Sammendrag

Følgende forslag fremmes:

"Stortinget ber Regjeringen snarest, og senest i Revidert nasjonalbudsjett 2006, fremme en sak med følgende punkter:

• 1. En tiltaksplan for bygging av gasskraftverk med samme krav til CO2-håndtering som i EU.

• 2. Staten tar det fulle finansiellteknologiske ansvaret og risiko for forskning, utvikling og utbygging av verdikjeden for CO2, slik at utbygger av gasskraftverk og operatørselskap på norsk sokkel fritas for økonomisk og teknologisk risiko i denne sammenheng."

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Asmund Kristoffersen, Marianne Marthinsen, Eva M. Nielsen, Tore Nordtun, Torny Pedersen og Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen, Tord Lien og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Børge Brende og Ivar Kristiansen, fra Sosialistisk Venstreparti, Heidi Sørensen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Holten Hjemdal, fra Senterpartiet, Ola Borten Moe, og fra Venstre, lederen Gunnar Kvassheim, viser til at det foreligger flere planer for bygging av gasskraftverk i Norge, og at det fram til i dag er gitt fire konsesjoner for bygging av gasskraftverk. Komiteen mener vi må ha som mål at Norge skal bli verdensledende i miljøvennlig bruk av gass. Produksjon av gasskraft må skje innenfor Kyoto-avtalens forpliktelser, og inngå i det internasjonale kvotesystemet som sikrer at de totale utslippene ikke øker.

Komiteen viser til at tilstrekkelig tilgang på energi er viktig både for vanlige forbrukere i hverdagen og for verdiskaping og arbeidsplasser. Samtidig vet vi at mange former for energiproduksjon medfører miljøproblemer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener at en større del av naturgassen som utvinnes på norsk sokkel må tas i bruk innenlands til industri-, energi- og transportformål, og at dette må skje innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser. Farlige klimaendringer er én av de største miljøutfordringene menneskeheten står overfor. Hvis ikke utslippene av klimagasser reduseres, skaper vi uopprettelige miljøproblemer. Flertallet vil derfor understreke hvor viktig arbeidet med å få CO2-fjerning fra gasskraftverk er.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringens politikk er basert på at de gitte konsesjonene for gasskraft står ved lag. Regjeringen vil samarbeide med utbyggerne om anlegg for CO2-fangst, og bidra økonomisk til at dette kan gjennomføres så snart som mulig. Når det gjelder nye konsesjoner, foreligger det flere planer om gasskraftutbygging ulike steder i landet. Gjennom økonomiske virkemidler og satsing på ny teknologi vil Regjeringen sørge for at nye konsesjoner til gasskraftverk skal basere seg på CO2-fjerning.

Dette flertallet viser til at Regjeringen har satt i gang tre prosjekter som skal gjennomføres i 2006, for å vurdere grunnlaget for å etablere en verdikjede for transport og injeksjon av CO2, og å komme raskest mulig i gang med renseanlegget på Kårstø. Det vises til St.prp. nr. 50 (2005-2006) der det blir orientert om dette arbeidet, og at det er behov for økte statlige bevilgninger for å unngå forsinkelser i framdriften av tidskritisk arbeid.

Dette flertallet viser til at for å bedre kraftbalansen må det iverksettes tiltak for å øke tilgangen på kraft og redusere forbruksveksten gjennom energisparetiltak. Miljøvennlig bruk av naturgass er et viktig tiltak som kan bidra til en sikrere kraftforsyning. Dette flertallet imøteser Regjeringens oppfølging for å legge til rette for økt bruk av naturgass innenlands, og er tilfreds med at Regjeringen varsler at staten vil bidra til å få CO2-håndtering på plass, og nå gjør vurderinger med hensyn til utforming og omfang av det statlige engasjementet knyttet til CO2-håndtering og etablering av eventuelle CO2-kjeder.

