Sjøfartsdirektoratet er et forvaltningsorgan
underlagt Nærings- og handelsdepartementet med myndighetsansvar
overfor norskregistrerte skip og utenlandske skip som anløper norske
havner. Sjøfartsdirektoratets overordnede mål er å oppnå høy sikkerhet
for liv, helse, fartøy og miljø.
Sjøfartsdirektoratet søkte ved brev 9. januar 2008
Nærings- og handelsdepartementet om at det settes av 50 mill. kroner
for budsjettåret 2008, og at det videreføres i rammen for 2009. De
omsøkte midler er tenkt benyttet til kjøp av tjenester fra klasseselskap/delegere
ut en del fartøy for å avlaste den totale arbeidsmengden, innleie
av ekstern kompetanse for å bistå med rekruttering og til å heve
lønnsnivået for å rekruttere og beholde personell, spesielt maritim/teknisk
kompetanse. I søknaden fremkom det at ledelsen, dersom Sjøfartsdirektoratet
ikke får tilført økte rammer for 2008 og 2009, ser svært alvorlig
på situasjonen.
Statsråd Dag Terje Andersen i Nærings- og handelsdepartementet
gav i brev av 14. mars 2008 til Stortingets presidentskap, som svar
på skriftlig spørsmål fra Rolf Jarle Brøske (H) i Dokument nr. 15,
spørsmål nr. 807 (2007–2008), uttrykk for at det er departementets
vurdering at personellsituasjonen per i dag ikke representerer en
sikkerhetsrisiko. Det ble videre gitt uttrykk for at Sjøfartsdirektoratet
vil kjøpe enkelte tjenester av klasseselskapene for å avhjelpe situasjonen,
at Nærings- og handelsdepartementet har en løpende dialog med Sjøfartsdirektoratet og
at det i samarbeid med direktoratet vurderer behovet for ytterligere
tiltak.
Sjøfartsdirektoratet står overfor store utfordringer,
knyttet til eget arbeidsmiljø, evnen til å gjøre jobben med å få
"skip til å seile" og dermed løse sin rolle i norsk skipsindustri,
men også overfor sitt ansvar for sikkerheten på sjøen. Situasjonen med
høy turnover, mange ledige stillinger og økt arbeidsmengde er etter
forslagsstillernes mening så bekymringsfull at det snarest bør gjøres
grep for å utrede mulige løsninger for å få rettet på situasjonen.
Det bør på bakgrunn av den foreliggende situasjon
som Sjøfartsdirektoratet delvis selv har formidlet, foretas en gjennomgang
av direktoratets arbeidsoppgaver og organisering. Forslagsstillerne
mener at det i den forbindelse bør vurderes om en alternativ organiseringsform
kan være hensiktsmessig. Forslagsstillerne mener det også bør gjennomgås
om det er behov for strakstiltak med hensyn til økonomiske ressurser,
innkjøp av eksterne tjenester og organisatoriske endringer.
Følgende forslag fremmes i dokumentet:
"Stortinget ber Regjeringen innen 1. juli 2008 foreta
en gjennomgang av Sjøfartsdirektoratets virksomhet og legge dette
frem for Stortinget med forslag til endringer og tiltak som kan
sikre at direktoratets virksomhet drives på en tilfredsstillende
måte med hensyn til sikkerhet for liv, helse, fartøy og miljø."
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunvor Eldegard, Sigrun Eng, Steinar Gullvåg, Sigvald Oppebøen Hansen
og Arne L. Haugen, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr,
Kåre Fostervold og Øyvind Korsberg, fra Høyre, Torbjørn Hansen og
Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan,
fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn, fra Senterpartiet,
lederen Ola Borten Moe, og fra Venstre, Leif Helge Kongshaug,
viser til brev fra Nærings- og handelsdepartementet av 8. mai 2008
(vedlagt), skriftlig redegjørelse vedlagt og møte med Sjøfartsdirektoratet
19. mai 2008, og brev fra Norges Rederiforbund av 6. mai 2008 vedlagt
i sakens anledning. Komiteen viser også til forslaget
til Revidert nasjonalbudsjett for 2008, jf. St.prp nr. 59 (2007–2008)
der Regjeringen foreslår å øke driftsbevilgningen til Sjøfartsdirektoratet
med ytterligere 28 mill. kroner for å avhjelpe personell- og ressurssituasjonen
i direktoratet.
Komiteen viser til at flyttingen
av Sjøfartsdirektoratet til Haugesund har vært krevende i forhold
til nyrekruttering og bemanning.
Komiteen viser til at ved utgangen
av april har direktoratet 30 ubesatte stillinger. De ledige stillingene
er hovedsakelig innenfor områdene teknisk og maritim kompetanse. Komiteen har notert
seg at Nærings- og Handelsdepartementet har gitt Sjøfartsdirektoratet
mandat til å kjøpe tjenester fra klasseselskapene for å møte dagens sertifiseringsbehov. Komiteen er
tilfreds med at det treffes ekstraordinære tiltak for å sikre at alle
skip skal kunne få sine nødvendige sertifikater i en tid med svært
stor nybyggingsaktivitet ved norske verft.
Komiteen konstaterer at departementet,
Sjøfartsdirektoratet og Rederiforbundet advarer mot opprettelsen
av et eget sjøfartstilsyn som skal overta deler av Sjøfartsdirektoratets
tilsynsvirksomhet eller at det gjøres andre vesentlige organisatoriske
endringer som vil føre til ytterligere oppsplitting av direktoratets
virksomhet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, kan ikke
se at det er grunnlag for forslagsstillernes påstand om at Sjøfartsdirektoratet
har "store utfordringer knyttet til sitt arbeidsmiljø". Sjøfartsdirektoratets
arbeidsmiljøundersøkelse viser tvert om at det er mange positive
sider ved direktoratets arbeidsmiljø. Men det er også områder det
må arbeides videre med. Sykefraværet var ved utløpet av 2007 nede
i 4,19 pst.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg
at Sjøfartsdirektoratet tok opp sin ressurssituasjon med departementet
i desember 2007, etter at St.prp. nr. 1 (2007–2008) var framlagt.
