Jeg viser til brev av 12. oktober 2007 fra arbeids- og
sosialkomiteen der komiteen ber om svar på noen spørsmål knyttet
til videre behandling av saken om Laksevåg, Holen skole og tidligere huleboere.
Som kjent har Arbeids- og velferdsdirektoratet igangsatt
et arbeid med å framskaffe en oppdatert, samlet psykiatrisk ekspertvurdering
om senvirkninger av krigspåkjenninger hos barn. Prof. dr.med. Lars
Weisæth skal lede dette arbeidet, og han skal ha med seg barnespsykiater
Grete Dyb og psykiater Odd Hellesøy. Ekspertvurderingen skal etter
planen leveres til direktoratet innen utgangen av året. Den vil
deretter bli sendt Arbeids- og inkluderingsdepartementet sammen med
direktoratets vurderinger og kommentarer.
Jeg vil følge opp denne saken. I den forbindelse vil
jeg sende rapporten til Stortinget så snart jeg har mottatt den
og har foretatt en vurdering av hvilke konsekvenser den eventuelt
bør få for den videre behandlingen av saker om krigspensjon der
barn var involvert. Jeg tar sikte på at dette kan gjøres i begynnelsen
av 2008.
Jeg vil dessuten vise til at Arbeids- og velferdsdirektoratet
har foretatt en gjennomgang og analyse av et utvalg krigspensjoneringssaker
fra 1990 og senere. Undersøkelsen gjelder huleboerne på Sørøya og
andre steder i Nord-Norge samt elevene på Holen skole i Bergen som
ble rammet av bombeangrepet over Laksevåg 4. oktober 1944. Det er
i undersøkelsen foretatt en omfattende analyse av alle relevante
saker som befinner seg i krigspensjoneringens arkiv i NAV Drift
og utvikling og av et utvalg av de sakene som befinner seg i Riksarkivet.
Gjennomgangen omfatter 217 huleboer-saker og 73 Holen skole-saker.
Arbeids- og velferdsdirektoratet har redegjort for
resultatet av gjennomgangen i den foreløpige rapporten fra av 2. juli
2007 og sluttrapporten av 14. september 2007. Det framgår at mange
har fått godkjent sakene sine. Videre har gjennomgangen ikke avdekket
forhold som indikerer at det har skjedd noen innstramming i praksis
i de senere årene. En forklaring på at det kan virke som om praksis
er strammet inn, er at påkjenningsnivået som er oppgitt i søknadene
som er kommet inn de senere årene gjennomgående synes å ha vært
vesentlig lavere enn i tidligere søknader. Gjeldende retningslinjer
for behandlingen av disse sakene synes å være tilfredsstillende,
men direktoratet mener likevel det kan være grunnlag for å be om
en oppdatert psykiatrisk ekspertvurdering om senskader av krigspåkjenninger
hos barn. Det er denne som nå er igangsatt og som vil foreligge
ved årsskiftet.
Når det gjelder fremdriften i forhold til videre behandling
av Dokument 8 forslaget, vil jeg peke på at det vil kreve betydelige
ressurser å ta opp til ny vurdering alle søknader om krigspensjon
etter 1999, fra personer som var til stede på Laksevåg og Holen
skole under bombingen i 1944. En fullstendig gjennomgang av den
aktuelle saksmassen i Riksarkivet er av direktoratet anslått til
å ville kreve minst to årsverk. Etter mitt syn bør en derfor avvente
den nevnte ekspertvurderingen før det tas endelig stilling til en eventuell
ny vurdering av alle disse sakene.