Dette flertallet viser til brev fra statsråden til komiteen datert 20. april 2006, som er vedlagt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil at Norge skal være i fremste rekke i utviklingen av ny teknologi for CO2-håndtering. Satsingen på forskning og utvikling av slik teknologi må derfor videreføres. Bruk av CO2 kan også ha en betydelig økonomisk verdi som trykkstøtte for å øke utvinningsgraden av olje på kontinentalsokkelen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser imidlertid til at kommersielt lønnsom anvendelse av slik teknologi ligger et stykke frem i tid. Disse medlemmer mener derfor at man bør bruke den beste kommersielt tilgjengelige teknologi ved bygging av gasskraftverk i dag, samtidig som staten bidrar til å støtte utvikling av fremtidens løsninger for CO2-håndtering med sikte på kommersiell anvendelse noen år frem i tid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er skuffet over at stortingsflertallet ikke benytter anledningen som denne saken gir til å oppklare rammevilkårene for gasskraftverk i Norge. Disse medlemmer vil påpeke at det dermed fortsatt er mange og viktige uklarheter om hvilke prinsipielle rammevilkår som skal gjelde for nye konsesjoner for gasskraftverk. Disse medlemmer har merket seg at både media og energibransjen stiller seg undrende til om Regjeringen krever CO2-rensing for nye gasskraftverkskonsesjoner fra dag 1; om Regjeringen tillater bruk av mobile gasskraftverk uten CO2-rensing; hvor stort Regjeringens bidrag til CO2-håndtering er - eller sagt på en annen måte; hvor store ekstrakostnader gasskraftutbygger skal pålegges for CO2-rensing. Disse spørsmålsstillinger har blitt tatt opp med Regjeringen en rekke ganger, uten at verken energiminister eller miljøvernminister har vært i stand til å avklare Regjeringens standpunkt. Disse medlemmer mener det er meget kritikkverdig at Regjeringen har en så uklar politikk på et så viktig område, spesielt tatt i betraktning kraftsituasjonen i flere deler av landet.

Målet om å bli verdensledende i miljøvennlig bruk av gass er flott og ambisiøst, men disse medlemmer beklager at dagens regjering lar seg blende av slike flotte visjoner i så stor grad at kraftbehovet i flere deler av landet i realiteten blir nedprioritert. Disse medlemmer registrerer at regjeringspartienes medlemmer til stadighet snakker om at de konsesjoner som er gitt for gasskraftverk, står ved lag. Derimot bryr de politikere i forsvinnende liten grad med å diskutere rammebetingelsene for disse, og ikke minst for nye gasskraftverkkonsesjoner. Rammebetingelser som øker kostnadene for utbygger av gasskraftverk stimulerer ikke til bygging av gasskraftverk, tvert imot. Gasskraftverk blir heller ikke mer realistisk om Regjeringen lover å "bidra" til å dekke noen av ekstrakostnadene. Disse medlemmer mener Regjeringen burde sett på tiltak for å gjøre gasskraftverk mer lønnsomt, ikke mindre lønnsomt.

Disse medlemmer vil understreke at det ikke er forskning og utvikling av CO2-teknologi som er hovedproblemet som disse medlemmer tar opp, men at det stilles krav om bruk av teknologien både før den er kommersielt tilgjengelig, og uten at Regjeringen vil avklare hvem som skal ta kostnaden. Disse medlemmer viser til at samtlige aktører innen energibransjen har understreket at det er uaktuelt å bygge gasskraftverk med CO2-rensing, med mindre staten tar alle ekstrakostnader utover CO2-kvotekostnaden. Derfor mener disse medlemmer at kravet om CO2-rensing må fjernes for gasskraftverk, slik at de reelt underlegges de samme rammevilkår som i EU.

Disse medlemmer er innforstått med at CO2-utslipp fra gasskraftverk inngår i Kyotoavtalens rammer og våre internasjonale klimaforpliktelser. Disse medlemmer vil likevel påpeke at ingen andre land har spesielle teknologirestriksjoner for gasskraftverk. Disse medlemmer viser til symbolpolitikkens spesielle stilling i Norge, hvor nye konsesjoner for gasskraftverk forutsetter CO2-rensing. Regjeringen anslår selv kostnaden til 300-500 kroner pr. tonn CO2, mens prisene for CO2-kvoter i EU er langt under det halve. Dette er verken god ressursbruk eller god miljøpolitikk, all den tid prismekanismen viser at man kan få langt bedre miljøtiltak for den samme kostnaden andre steder.