Direktoratet la fram ytterligere informasjon i brev av 9. januar
2008, og flertallet er tilfreds med at Regjeringen
gjennom forslag til økte bevilgninger over Revidert nasjonal budsjett
for 2008, bidrar til en løsning for direktoratet allerede inneværende
år.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, kan ikke
se at det foreligger noe saklig grunnlag for ytterligere gjennomgang
av Sjøfartsdirektoratets virksomhet. Snarere bør direktoratet nå
få ro til å bygge opp sin nye organisasjon og skaffe seg nødvendig
kompetanse.
Flertallet foreslår at forslaget
fra representantene Torbjørn Hansen, Øyvind Halleraker, Finn Martin
Vallersnes og Elisabeth R. Nørve avvises.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at det i Representantforslag nr. 90 (2007–2008)
ble fremhevet at kystnasjonen Norge trenger et robust og tillitvekkende
sjøfartsdirektorat. Det ble vist til at Sjøfartsdirektoratet 9. januar
2008 søkte Nærings- og handelsdepartementet om at det settes av
50 mill. kroner for budsjettåret 2008, og at det videreføres i rammen
for 2009. De omsøkte midlene er tenkt benyttet til kjøp av tjenester
fra klasseselskap/delegere ut en del fartøy for å avlaste den totale
arbeidsmengden, innleie av ekstern kompetanse for å bistå med rekruttering
og til å heve lønnsnivået for å rekruttere og beholde personell,
spesielt maritim/teknisk kompetanse. Det fremkom i søknaden at ledelsen,
dersom Sjøfartsdirektoratet ikke får tilført økte rammer for 2008
og 2009, ser svært alvorlig på situasjonen. I brev av 14. februar
2008 opplyste direktoratet om 38 ledige/ubesatte stillinger, samt
at 19 personer ikke får tilbud om fortsatt pendling med den følge
at disse stillingene må rekrutteres i 2008. Statsråd Dag Terje Andersen
gav i brev av 14. mars 2008, som svar på skriftlig spørsmål fra
Rolf Jarle Brøske (H) i Dokument nr. 15, spørsmål nr. 807 (2007–2008),
uttrykk for at det er departementets vurdering at personellsituasjonen
per i dag ikke representerer en sikkerhetsrisiko. Dagbladet kunne
29. mars 2008 rapportere om forhold som gav grunnlag for å sette
spørsmålstegn ved sikkerheten om bord på fartøyene, og at flere
eksperter uttalte seg kritisk til måten Sjøfartsdirektoratet ivaretar
sikkerheten på i forbindelse med seilingstillatelse. I Dagbladet
30. mars 2008 uttalte statssekretær i Nærings- og handelsdepartementet
Øyvind Slåke at de ser alvorlig på situasjonen.
Disse medlemmer viser til at
forslagsstillerne i Dokument nr. 8:90 (2007–2008) gav uttrykk for
at "Sjøfartsdirektoratet står overfor store utfordringer, knyttet
til eget arbeidsmiljø, evnen til å gjøre jobben med å få "skip til
å seile" og dermed løse sin rolle i norsk skipsindustri, men også
overfor sitt ansvar for sikkerheten på sjøen." Disse medlemmer viser
i denne forbindelse til at Sjøfartsdirektoratet i brev til Nærings-
og handelsdepartementet av 9. januar 2008 viste til at risikoen
for at direktoratets saksbehandlere gjør feil, enten som følge av
kompetansemangel eller høyt arbeidspress, er stor og vil bli større. Disse
medlemmer mener utfordringer med en rekke ubesatte stillinger,
høyt arbeidspress og kompetansemangel i arbeidsstokken er utfordringer
som også har konsekvenser for arbeidsmiljøet til de ansatte. På
denne bakgrunn er det positivt at sykefraværet i Sjøfartsdirektoratet
ved utløpet av 2007 var nede i 4,19 pst.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til behandlingen av St.meld. nr. 17 (2002–2003) om flytting av statlige
tilsyn, jf. Innst. S. nr. 222 (2002–2003), der Fremskrittspartiet
stemte imot forslaget om å flytte Sjøfartsdirektoratet fra Oslo
til Haugesund. Disse medlemmer viser til at det ved avgjørelsen
av flyttespørsmålet forelå solid dokumentasjon fra både rederinæringen
og de ansattes representanter som talte imot flytting av Sjøfartsdirektoratet. Disse
medlemmer viser til at et av hovedargumentene for flytting
var rent distriktspolitiske hensyn, og disse medlemmer mener
at man i denne prosessen la for liten vekt på konsekvenser som økt
avstand til samarbeidende parter og dem det skal føres tilsyn med.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innen 1. oktober 2008
foreta en gjennomgang av Sjøfartsdirektoratets virksomhet og legge
dette frem for Stortinget med forslag til endringer og tiltak som
kan sikre at direktoratets virksomhet drives på en tilfredsstillende
måte med hensyn til sikkerhet for liv, helse, fartøy og miljø."
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
ikke er grunnlag for å peke på flyttingen som den eneste årsaken
til utfordringene i Sjøfartsdirektoratet.
Disse medlemmer mener det er
betenkelig at de store utfordringene i Sjøfartsdirektoratet ikke ble
beskrevet i omtalen av Sjøfartsdirektoratets virksomhet i St.prp.
nr. 1 (2007–2008).
Disse medlemmer viser til at
næringskomiteen i forbindelse med behandlingen av forslaget har
fått en gjennomgang av situasjonen i Sjøfartsdirektoratet i form
av en høring i komiteen og skriftlig informasjon fra direktoratet,
og at virksomheten i Sjøfartsdirektoratet også vil bli gjennomgått
i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for
2008. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen
vil følge situasjonen i Sjøfartsdirektoratet tett i tiden fremover. Disse
medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"Representantforslag nr. 90 (2007–2008) fra stortingsrepresentantene
Torbjørn Hansen, Øyvind Halleraker, Finn Martin Vallersnes og Elisabeth
Røbekk Nørve om virksomheten i Sjøfartsdirektoratet vedlegges protokollen."
