Havbruksnæringen er en viktig næring for landet og en betydelig distriktsnæring. Eksporten av norsk sjømat har passert 35 mill. kroner, og havbruk står i dag for mer enn halvparten av eksporten. Det er viktig at næringen får gode forutsetninger for videre lønnsomhet og vekst. Gjennom en naturlig utvikling kan næringen forbli en av bærebjelkene for verdiskaping og arbeidsplasser langs hele kysten. Dersom Norge skal ta sin del av ansvaret for den globale mattilførselen, må videre norsk havbruksnæring sikres vekstmuligheter, det må gis anledning til å utnytte det potensialet som ligger i norsk havbruksnæring, og det må bidras til at næringen forblir økonomisk bærekraftig.

Næringen reguleres av lov om akvakultur (akvakulturloven). Det kan med hjemmel i denne gis tillatelse (konsesjon) til å drive med fiskeoppdrett. Akvakulturloven gir hjemmel til å fastsette hvor mange konsesjoner som skal tildeles, hvilke krav det kan stilles til innholdet i tillatelsene og hvilke krav som skal stilles for klarering av lokaliteter.

Produksjonen med oppdrett av laks og ørret er regulert med en ordning med såkalt maksimalt tillatt biomasse (MTB) pr. konsesjon. Dette er en begrensning som angir et klart tak for virksomhetens vekst. Reformen med MTB-regulering ble innført i 2005, og allerede i 2007 har en del selskap opplevd at videre utvikling hindres av dagens tak på MTB.

Forslagsstillerne er av den oppfatning at norsk havbruksnæring over tid har et godt potensial for videre vekst, og at det er viktig at den fremtidige vekst skjer både gjennom en økning av MTB og gjennom tildeling av nye konsesjoner. Det synes å være bred enighet i næringen om at markedsutsiktene fremover gir grunnlag for å ta unna en markedstilpasset volumøkning. Økning i MTB bør baseres på den samlede etterspørselsveksten etter sjømat, men samtidig hensynta de handelspolitiske utfordringer som havbruksnæringen har. Utdeling av nye konsesjoner alene vil konsentrere veksten til noen få utvalgte selskap. En slik strategi, som Regjeringen har varslet, vil etter forslagsstillernes mening være urettferdig og passiv. Den fremtidige veksten i næringen må derfor komme alle til gode, fortrinnsvis gjennom en kombinasjon av økt MTB og nye konsesjoner.

På lengre sikt kan det være grunn til å oppheve ordningen med at et strengt begrenset antall konsesjoner legges ut. Veksten i næringen må på sikt være begrenset av det som er bærekraftig i et miljøperspektiv, ikke av kunstige politiske volumgrenser. Forslagsstillerne mener derfor det bør utredes en avvikling av konsesjonssystemet. Havbruksnæringen er konkurranseutsatt, kapitalintensiv og trenger forutsigbarhet. Mange har finansiering basert på pant i konsesjoner. Forslagsstillerne mener også at det i utredningen bør gjøres rede for betydningen en endring kan få for aktører som allerede har konsesjoner, muligheten for nyetableringer, verdiskapingen i næringen som helhet, handelspolitiske problemstillinger, samt hvordan hensynet til miljøet ivaretas gjennom en ordning med forhåndstillatelser.

Følgende forslag fremmes i dokumentet:

"Stortinget ber Regjeringen iverksette tiltak for en bærekraftig vekst i havbruksnæringen, gjennom at fremtidig vekst fordeles mellom en økning i maksimalt tillatt biomasse (MTB) og tildeling av nye konsesjoner. Samtidig bør en gradvis avvikling av konsesjonssystemet utredes."