Disse medlemmer har merket seg at fremdriftsplanen for CO2-pilotprosjektet på Kårstø allerede ser ut til å sprekke, samt at bevilgningene til prosjektet så langt bare er 1/4 av det som regjeringspartiet Sosialistisk Venstreparti krevde før statsbudsjettet ble fremlagt i høsten 2005. Disse medlemmer har også merket seg at Statoil/Shell-prosjektet på Tjeldbergodden tar sikte på å bygge gasskraftverk med CO2-rensing, CO2-transport og injeksjon i oljefelt. Disse medlemmer mener dette er spennende prosjekter, men vil påpeke den usikkerhet som selskapene selv understreker. Dette prosjektet er på ingen måte ferdig utredet og vedtatt, det er i realiteten "bare" en prisverdig villighetserklæring fra Shell og Statoil. Disse medlemmer vil ikke minst understreke at både Stat­oil og Shell har påpekt det betydelige statlige bidraget som må komme for å realisere prosjektet. Disse medlemmer vil derfor minne om at CO2-verdikjeden på Tjeldbergodden sannsynligvis vil kreve større økonomiske bidrag fra staten, enn det et konvensjonelt, moderne gasskraftverk på Tjeldbergodden vil kreve. Det blir derfor misvisende å påstå at det er CO2"en som gjør Tjeldbergoddenprosjektet realistisk. Tvert imot vil kravet om CO2-rensing fra dag 1, slik miljøvernministeren flere ganger har understreket, trolig forsinke gasskraftverket med opptil flere år. Basert på kraftsituasjonen i Midt-Norge, så burde Regjeringen ført en politikk som fremskyndet dette kraftverket, og ikke det motsatte.

Disse medlemmerhar som mål at Norge skal ha en sikker og fleksibel energiforsyning og i tillegg være en ledende energinasjon i Europa. Tilstrekkelig tilgang på elektrisk kraft er avgjørende for norsk industri og verdiskaping. Disse medlemmer viser til at Norge de senere årene er gått fra å være en netto eksportør til å bli en netto importør av elektrisk kraft i år med normale nedbør- og temperaturforhold. Denne elektrisiteten er produsert fra ulike energikilder, blant annet kullkraftverk og atomkraftverk.

Disse medlemmer mener at gasskraftverk er det som lettest og mest miljøvennlig kan bidra til økt kraftproduksjon i Norge. Innenlands bruk av naturgass vil erstatte import av elektrisk kraft produsert med langt mer forurensende energikilder. Økt bruk av naturgass vil dessuten gjøre oss mindre sårbare for variasjoner i nedbørmengdene. Disse medlemmer ønsker derfor å bruke gass til kraftproduksjon i Norge.

Disse medlemmer viser til at naturgass er den fossile energikilden som har de laveste utslipp av klimagasser i forhold til produsert elektrisitet. En overgang fra mer forurensende energikilder - slik som kull - til bruk av gass, vil internasjonalt kunne føre til en betydelig nedgang i utslipp av klimagasser. Disse medlemmer har merket seg at i de øvrige europeiske land er gasskraft en miljøvennlig og ønsket løsning på utfordringene om økt kraftproduksjon.

Disse medlemmer viser til at det er gitt fire konsesjoner til bygging av gasskraftverk i Norge i dag, i tillegg til gasskraftverket knyttet til produksjon av LNG på Melkøya ved Hammerfest. Av disse har tre fått innvilget utslippstillatelse. Disse medlemmer har med tilfredshet registrert at Naturkraft AS sommeren 2005 besluttet å benytte sin konsesjon for å bygge et gasskraftverk på Kårstø i Rogaland. Dette gasskraftverket vil ha produksjonsstart i 2007.