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen innen 1. oktober 2008
foreta en gjennomgang av Sjøfartsdirektoratets virksomhet og legge
dette frem for Stortinget med forslag til endringer og tiltak som
kan sikre at direktoratets virksomhet drives på en tilfredsstillende
måte med hensyn til sikkerhet for liv, helse, fartøy og miljø.
Forslag fra Høyre:
Forslag 2
Dokument nr. 8:90 (2007–2008) – om representantforslag
fra stortingsrepresentantene Torbjørn Hansen, Øyvind Halleraker,
Finn Martin Vallersnes og Elisabeth Røbekk Nørve om virksomheten
i Sjøfartsdirektoratet vedlegges protokollen.
Komiteens tilråding fremmes av samtlige av komiteens
medlemmer unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget, og rår Stortinget
til å fatte følgende
vedtak:
Dokument nr. 8:90 (2007–2008) – om representantforslag
fra stortingsrepresentantene Torbjørn Hansen, Øyvind Halleraker,
Finn Martin Vallersnes og Elisabeth Røbekk Nørve om virksomheten
i Sjøfartsdirektoratet – vedtas ikke.
Jeg viser til brev av 24. april 2008 hvor det
bes om Nærings- og handelsdepartementets vurdering av forslaget
i Dokument nr. 8:90 (2007-2008) om virksomheten i Sjøfartsdirektoratet.
Stortinget vedtok i 2003 å flytte Sjøfartsdirektoratets
hovedkontor fra Oslo til Haugesund. Fra 1. november 2006 etablerte
Sjøfartsdirektoratet sitt nye hovedkontor i Haugesund. I etterkant
av flyttevedtaket ble det inngått egne avtaler med nøkkelpersonell
som et virkemiddel for å sikre at sentrale medarbeidere ble i direktoratet
i den kritiske fasen, og bidro til opplæring av nye medarbeidere.
I tillegg ble det fra høsten 2004 tilsatt 20 nye medarbeidere i
Haugesund. Dette var i tråd med St.meld.nr. 17 for 2002-2003 hvor
det fremgikk at det skulle tilsettes tilsvarende antall nye medarbeidere
for opplæring i 2005 og 2006.
Flyttingen av direktoratet til Haugesund har
gitt store utfordringer med å finne tiltak for å sikre rekruttering
og kompetanse slik at oppgavene kan løses på en god måte. Det har
i tillegg oppstått en spesielt krevende situasjon på bakgrunn av
stor skipsbyggingsaktivitet, noe som har ført til økt arbeidsmengde
også i direktoratet. Videre innebærer det stramme arbeidsmarkedet
økte utfordringer knyttet til å rekruttere og beholde ansatte. For
å avhjelpe situasjonen vil Sjøfartsdirektoratet kjøpe enkelte tjenester
av klasseselskapene. Dette vil frigjøre ressurser og avlaste den
totale arbeidsmengden.
Nærings- og handelsdepartementet har helt siden flyttevedtaket
fulgt prosessen tett, og det ble bl.a. etablert hyppige kontaktmøter
med direktoratet. I en fase av prosessen ble slike møter holdt ukentlig.
I forhold til mål i departementets tildelingsbrev ble
disse i hovedsak oppnådd under hele flytteprosessen.
Statsråden informerte i brev til Stortinget 14. februar
2008 om situasjonen i direktoratet.
"På grunnlag av informasjon fra Sjøfartsdirektoratet
er det departementets vurdering at personellsituasjonen per i dag
ikke representerer en sikkerhetsrisiko. For å avhjelpe situasjonen
vil Sjøfartsdirektoratet kjøpe enkelte tjenester av klasseselskapene.
Dette vil frigjøre ressurser og avlaste den totale arbeidsmengden.
Nærings- og handelsdepartementet har en løpende dialog med Sjøfartsdirektoratet
og vurderer i samarbeid med direktoratet behovet for ytterligere
tiltak."
I dok. nr. 8 forslaget er en artikkel i Dagbladet brukt
for å illustrere hvor alvorlig situasjonen er i direktoratet. Sjøfartsdirektoratet
har redegjort for saken i brev av 31. mars 2008 til departementet.
I brevet fremgår det blant annet at direktoratets bruk av midlertidige
sertifikater ikke svekker sikkerheten. Sjøfartsdirektoratet utsteder
ikke sertifikater, permanente eller midlertidige, til skip som ikke
er trygge for passasjerer og mannskap. Det understrekes at utstedelse
av midlertidige sertifikater ikke har medført svekket sikkerhet
for mannskap og passasjerer.
Sjøfartsdirektoratets flaggstatssertifisering
av norske skip er underlagt løpende globalt og regionalt tilsyn.
Fremmede stater gjennomfører kontroll av Sjøfartsdirektoratets flaggstatssertifisering
ved gjennomføring av havnestatskontroll hjemlet i internasjonale
konvensjoner, EU-direktiv om havnestatskontroll og regionale avtaler
om gjennomføring av havnestatskontroll etter internasjonale konvensjoner,
herunder Paris Memorandum of Understanding (Paris MOU). Norsk flagget
flåte bestod i 2007 av totalt 3414 kontrollpliktige fartøy (2808
NOR/606 NIS). I 2007 ble det under Paris MOU gjennomført kontroller
av 858 fartøy som var flaggstatssertifisert av Sjøfartsdirektoratet.
I henhold til EUs direktiv om havnestatskontroll og
Paris MoU utgir disse regimene årlig liste som kategoriserer kontrollert
flåte etter standarden på sertifiserte skip i svart, grå og hvitliste. Hvitlisten
omfatter de beste skipene. I likhet med tidligere år lå norsk flåte
på hvitlisten under Paris MoU i 2007.
