på å unngå palmeolje, er Sykehuset i Vestfold, som
har fjernet palmeolje fra all egenprodusert og innkjøpt mat (se
Miljørapport Helse Sør-Øst, 2012).
Jeg ser det ikke som hensiktsmessig å innføre mer
konkrete pålegg eller anbefalinger om å unngå bruk av palmeolje
i regelverket om offentlige anskaffelser. Det er flere grunner til
dette. For det første er det allerede mange ønsker om at ulike gode
formål, til dels motstridende, skal hensyntas i dette regelverket.
Dersom alle hensynene skulle tas inn i regelverket, vil de i stor
grad utligne hverandre, og konsekvensen blir at ingen av hensynene
blir særlig vektlagt. Det tilsier at det må være en høy terskel
for å bruke anskaffelsesreglene til å oppnå andre mål enn de som
er formålet med regelverket.
Anskaffelsesreglene kritiseres i tillegg av
mange for å være for kompliserte. Regjeringen er opptatt av forenkling,
herunder også forenkling av anskaffelsesreglene. Skal ulike gode
hensikter hensyntas i regelverket, vil det føre til et enda mer
omfattende og komplisert anskaffelsesregelverk.
For øvrig viser jeg til at EU, i utformingen
av de nye direktivene om offentlige anskaffelser, har tatt et standpunkt
om at anskaffelsesregelverket skal legge til rette for at offentlige
oppdragsgivere kan vektlegge ulike hensyn til miljø, innovasjon,
sosiale forhold m.v., men at reglene skal inneholde få obligatoriske krav
når det gjelder hvordan slike hensyn skal ivaretas. Dermed er det
opp til oppdragsgiver å ta stilling til hva de vil tillegge vekt
ved sine innkjøp.
Indonesia og Malaysia er de største produsenter av
palmeolje i verden. Nyetableringer av palmeoljeplantasjer forårsaker
betydelig avskoging av naturskog i Indonesia. Flatehogst, drenering
og brenning av karbonrike torvmyrer for anlegging av plantasjer står
for halvparten av klimagassutslippene i Indonesia, som er betydelige
i global sammenheng.
Palmeolje finnes i forskjellige former, både
som rå olje, faste fraksjoner og annet (bl.a. palmekjerneolje),
og er innsatsfaktor i en hel rekke andre varer som er vanlige i
norske husholdninger (margarin, kjeks, babygrøt, såpe, frokostblandinger
ol). I tillegg produseres det biodrivstoff av palmeolje. Det meste av
palmeoljen som importeres til Norge importeres ikke direkte fra
de store palmeoljeprodusentlandene (Indonesia og Malaysia), men
fra EU-land (se vedlagt statistikk). Europeisk næringsmiddelindustri
vil ha kortest mulig logistikk og varen kjøpes derfor ikke direkte
fra produsentlandene. Råolje eksporteres til EU for rensing, luktfjerning
og sluttraffinering, for eksempel i Sverige. Fordi oljen eksporteres
rå til EU-land og så raffineres, har det som er importert fra Sverige
eller andre europeiske land, høyst sannsynlig EØS-opprinnelse.
På denne bakgrunn kan det være krevende å få oversikt
over hvilke land palmeoljen vi importerer, er produsert i, og dermed
også vanskeliggjøre en kartlegging av hvordan handel med disse varene
påvirker økosystemer i andre land.
Oslo, i næringskomiteen, den 5. juni 2014
Geir Pollestad
|
Else-May Botten
|
leder
|
ordfører
|