Disse medlemmer registrerer at ingen flere utbyggere så langt har valgt å benytte sine konsesjoner til bygging av gasskraftverk i Norge, og at dette skyldes at med gjeldende priser på naturgass og elektrisk kraft har utbyggerne så langt ikke funnet dette lønnsomt. Disse medlemmer peker på at dette viser at selv om gasskraftverk har et betydelig potensial for økt kraftproduksjon i Norge, så er lønnsomheten ved gasskraftverk marginal. Disse medlemmer understreker derfor at dersom utbyggere av gasskraftverk i tillegg belastes med særnorske utslippskrav slik som rensing, transport og lagring av CO2-utslipp fra gasskraftverket, vil utbyggerne vanskelig finne lønnsomhet i gasskraftprosjektet, og man vil med stor sannsynlighet enten skrinlegge planene om gasskraftverk eller bygge gasskraftverk i land uten slike utslippskrav.

Disse medlemmer mener at gasskraftverk i Norge skal pålegges de samme utslippskrav som i EØS-området for øvrig, og innordne seg det internasjonale kvotesystemet for klimagasser når det er på plass fra 2008.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringens fremste fagmiljøer, Oljedirektoratet (OD) og Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE), begge har utredet rensing, transport og deponering av CO2 fra gasskraftverk. Begge direktoratene slår fast at rensing, transport og deponering av CO2 på kontinentalsokkelen ikke er økonomisk lønnsomt. Oljedirektoratet konkluderte med at CO2-injeksjon på kontinentalsokkelen for bruk av trykkstøtte for økt oljeutvinning i dag ikke fremstår som et kommersielt alternativ for lisenseierne på norsk sokkel. NVE slo fast at CO2-rensing fra bare ett gasskraftverk blir svimlende ulønnsomt. Lønnsomheten kan bedres betydelig ved injisering av CO2 i flere oljefelt suksessivt, og med CO2 fra flere gasskraftverk. Dette innebærer imidlertid en stor grad av usikkerhet og risiko med dagens teknologi, og selv med de mest ambisiøse planene med CO2 fra flere gasskraftverk og deponering i flere oljefelt suksessivt, er det fortsatt en negativ nåverdi ved basisforutsetningene.

Disse medlemmer viser videre til det regjeringsoppnevnte Gassteknologiutvalget, som i sin utredning (NOU 2002:7 Gassteknologi, miljø og verdiskaping) anbefalte at utvikling og realisering av kommersielle gasskraftverk med CO2-deponering gjøres i tre ulike, men overlappende stadier:

• 1. Bred satsing (flere konsepter - fokus på FoU; 2-5 år).

• 2. Demofase (3-20 år).

• 3. Tidlig kommersiell fase (fullskala kraftverk; 10 – 15 år).

Utvalget vurderte et tidlig valg av teknologi og satsing på et fullskala-konsept, men konkluderte med at det ikke var verken teknologisk eller kommersielt fornuftig å støtte en slik linje.

Disse medlemmer har merket seg at Det internasjonale energibyrået (IEA) anslår at verden vil ha behov for minst 60 pst. mer energi de neste 30 årene. To tredjedeler av denne økte etterspørselen vil komme fra utviklingsland. I et globalt perspektiv vil nok fossile energikilder i overskuelig fremtid måtte dekke hoveddelen av verdens energibehov, selv med en betydelig vekst i fornybare energikilder. Samtidig er kraftproduksjon og annen bruk av fossil energi den største kilden til utslipp av klimagasser. Kull har den dominerende plass i verdens kraftproduksjon.

Disse medlemmer viser til at utslipp av klimagasser og bekjemping av klimaendringer er en global utfordring som krever internasjonale løsninger. FNs klimakonvensjon er det sentrale rammeverket for internasjonalt samarbeid om å bekjempe klimaendringer og forberede tilpasninger til klimaendringer. Kyotoprotokollen er en oppfølging av Klimakonvensjonen, som fastsetter bindende og tallfestede utslippsforpliktelser for industriland. I henhold til protokollen har hvert enkelt industriland tallfestede utslippsforpliktelser å forholde seg til. Protokollen åpner for at land kan innfri sine forpliktelser ved bruk av tre ulike mekanismer (de såkalte Kyoto-mekanismene):

• – Internasjonal kvotehandel (Emission Trading).