Jeg gjør videre oppmerksom på at fra 1. juli
2008 vil undersøkelser av ulykker innen sjøtransport ligge under
Statens havarikommisjon for transport, som er en faglig uavhengig
undersøkelsesmyndighet. Formålet er å kartlegge forhold av betydning
for å forebygge nye ulykker og alvorlige hendelser, og for å bedre
sjøsikkerheten generelt.
Havnestatskontrollen av norske skip i utlandet og
etablering av en uavhengig undersøkelsesmyndighet for undersøkelser
av ulykker innen sjøtransport innebærer uavhengig kontroll av Sjøfartsdirektoratets
virksomhet. I tillegg gjennomførte FNs sjøfartsorganisasjon IMO
høsten 2007 en flaggstatsrevisjon (Flag State Audit) uten merknader
til direktoratets virksomhet. Riksrevisjon har signalisert at de
i løpet av 2008 vil starte opp en forvaltningsrevisjon av Sjøfartsdirektoratet.
Etablering av ytterligere et tilsyn synes ikke å være formålstjenlig.
Jeg viser også til at opprettelse av denne type
tilsyn heller ikke ble foreslått i St.meld. nr. 17 (2002-2003) Om
statlige tilsyn.
Nærings- og handelsdepartementet har en løpende
dialog med Sjøfartsdirektoratet og vurderer i samarbeid med direktoratet
behovet for ytterligere tiltak.
Norges Rederiforbund viser til forslag fra stortingsrepresentantene Torbjørn Hansen, Øyvind Halleraker, Finn Martin Vallersnes og Elisabeth R. Nørve om virksomheten i Sjøfartsdirektoratet. Vi ønsker med dette å gi våre kommentarer til forslaget.
Rederiforbundet organiserer rederier med skip i utenriksfart og maritime offshore entreprenører. Norge er verdens femte største skipsfartsnasjon, og vi er anerkjent internasjonalt for å drive kvalitetsskipsfart. Som næring ønsker vi at kvalitet skal være et konkurransemessig fortrinn i markedet. For norsk skipsfart er det derfor avgjørende å ha et Sjøfartsdirektorat som driver sine tilsynsoppgaver på en streng og profesjonell måte og som er pådriver nasjonalt og internasjonalt for en offensiv regelverksutvikling på det maritime området. Kompetansen Sjøfartsdirektoratet har for å gjøre dette, er en viktig del av norsk skipsfarts internasjonale konkurranseposisjon.
Sjøfartsdirektoratets overordnede mål er å oppnå høy sikkerhet for liv, helse, fartøy og miljøet til sjøs, og direktoratets visjon er å være den ledende sjøfartsadministrasjonen i verden. Etter at Sjøfartsdirektoratet ble flyttet til Haugesund i 2005 har Rederiforbundet vært bekymret over bemanningssituasjonen i direktoratet.
Sjøfartsdirektoratet hadde per 14. februar 2008 totalt 38 ubesatte stillinger. I tillegg er det totalt 19 av de som til nå har pendlet som ikke får tilbud om fortsatt pendling og dermed må erstattes i 2008. Potensielt er det dermed nærmere 60 stillinger som må besettes i et stramt arbeidsmarked. Dersom stillingene forblir ubesatte er det åpenbart at dette vil gå utover saksbehandlingen, og i første omgang i form av lengre saksbehandlingstid. Sett fra næringens ståsted er dette bekymringsfullt. I tillegg er vi bekymret for hvordan bemanningsproblemene vil gå utover servicenivå, kvalitet og tilgjengelighet for en næring som i høyeste grad er internasjonal og opererer døgnkontinuerlig.
Før direktoratet ble flyttet til Haugesund viste en rapport fra Det Norske Veritas (2003) at direktoratets kapasitet ville kunne bli svekket i en lang overgangsperiode, fordi det var forventet at et stort antall ansatte ikke ville være med på flyttingen og dels fordi det krever betydelig kapasitet å lære opp nytt personell. Rapporten konkluderte med at direktoratets arbeidskapasitet de nærmeste 5 årene etter flyttingen ville ligge på 70 % av normalen. Rapporten spådde videre at kapasiteten ville gå helt ned i 40 % de første 6 månedene etter selve flyttingen.
Kapasiteten til Sjøfartsdirektoratet er forsøkt opprettholdt ved å iverksette tiltak, for eksempel pendleravtaler for nøkkelpersoner. Samtidig har dagens arbeidsmarked bidratt til å gjøre det vanskeligere å rekruttere personell til ubesatte stillinger. Selv om det var vanskelig å forutse dagens arbeidsmarked da flyttingen ble vedtatt, er det riktig å si at det vi nå ser i stor grad er en forventet utvikling.
Forslagsstillerne har rett når de hevder det er viktig at Norge trenger et robust og tillitsvekkende Sjøfartsdirektorat, ikke bare som kystnasjon som forslagsstillerne påpeker, men også som sjøfartsnasjon. Det er derfor viktig at man nå ser på hvilke tiltak som kan iverksettes for å bedre situasjonen både på kort og på lengre sikt. Etter Rederiforbundets oppfatning er det for tidlig å konkludere med om en oppdeling av Sjøfartsdirektoratet der en del av dagens direktorat overføres til et eget sjøfartstilsyn, vil avhjelpe den nåværende mer prekære situasjonen. Det vil ikke, slik vi ser det, hjelpe direktoratet som allerede er sterkt preget av flyttingen, å gå gjennom ytterligere omfattende endringer slik en oppsplitting vil innebære. Vi vil imidlertid ikke motsette oss at dette er et av flere tiltak som utredes, og det er da viktig at økonomiske, praktiske og personellmessige konsekvenser av en slik oppsplitting blir kartlagt.
