Jeg viser til Kontroll - og konstitusjonskomiteens
brev av 15. februar 2008 til utenriksministeren.
I samråd med utenriksministeren, vil spørsmål nr.
2, 10 og 11 i ovennevnte brev bli besvart av undertegnede.
Under sikkerhetsorienteringen som Politiets
sikkerhetstjenestes (PST) livvakter ga utenriksminister Jonas Gahr
Støre og hans delegasjon, var også personell fra den norske ambassaden
i Kabul til stede. Pressefolkene og Utenriksdepartementets kommunikasjonsrådgiver
Bjørn Svenungsen deltok ikke.
Omtrent samtidig med PSTs sikkerhetsorientering
til delegasjonen, orienterte kommunikasjonsrådgiveren pressefolkene
om programmet, og om den alvorlige sikkerhetssituasjonen i Kabul. Pressen
ble i denne forbindelse gitt de samme praktiske råd når det gjelder
sikkerhet, som de råd PST ga delegasjonen.
Pressefolk er ofte med for å dekke norske myndighetspersoners
reiser til utlandet. PST opplyser at de ikke har erfart at pressefolk
har ytret ønske om å få delta på sikkerhetsorienteringer til myndighetsperson
og dennes delegasjon. Pressefolk er heller ikke en del av den offisielle
delegasjonen under en slik reise, og har ofte et eget program. PST
opplyser for øvrig at deres erfaring er at pressefolk ofte har god
kjennskap til sikkerhetssituasjonen i områder som besøkes.
Under sikkerhetsorienteringen ble det redegjort for
en trussel. Denne informasjonen hadde PST mottatt fra ISAF. Informasjonen
var gradert "NATO Secret", som er på nivå med HEMMELIG, og kunne
derfor kun formidles til personer med nødvendig sikkerhetsklarering.
Informasjonen inneholdt varsel om en mulig selvmordsaksjon
ved bruk av et kjøretøy i området rundt Kabul Serena Hotel og Innenriksdepartementet.
Målet for aksjonen var NATOs koalisjonsstyrker. Trusselen omfattet
ikke utenriksminister Jonas Gahr Støre og hans delegasjon. Representanter
for ISAF viste til at slike trusler er vanlig i Kabul, og at de
svært sjelden resulterer i terroraksjoner.
PSTs livvakter kommuniserer på et eget samband.
I forbindelse med transporten fra Kabul international airport (KAIA)
til Kabul Serena Hotel ønsket PSTs livvakter også tilgang til et militært
samband, slik at det ville være mulig å ha direkte kontakt med ISAF-kjøretøyet
tilknyttet kortesjen og ISAF. Livvaktene anmodet 7. januar militærrådgiveren
ved ambassaden og ISAF om slik bistand. Dette var et vanlig bærbart og
håndholdt sambandsmiddel, utlånt fra ISAF. Rekkevidden til et slikt
samband er noe begrenset, avhengig av bebyggelse og lignende, og skulle
benyttes under kortesjekjøringen.
Avstanden mellom Kabul Serena Hotel og KAIA
er større enn rekkevidden til dette sambandet. Etter ankomst til
hotellet, ble lederen for ISAF-kjøretøyet og PSTs livvakter derfor
enig om at det ville være mest effektivt å holde kontakt per mobiltelefon.
Lederen for ISAF-kjøretøyet tok med seg sambandsmidlet, og ville medbringe
dette i forbindelse med kortesjekjøringen dagen etter.
Kontakten med afghanske sikkerhetsmyndigheter
ble ivaretatt gjennom en afghansk tolk, som var tilgjengelig for
PSTs livvakter hele tiden.
Utenriksdepartementet besluttet å benytte Kabul Serena
Hotel som overnattingssted.
Hotellet er ansett for å være svært godt sikret. Denne
oppfatningen er utbredt, og hotellet benyttes jevnlig av vestlige
myndighetspersoner. Australia har for øvrig plassert sin ambassade
på Kabul Serena Hotel.
Sikkerheten ved hotellet ivaretas først og fremst gjennom
omfattende fysiske sikkerhetstiltak. Hotellet har en høy kraftig
mur og en innpasseringssluse med to kraftige bommer, hvor kjøretøy
blir kontrollert nøye før de slippes inn. Flere sikkerhetsvakter
fra et privat selskap bevokter innpasseringen. Vaktene er bevæpnet
med automatvåpen. I tillegg må alle besøkende passere gjennom en
metalldetektor, og all bagasje sendes gjennom en røntgenmaskin.
Hotellet har også en hensiktsmessig beliggenhet i forhold til naturlige
besøkssteder i Kabul. Derimot anses strekningen fra KAIA/ISAF-leiren
og inn til Kabul sentrum som særlig terrorutsatt, og denne transportetappen
utgjør således en sikkerhetsmessig utfordring.