• – Felles gjennomføring (JI). Kreditter for investering i utslippsreduserende prosjekter i land som har forpliktelser.

• – Den grønne utviklingsmekanismen (CDM). Kreditter for investeringer i prosjekter i u-land uten forpliktelser.

Norge har gjennom ratifikasjon av Kyotoprotokollen forpliktet seg til å sørge for at de årlige klimagassutslippene i perioden 2008-2012 i gjennomsnitt ikke er mer enn 1 pst. høyere enn utslippene i 1990.

Disse medlemmer viser til at det er via Kyotoprotokollen at Norge har påtatt seg sine klimaforpliktelser, og denne åpner for kvotehandel mellom land, slik at land som regner med å kunne oppfylle sine mål ved andre tiltak kan selge utslippsrettigheter ut av landet. Disse medlemmer understreker at muligheten for å kunne benytte Kyotomekanismene for tiltak i andre land for å overholde utslippsforpliktelsene våre, var en forutsetning ved inngåelse av Kyotoavtalen. Disse medlemmer mener at det er viktig å kunne benytte Kyotomekanismene slik at tiltak settes i verk der de har størst effekt i form av reduksjon i de globale klimagassutslippene i forhold til ressursinnsatsen. Ensidig satsing på nasjonale tiltak er ikke den mest effektive måten å redusere de globale klimagassutslippene på, og det er heller ikke nødvendig i henhold til Kyotoavtalen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen snarest, og senest i statsbudsjettet for 2007, fremme en tiltaksplan for bygging av gasskraftverk med samme krav til CO2-håndtering som i EU."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å ta i bruk mer av norsk naturgass i Norge, både i industriell bruk og i strømproduksjon. Disse medlemmer registrerer at denne målsetningen deles verbalt av stort sett et samlet storting, men at de positive ord ikke følges opp gjennom rammevilkår. Disse medlemmer påpeker at Regjeringens signaler om å innføre en naturgassavgift vil ha nøyaktig motsatt effekt på gassbruken i forhold til uttalte målsetninger i denne innstilling.

Dersom kravet om CO2-rensing opprettholdes, må Regjeringen gi garantier for at dette kravet ikke vil forsinke bygging av gasskraftverk. Dette bør gjøres ved at staten tar ansvaret for selve CO2-verdikjeden, slik at økonomisk og teknologisk risiko fjernes fra utbygger. Dermed vil staten måtte ta kostnaden for særnorske rammebetingelser, men selvsagt også ta oppsiden dersom CO2-verdikjeden blir lønnsom. Disse medlemmer har selvsagt ikke noe imot om private aktører ønsker å investere/bli medeiere i CO2-verdikjeden. Disse medlemmer merker seg også at det allerede er brukt over 500 mill. kroner til forskning på CO2-renseteknologi i Norge.

Disse medlemmer håper at Regjeringen snarest klarer å bli enig med seg selv om Soria Moria-erklæringen innebærer at det skal stilles krav om CO2-rensing fra første dag på alle nye konsesjoner for gasskraftverk. Disse medlemmer viser i den forbindelse til flere utsagn fra miljøvernminister Bjørnøy, hvor det kommer tydelig frem at slike rensekrav skal gjelde fra første dag. I tillegg har SFT anbefalt krav om CO2-rensekrav på Tjeldbergodden fra første dag.

Disse medlemmer viser til NTB 10. januar 2006 kl. 16:49:

"Olje- og energiminister Enoksen er krystallklar på at nye gasskraftverk i Norge må ha CO2-rensing fra første dag. Han åpner ikke for bygging av gasskraftverket først, og installering av renseteknologien etterpå, slik han er blitt tolket av travle kraftutbyggere i Møre og Romsdal."

I Stortingets spørretime 10. mai 2006 uttalte miljøvernministeren at:

"Jeg slår fast at miljøvernministerens tenkning ligger til grunn i Soria Moria-erklæringen, og der står det at vi skal ha rensing på alle nye gasskraftverk."

Den 14. mars 2006 uttalte miljøvernminister Bjørnøy følgende til NRK Hordaland:

"Det er nok lurt at Statoil vet og tar inn over seg signalet fra Regjeringen om at det er uaktuelt med gasskraftverk uten CO2-rensing."