Rederiforbundet er for øvrig ikke enig i at det som forslagsstillerne omtaler som "rolleblanding" er negativt. Kontakt mellom den delen av Sjøfartsdirektoratet som i dag utfører overordnet tilsyn arbeider med strategisk sikkerhet, internasjonale regler og tegningskontroll osv., og den delen som utfører inspeksjoner er svært viktig av hensyn til utveksling av informasjon og kompetanse mellom disse to hovedgrenene av direktoratet.
Dersom Næringskomiteen og/eller sakens ordfører har spørsmål til dette eller ønsker å drøfte saken nærmere, er dere velkommen til å ta kontakt med oss.
Det vises til Dok 8:90 (2007-20008) fra storingsrepresentantene
Torbjørn Hansen, Øyvind Halleraker, Finn Martin Vallersnes og Elisabeth R.
Nørve om Sjøfartsdirektoratets virksomhet.
Sjøfartsdirektoratets hovedkontor flyttet fra Oslo
til Haugesund 1. november 2006. Samtidig gjennomførte direktoratet
en omfattende omorganisering. Bakgrunnen for de omfattende organisasjonsendringene
var en bestilling fra Bondevik II- regjeringen v/ Nærings- og handelsdepartementet
sommeren 2005, hvor det ble forventet at direktoratet etter flytting
til Haugesund skulle fremstå som et moderne og effektivt direktoratet
som skulle operere med en lavere ressursramme enn det hadde i Oslo.
Som et resultat av dette ble det i samråd med NHD besluttet å innhente
ekstern bistand som skulle gjennomgå organisasjonen og komme med forslag
til tiltak. Etter konkurranse ble konsulentfirmaet DNV Maritime
Solutions valgt. Totalt ble det satt av om lag 2 millioner kroner
for å gjennomføre analysen av direktoratet. Det ble også etablert
styringsgruppe med deltakelse fra NHD og Sdir. I april 2006 leverte
DNV en rapport om alternativt tjenestespekter og organisering av
Sjøfartsdirektoratet.
Konklusjonen i den omfattende rapporten var følgende:
Sjøfartsdirektoratets visjon
er å være den beste administrasjonen i verden. Målet er å basere
operativ virksomhet på overordnet kontroll. Denne rapporten viser
at det inkluderer å øke ressurser til regelutvikling, etablere et
system for monitorering av den totale flåten, og forbedre kontrollen
med delegerte aktører. Overordnet kontroll er ikke et substitutt
for dagens kontroll metode, men består av en kombinasjon av helhetsvurderinger
av tiltakenes (reglenes) samlede effekt, revisjoner, kontroll med
delegert myndighet og detaljert inspeksjon (uanmeldte tilsyn)
Kapasitet og ressurser
kan overføres fra operative godkjenningsaktiviteter i fagavdelingene. Aktiviteter
som anbefales å tjenesteutsette er fartøysgodkjenning, autorisasjon
av sjømannsleger, utstedelse av slepetillatelse, og utstedelse av
ID-bevis og målebrev for fritidsfartøy. Det manuelle arbeidet i
forbindelse med båtførerprøven bør også settes ut. Opp til omtrent 25
årsverk kan overføres fra operativ godkjenning til nye aktiviteter
for overordnet kontroll.
En overgang til overordnet
kontroll må skje gradvis, og DNV fraråder å tjenesteutsette disse aktivitetene
før et minimum av systemer for alternativ bygging av kompetanse
er på plass. Det bør snarest mulig etableres et kompetansestyringssystem
for alle ansatte for å sikre måling, vedlikehold og stadig forbedring
av de ansattes ytelse og kompetanse, inkludert både akademisk og
praktisk erfaring. Det er også anbefalt å etablere en trainee ordning
der nyansatte blant annet får en periode hos eksterne aktører, i
Departementet, samt i inspeksjonsavdelingen.
Aktivitetene som ikke anbefales
å tjenesteutsette er naturlige myndighetsoppgaver eller er viktige aktiviteter
i den overordnede kontrollen. Disse er: Personsertifisering, revisjon
av skoler, revisjon av delegerte aktører, foretak, AETAT, og utenriksstasjoner,
utstedelse av bemanningsoppgaver, og verifikasjon av flytende innretninger. Oppgaver
som dispensasjoner, prinsippavgjørelser, godkjenning av alternativt
design og ekvivalensanalyser bør også beholdes.
Det er et potensial for
effektivisering av aktiviteter som beholdes i direktoratet. Forbedringspotensialet
er spesielt knyttet til økt elektronisk saksbehandling av for eksempel
personsertifikater og bemanningsoppgaver. Slike oppgaver forutsetter
elektronisk samhandling med brukerne.
For å drive overordnet
kontroll på en effektiv måte anbefales det å opprette en egen avdeling for
koordinering av regelverksarbeid, en egen avdeling for monitorering
av den totale sikkerheten, og en egen avdeling for oppfølging av delegerte
aktører. Det er også anbefalt å fremheve den tekniske kompetansen
ved å lage en egen teknisk ledergruppe på nivå med lederne for fartøysavdelingene
og sjømannsavdelingen. De tekniske ressursene bør brukes på tvers
over fartøysavdelingene, samt delta i blant annet regelverksarbeid
og analysearbeid.
Det er kritisk at Sjøfartsdirektoratet
fortsetter arbeidet med å forankre en felles forståelse for overordnet
kontroll i hele organisasjonen og i Departementet. Forankring og
forståelse, tilstrekkelige ressurser og god tidsplanlegging av endringsaktiviteter
er avgjørende for et vellykket arbeid videre med overgangen til
overordnet kontroll.