I pressemelding fra Miljøverndepartementet den 8. mars 2006 uttalte miljøvernministeren:

"Denne regjeringen har fra første dag vært tydelig på at CO2-håndtering er et vilkår for nye gasskrafttillatelser. (…) Denne regjeringen har vært tydelig fra første dag på at CO2-håndtering er etablert politikk".

Den 18. januar 2006 uttalte miljøvernminister Bjørnøy følgende til TV2 Nettavisen:

"Jeg vil avvise alle former for spekulasjoner i forhold til det nye gasskraftverket om at det ikke skal være CO2-rensing fra dag én."

Samme dag rapporterte NTB at:

"Et eventuelt gasskraftverk på Tjeldbergodden vil ha CO2-rensing fra første dag, selv om NVE har gitt konsesjon uten et slikt krav. Miljøvernminister Helen Bjørnøy (SV) sier hun vil følge SFTs råd."

Den 13. desember 2005 rapporterer NRK Møre og Romsdal at:

"Bjørnøy lovar Stortinget at Regjeringa krev full CO2-reinsing dersom gasskraftverket (på Tjeldbergodden) blir bygd."

Og i Stortingets debatt om energi- og miljøkomiteens budsjettinnstilling den 12. desember 2005, uttaler miljøvernministeren at:

"Kravet om CO2-håndtering innen 2009 gjelder Kårstø, men det er ikke naturlig for denne regjering å tenke at andre gasskraftverk skal bygges uten rensing."

Disse medlemmerforeslår:

"Stortinget ber Regjeringen snarest, og senest i statsbudsjettet for 2007, fremme en tiltaksplan for bygging av gasskraftverk med samme krav til CO2-håndtering som i EU, og hvor staten tar det fulle finansielle og teknologiske ansvaret og risiko for forskning, utvikling og utbygging av verdikjeden for CO2, slik at utbygger av gasskraftverk og operatørselskap på norsk sokkel fritas for økonomisk og teknologisk risiko i denne sammenheng."

Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen snarest, og senest i statsbudsjettet for 2007, fremme en tiltaksplan for bygging av gasskraftverk med samme krav til CO2-håndtering som i EU, og med en statlig satsing på forskning og utvikling av teknologi for CO2-håndtering."

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener at når man skal bruke naturgass til energiproduksjon, må dette gjøres med gasskraftverk bygd på moderne teknologi. Bygging av gasskraftverk med store CO2-utslipp vil gjøre det vanskelig å nå Norges internasjonale klimaforpliktelser. Disse medlemmer presiserer derfor viktigheten av at alle gasskraftverk har CO2-håndtering. Krav om CO2-håndtering må gjelde både for nye og ved eventuelt forlengelse av tidligere gitte konsesjoner.

Disse medlemmer mener staten må bidra til å finansiere fullskala gasskraftverk med CO2-rensing, og det må satses på forskning og utvikling av teknologi for CO2-håndtering.

Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:

Forslag 1

Stortinget ber Regjeringen snarest, og senest i statsbudsjettet for 2007, fremme en tiltaksplan for bygging av gasskraftverk med samme krav til CO2-håndtering som i EU.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 2

Stortinget ber Regjeringen snarest, og senest i statsbudsjettet for 2007, fremme en tiltaksplan for bygging av gasskraftverk med samme krav til CO2-håndtering som i EU, og hvor staten tar det fulle finansielle og teknologiske ansvaret og risiko for forskning, utvikling og utbygging av verdikjeden for CO2, slik at utbygger av gasskraftverk og operatørselskap på norsk sokkel fritas for økonomisk og teknologisk risiko i denne sammenheng.

Forslag fra Høyre:

Forslag 3

Stortinget ber Regjeringen snarest, og senest i statsbudsjettet for 2007, fremme en tiltaksplan for bygging av gasskraftverk med samme krav til CO2-håndtering som i EU, og med en statlig satsing på forskning og utvikling av teknologi for CO2-håndtering.