Fra rapporten ble avlevert i april 2006, og
fram til gjennomført flytting til Haugesund i november 2006, jobbet
direktoratet aktivt for å følge opp DNV-rapporten og tilpasning
til ny skipssikkerhetslov. I denne perioden hadde også direktoratet
et høyt og ressurskrevende fokus på den fysiske flyttingen, virkemiddelhåndtering for
personell som ble omfattet av flyttingen, nyrekuttering m.v
Etter et omfattende arbeid i hele 2006 flyttet direktoratet
inn i nytt bygg i Haugesund 1.11.2006. Direktoratet hadde da på
plass en helt ny organisasjonsmodell basert på anbefalingene fra
DNV og egne vurderinger. Direktoratet nedbemannet også til 202 stillinger
ved det nye hovedkontoret mot 230 i Oslo.
Årsverk pr. mai
2008 | |
Antall årsverk
i Sjøfartsdirektoratet: | 308 ( + 13 prosjekt/bortsettingsarkiv) |
Antall årsverk
ved hovedkontoret: | 202 |
Antall årsverk
fordelt på 19 stasjoner langs kysten: | 103 |
Velferdsstasjonene
i utlandet | 3 |
Bortsettingsarkiv i Oslo –
prosjek | ( 13) |
Direktoratet har siden flyttevedtaket vært i
en kritisk og til dels unormal driftssituasjon. Det har vært satt
i gang flere tiltak for å utdanne, rekruttere, beholde medarbeidere
i tiden både før og etter flyttingen til Haugesund. Den første DNV-rapporten
i forbindelse med flyttevedtaket, viste at direktoratet ville komme
i en vanskelig situasjon som ville vare i noen år. Den gjorde det
klart at Sjøfartsdirektoratet ble flyttet til en region som hadde
stor kompetanse innen det maritime, men samtidig ble det gjort oppmerksom
på at kompetansen var etterspurt og til høyt lønnsnivå.
Den fysiske flyttingen av direktoratet til Haugesund
har vært vellykket, men flyttingen medførte en omfattende avgang
av erfarent personell og dermed nyrekruttering og opplæring. Direktoratet
har siden flyttingen til Haugesund vært nødt til å bygge opp en
helt ny organisasjon. Samtidig har direktoratet hatt over 50 ansatte/nøkkelpersoner
som har pendlet fra Oslo til Haugesund. Mange av disse har valgt
å slutte og flere har gitt signaler om at de ikke lenger vil pendle.
I perioden 2005 til 2008 har de økonomiske konjunkturene,
spesielt innen maritim sektor og ikke minst vestlandsregionen –
herunder Haugesund og Haugalandet, bidratt til et meget stramt arbeidsmarked.
For å illustrere dette hadde direktoratet i januar 2006 1.300 søkere
til 29 stillinger mot 28 søkere til 5 stillinger i mai 2008. Selv
om vi har søkere til stillinger, takker de ofte nei pga. lønnsvilkårene
vi tilbyr. Det er også vanskeligere å få søkere med høy utdanning
og ønsket erfaring. I 2005 hadde direktoratet ikke problemer med
å rekruttere til stasjonene/ytre etat. I dag er situasjonen tilnærmet
like vanskelig for de fleste stasjonene som ved hovedkontoret. Utfordringene
er størst ved stasjon Oslo, Stavanger, Haugesund, Bergen og Ålesund.
Status for ledige stillinger | |
Pr. 31.12.2006: | 16 |
Pr. 30.06.2007: | 29 |
Pr. 31.12.2007: | 31 |
Pr. 14.02.2008: | 38 |
Pr. 30.04.2008: | 30 |
Pr. 14.05.2008: | 25 |
Direktoratet har i tillegg hatt en høy turnover, særlig
innenfor konkurranseutsatte stillinger som ingeniører, nautikere
og maskinister. For å illustrere turnoveren kan det nevnes at i
2007 ble det lyst ut 92 stillinger og 101 i 2006. De ledige stillingene
er i hovedsak innenfor teknisk maritim kompetanse. Direktoratet
har i liten grad ledige stillinger blant jurister og andre administrative
stillinger/støttefunksjoner.
Siden sommeren 2004 har Sjøfartsdirektoratet gjennomført
en rekke tiltak for å rekruttere og beholde medarbeidere. Blant
tiltakene kan nevnes:
Egen opplæringsordning
Traineeordning – hentet 10 svenske ingeniører
Rekrutteringstiltak mot Portugal i samarbeid med
NAV
Deltakelse på en rekke rekrutteringsmesser
Oppsøkt høyskoler/universitet
Utplassering NTNU studenter
Bonus til egne ansatte som skaffer nytilsatte
Deltakelse i felles rekrutteringsprosjekt
i Haugesund regionen sammen med kommunene, andre off. etater og
private næringsliv
Spisset profileringsfokus mot rekruttering, herunder
våre nettsider
Bistand fra rekrutteringsbyrå
Omfattende ledelsesutviklings program
Utvidelse av pendlerordning – dekning av
reise/hybel
Aktivt interne arbeidsmiljøtiltak, herunder
sosiale tiltak
Kompetansetiltak internt
Arbeidsgiver har skutt inn ekstra midler
til lokale lønnsforhandlinger
I Dok 8:90 er det opplyst at NHD og direktoratet hadde
en tett dialog gjennom flytteprosessen. Direktoratet støtter denne
uttalelsen. Gjennom hele flytteprosessen var det en svært tett og
god dialog basert på en løpende risikovurdering av de løpende utfordringene
knyttet opp mot at "skip skulle seile" og flytterelaterte risiki.
Det er videre i Dok 8:90 forslaget hevdet at
Sjøfartsdirektoratet ikke har meldt om organisatoriske eller ressursmessige
utfordringer som kan ha konsekvenser for virksomheten. Dette er Sjøfartsdirektoratet
ikke enig i. Gjennom hele flytteprosessen ble det gjennom styringsdialogen
mellom Sjøfartsdirektoratet og NHD tatt opp ulike utfordringer knyttet
til gjennomføring av flyttingen og omstillingen. Til informasjon kan
nevnes at de på ulike nivå mellom Sjøfartsdirektoratet og NHD var
møter både ukentlig, månedlig, kvartal og 1/2 årlig.