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Dokument nr. 8:37 (2005-2006) - forslag fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik-Olsen, Tord Lien, Torbjørn Andersen, Robert Eriksson, Øyvind Vaksdal og Harald T. Nesvik om en tiltaksplan for bygging av gasskraftverk i Norge samt statlig ansvar for CO2-verdikjeden - avvises.

Vedlegg: Brev fra Olje- og energidepartementet v/statsråden til energi- og miljøkomiteen, datert 20. april 2006

Dokument nr. 8:37 (2005-2006) om en tiltaksplan for bygging av gasskraftverk i Norge samt statlig ansvar for CO2-verdikjeden

Det vises til Energi- og miljøkomiteen oversendelse av Dokument nr. 8:37 (2005-2006), Forslag fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik-Olsen, Tord Lien, Torbjørn Andersen, Robert Eriksson, Øyvind Vaksdal og Harald T. Nesvik om en tiltaksplan for bygging av gasskraftverk i Norge samt statlig ansvar for CO2-verdikjeden. Representantene fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen snarest, og senest i Revidert nasjonalbudsjett 2006, fremme en sak med følgende punkter:

• 1. En tiltaksplan for bygging av gasskraftverk med samme krav til CO2-håndtering som i EU.

• 2. Staten tar det fulle finansiellteknologiske ansvaret og risiko for forskning, utvikling og utbygging av verdikjeden for CO2, slik at utbygger av gasskraftverk og operatørskap på norsk sokkel fritas for økonomisk og teknologisk risiko i denne sammenheng"

1. Bygging av gasskraftverk

Det foreligger i dag flere planer for bygging av gasskraftverk i Norge. Fram til i dag er det gitt 4 konsesjoner for gasskraftverk; på Kårstø, Kollsnes, Skogn og Melkøya/Snøhvit. Disse anleggene kan til sammen ha en maksimal mulig kraftproduksjon på ca. 16 TWh/år. Når det gjelder de gitte konsesjoner er Regjeringens politikk basert på at konsesjonene skal stå ved lag og at produksjonen av gasskraft skal inngå i det internasjonale kvotesystemet som sikrer at de totale utslippene ikke øker.

Naturkraft som eies av Hydro og Statkraft har startet byggingen et gasskraftverk på Kårstø. Anlegget vil ha en kapasitet på 430 MW, som muliggjør en årlig produksjon på om lag 3 TWh/år. Det er forventet at gasskraftverket vil starte kraftproduksjonen høsten 2007. Industrikraft Midt-Norge (Elkem, Statoil, Norske Skog, Nord-Trøndelag E-Verk, Trondheim Energiverk) har konsesjon for et kraftvarmeverk på Skogn på 800 MW. Kraftverket kan ha en maksimal årlig produksjonskapasitet på inntil 6,4 TWh. Industrikraft Midt-Norge AS fikk nylig forlenget konsesjonstiden og utsatt idriftsettelsen for kraftvarmeverket. Konsesjonstidspunktet er forlenget til 1. januar 2037, og krav om idriftsettelse av anlegget er utsatt til 1. januar 2012.

Når det gjelder nye konsesjoner foreligger det flere planer om gasskraftutbygging i ulike steder av landet.

Statoil ble gitt energikonsesjon til bygging og drift av et gasskraftverk på Tjeldbergodden, 18.1.2006. Kraftverket er planlagt med en kapasitet på 860 MW, tilsvarende en maksimal el-produksjon på 7 TWh/år.

Statoil har også søkt om konsesjon for et gasskraftverk på Mongstad, mens Hammerfest Elektrisitetsverk har søkt om konsesjon for et gasskraftverk i Hammerfest. Begge disse søknadene er nå til behandling i NVE. Ytterligere to prosjekter i henholdsvis Grenland (Skagerak Kraft) og på Elnesvågen (Industrikraft Møre) er forhåndsmeldt.

Energikonsesjon og utslippstillatelse er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for at det blir investert i ny gasskraftproduksjon. Beslutningene om investeringer i ny kapasitet i det norske kraftmarkedet skjer på bakgrunn av selskapenes vurderinger av lønnsomheten i prosjektene. Lønnsomheten i det enkelte prosjekt vil avhenge av en rekke forhold. For nye gasskraftverk vil blant annet tilgangen på gass, gasspriser og utviklingen i framtidige kraftpriser være av stor betydning. I de siste årene har det vært en betydelig økning i gassprisene.