Sentralt i styringen av prosessen var den løpende risikovurderingen
og revisjoner av selve kostnadsberegningene knyttet til flyttingen
av Sjøfartsdirektoratet til Haugesund. Totalt er det pr. d.d utarbeidet
9 revisjoner av kostnadsberegningene.
I tillegg ble det foretatt løpende rapportering
til direktoratets Rådgivende utvalg (RU). I møte 25. mai 2005 ble
det bl.a besluttet følgende i RU:
På bakgrunn av det som fremkom i møtet om budsjettsituasjonen
for Sjøfartsdirektoratet, vedtok RU enstemmig å avgi en uttalelse
til Nærings- og Finansminister med gjenpart til næringskomiteen
og barne, -administrasjon og -familiekomiteen på Stortinget, samt
partienes Stortingsgrupper. Utvalget ble i møtet enig om følgende
ordlyd i brevet:
"Sjøfartsdirektoratets Rådgivende Utvalg drøftet i
møte 25. mai 2005 direktoratets budsjettforslag for 2006 og de økonomiske
konsekvensene i f.m. flyttevedtaket til Haugesund. I møtet framkom bl.a.
opplysninger om at Sjøfartsdirektoratet styrer mot et akkumulert
underskudd på flyttebudsjettet på 64 mill kroner i 2007 og at underskuddet vil
øke til 107 mill kroner i 2009. Videre fremkom at direktoratet ser
seg tvunget til å benytte midler både fra inneværende års og neste års
driftsbudsjett til å dekke løpende flyttekostnader.
Utvalget
ble orientert om at situasjonen allerede har ført til reduksjon
i pålagte driftsaktiviteter i inneværende år – bl.a. i forbindelse
med overordnet kontroll av skipsfarten og deltagelse i internasjonalt
regelverksarbeid – og at denne innsatsen vil bli ytterligere redusert
i 2006.
Sjøfartsdirektoratets Rådgivende Utvalg ser
seg forpliktet til å gi uttrykk for at situasjonen må anses som
dramatisk og alarmerende, og at de disponeringer som nå foretas
kan få alvorlige konsekvenser for sjøsikkerhetsarbeidet.
Rådgivende
Utvalg er orientert om at Sjøfartsdirektoratets ledelse har underrettet
Nærings- og handelsdepartementet om den alvorlige budsjettsituasjonen,
og deler således Sjøfartsdirektørens synspunkter og bekymring i
saken.
Rådgivende Utvalg kan heller ikke se at de
menneskelige aspekter som en følge av flyttevedtaket blir tilfredsstillende
ivaretatt da bevilgede omstillingsmidler ikke er tilstrekkelige
til at virkemidlene som er nedfelt i de særavtaler som er framforhandlet
mellom arbeidstager- og arbeidsgiversiden i staten, kan brukes i
den utstrekning som var intensjonen med flyttevedtaket.
Rådgivende
Utvalg la i sine drøftelser under møtet vekt på at den maritime
næringen i sin tid tok flyttevedtaket til etterretning under forutsetning
av at det ble bevilget tilstrekkelige midler til å gjennomføre flyttingen
på en forsvarlig måte, både av hensyn til sjøsikkerhetsarbeidet
og de menneskelige aspekter ved omstillingen. På bakgrunn av situasjonen
som her er redegjort for, kan ikke Utvalget lenger se at disse forutsetningene
er fulgt opp.
På denne bakgrunn vil et enstemmig Rådgivende Utvalg
anmode departementet på det sterkeste om å tildele Sjøfartsdirektoratet
de nødvendige ekstra midler for å kunne gjennomføre flyttevedtaket
og sine pålagte driftsoppgaver på en forsvarlig måte".
I dokument 8:90 vises det til at Sjøfartsdirektoratet
står overfor store utfordringer knyttet til eget arbeidsmiljø. Vi
kan ikke se at det er grunnlag for en slik påstand, verken i forhold
til gjennomført arbeidsmiljøundersøkelse eller i forhold til sykefraværstall.
Direktoratet besluttet i 2007 å gjennomføre
en arbeidsmiljøundersøkelse med bakgrunn i Arbeidsmiljøloven hvor
det er nedfelt at enhver virksomhet skal ha en systematisk kartlegging av
arbeidsmiljøet. Ledelsen, tillitsvalgte og AMU ville gjennomføre
undersøkelsen etter at vi var vel etablert i Haugesund. Direktoratet
valgte Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) sin undersøkelse "Den
nye arbeidsplassen"
Formålene med denne undersøkelsen var:
1. å gi Sdir (både ledelse
og ansatte) informasjon til å forbedre arbeidsforhold for å forebygge helseplager,
bedre sikkerhet, bedre motivasjon, effektivitet og bedre trivsel,
2. å gi mulighet for forskning slik at
vi få sikker kunnskap om hvilke psykososiale arbeidsforhold som
har betydning for helse og trivsel,
3. å gi myndigheter kunnskap om utviklingen
i arbeidslivet slik at lover og forskrifter kan endres om nødvendig.
Hovedkonklusjonen fra STAMI var følgende:
"På generelt grunnlag kan man
si at det er mange positive sider og en del områder man bør arbeide
videre med"
Det er utarbeidet delrapporter for hver avdeling/under-avdeling
ned til 10 ansatte. Hver underavdeling har utarbeidet 3 forbedringsområder/3 bevaringsområder.
Allerede før rapporten ble presentert var det satt ned en arbeidsgruppe
som skulle gjennomgå alle rapportene og komme med forslag til videre
oppfølging.
Direktoratet er godt fornøyd med resultatene
fra arbeidsmiljøundersøkelsen særlig tatt i betrakting at vi har
vært gjennom en periode med flytting, omorganisering og stort arbeidspress
pga høykonjunktur.
Arbeidsmiljøundersøkelsen følges opp gjennom hele
2008. Ny arbeidsmiljøundersøkelse gjennomføres i 2009.
For å belyse utviklingen av arbeidsmiljøet er sykefraværet
en god indikator. For Sjøfartsdirektoratet har tallene hatt en fin
utvikling de siste årene. Dette har skjedd i en periode med flytting
og stort arbeidspress for våre ansatte.
Årstall | Pr. 30.06 | Pr. 31.12 |
2002 | 7,02 % | 6,90 % |
2003 | 6,99 % | 7,32 % |
2004 | 6,48 % | 6,23 % |
2005 | 6,98 % | 6,42 % |
2006 | 7,68 % | 5,11 % |
2007 | 4,18 % | 4,19 % |
Sett i lys av det ovenevnte, er direktoratet
svært godt fornøyd med den ekstraordinære bevilgningen som nå er
forslått i framlegget til revidert budsjett for 2008. Sjøfartsdirektoratet
styrkes med netto 24 mill kroner. Pengene skal brukes til å avhjelpe
personell- og ressurssituasjonen i direktoratet.
Den maritime sektoren i landet er i sterk vekst
og det forventes at den høye byggeaktiviteten på norske og utenlandske
verft vil vedvare i ytterligere 3-4 år. For et fullt bemannet direktoratet
er kapasiteten om lag 50-60 nybygg (lasteskip og passasjerskip).
Sammenlignet med et "normalår" for direktoratet er aktiviteten i
omlag 3 ganger så høy. For å møte denne utfordringen har direktoratet
måtte kjøpe tjenester fra klasseselskap/delegere ut en del fartøy
for å avlaste den totale arbeidsmengden. I revidert budsjett er
det foreslått at direktoratet får en tilleggsbevilgning på 7 millioner kroner til kjøp av tjenester
fra klasseselskap.
Tjenestekjøpet er utelukkende gjort av hensynet til
at skip skal seile, dvs. få sertifikater i rett tid, det være seg
periodisk sertifisering eller nybyggsertifisering. Tjenestekjøpet
er gjort i samråd med berørte avdelinger slik at kompetansetap, som
tjenestemannsorganisasjonene fryktet, ikke skulle skje som følge
av tjenestekjøpet.
Enkelte skip har i perioder hatt midlertidige
sertifikater. Sjøfartsdirektoratet legger ikke skjul på at vi har
hatt for mange fartøy som har seilt for lenge på midlertidige sertifikater.
Dette skyldes dels kapasitets- og ressurssituasjonen, dels at det er
mindre mangler i den dokumentasjon som skal innsendes før endelig
sertifikat utstedes. Midlertidige sertifikater er ikke nevnt i forskriftene,
men er en praksis som er regulert i våre interne prosedyrer. At
et skip seiler med midlertidige sertifikater er ikke et sikkerhetsmessig
problem, vi utsteder kun midlertidige sertifikat dersom alle sikkerhetsmessig
forhold er ivaretatt.
Når det gjelder sikkerhetsstyringssertifikater skal
de, i henhold til ISM-koden, være midlertidig sertifikat i minst
6 mndr, slik at systemet får satt seg og kan revideres, før endelig
sertifisering gjennomføres. I særlige tilfeller kan disse forlenges
med ytterligere 6 måneder.
Alle ISM-besiktelser som er gjennomført i senere
tid som eks. overfor gassfergene, ga tilfredsstillende resultater.
Den fysiske flyttingen av direktoratet til Haugesund
har vært vellykket, men flyttingen medførte en stor avgang av personell
og dermed nyrekruttering. Direktoratet har siden flyttingen til
Haugesund vært nødt til å bygge opp en helt ny organisasjon. Samtidig
har direktoratet hatt over 50 ansatte/nøkkelpersoner som har pendlet
fra Oslo til Haugesund. Mange av disse har valgt å slutte og flere
har gitt signaler om at de ikke lenger vil pendle. En slik betydelig
utskiftning av ingeniører, maskinister og nautikere er vanskelig
å erstatte i dagens svært stramme arbeidsmarked. Det er derfor gledelig
at det i revidert budsjett er forslått en ekstrabevilgning på 10 millioner kroner som vil gjøre at Sjøfartsdirektoratet
er i stand til langt på vei å møte denne utfordringen.
Vi håper derfor at flere vil søke seg til ledig
stillinger i Sjøfartsdirektoratet, hvor de får anledning til å arbeide
med det viktige arbeidet med sjøsikkerheten, sammen med dyktige
kollegaer, i et svært godt faglig miljø.
Sjøfartsdirektoratet har de siste årene definert
IT som et satsningsområde for å forbedre tjenestene våre og effektivisere
arbeidet. Direktoratet har som målsetting å gi næringen en forenklet
innrapportering/elektronisk innsendelse av søknader/dokumentasjon.
Dette vil medføre en hurtigere saksbehandling som følge av at kvaliteten
på innkomne opplysninger forbedres i forhold til dagens løsning.
Vi har allerede utviklet et nytt ulykkessystem. I 2007 startet arbeidet
med å utvikle et nytt kontrollsystem som er et omfattende system
for alle fartøysdata. Dette vil være ferdig utviklet i august 2009.
Neste fase er utvikling av et nytt kvalifikasjonssystem som er et
system for behandling av den enkelte sjømannen sine sertifikater.
I revidert budsjett er det foreslått at direktoretat får en tilleggsbevilgning på
10 millioner kroner til nevnte IT-utvikling.
Med nye kontroll- og kvalifikasjonssystem vil plattformen
for utstrakt elektronisk samhandling med næringen være etablert.
Sammenlignet med dagens systemer vil direktoratet i fremtiden være enda
bedre rustet til å kunne yte den forventede service som næringen
vil kreve anno 2010.
I tillegg til overnevnte vises det til brev
av 06.05.2008 fra Norges Rederiforbund og brev av 08.05.2008 fra
Næringsminister Dag Terje Andersen.
Oslo, i næringskomiteen, den 5. juni 2008
Ola Borten Moe |
Steinar Gullvåg |
leder |
ordfører |