Lokaliseringen av nye gasskraftverk kan ha stor betydning for kraftsituasjonen i enkelte deler av landet. For nye gasskraftverk som ligger i områder hvor det nettmessig er gunstig med ny produksjon innførte Statnett fra 1.1.2005 redusert innmatingstariff. Hensikten er å stimulere til etablering av ny kraftproduksjon i områder der det er størst behov for det. Den reduserte innmatingstariffen vil gjelde for all ny produksjon innenfor de aktuelle områdene som tilknyttes sentralnettet, ikke bare gasskraft. Statnett har valgt å bruke tariffen i tillegg til å gjennomføre investeringer i sentralnettet.

Tilstrekkelig tilgang på energi er viktig både for folk flest i hverdagen og for verdiskapning og arbeidsplasser. Bygging av gasskraft kan bidra til en sikrere kraftforsyning. Regjeringen vil derfor følge utviklingen i det videre arbeidet med utbygging av gasskraftverk nøye.

2. Verdikjeder for CO2-håndtering

Som framhevet i Soria-Moria erklæringen vil Regjeringen gjennom økonomiske virkemidler og satsing på ny teknologi sørge for at nye konsesjoner til gasskraftverk skal basere seg på CO2-fjerning. Regjeringen vil samarbeide med utbyggerne av gasskraft om anlegg for CO2-fangst, og bidra økonomisk til at dette kan gjennomføres så snart som mulig. Den konkrete oppfølgingen på dette området vil blant annet skje i budsjettfremlegg fra Olje- og energidepartementet.

Myndighetens satsing på forskning, utvikling og demonstrasjon av miljøvennlige gasskraftteknologier har økt betydelig siden slutten av 1990-tallet. Den statlige innsatsen for å utvikle teknologier for CO2-håndtering er større i Norge enn i noe annet land i Europa eller Nord-Amerika, sett i forhold til størrelsen på økonomien. Målet er å kunne bidra til å få fram teknologier for fangst og lagring av CO2 som vil være konkurransedyktige i et kommersielt marked.

Den samlede offentlige støtten til utvikling av teknologier for CO2-verdikjeder kanaliseres gjennom flere støtteprogrammer. Climit-programmet for forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologier for gasskraftverk med CO2-håndtering administreres av Gassnova og Norges forskningsråd i samarbeid. I tillegg støttes nødvendig teknologiutvikling for bruk av CO2 til økt oljeutvinning gjennom forskningsprogrammet Petromaks.

Climit retter seg mot hele kjeden innenfor forskning, utvikling og utprøving/demonstrasjon av teknologi for gasskraft med CO2-håndtering. Gassnovas bidrag er rettet mot demonstrasjon og utvikling, mens Forsk­ningsrådet bidrar med midler knyttet til forskningsrelatert aktivitet. I 2006 er det tilgjengelig 138,3 millioner kroner i Climit-programmet til støtte til forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologier for CO2-håndtering.

Det vil ikke være mulig å realisere robuste og framtidsrettede teknologier på dette feltet uten energiselskapers og leverandørindustris medvirkning. Samtidig må den statlige støtten til forskning, utvikling og demonstrasjon skje innenfor statsstøtteregelverkets rammer, jf. EFTA Surveillance Authorithys (ESAs) godkjenning av støtteordningene under Climit-programmet. Gjennom et aktivt samarbeid mellom industrien og myndighetene, sikres et effektivt og lovlig opplegg for utvikling av teknologier for fangst og lagring/bruk av CO2.

Statoil og Shell har presentert planer for bruk av CO2 fra gasskraftverket på Tjeldbergodden til økt oljeutvinning. Prosjektet vil innebære bruk av miljøvennlig gassteknologi, samtidig som vi får større verdier ut av olje- og gassfeltene Draugen og Heidrun. Selskapene tar sikte på å avklare flere forhold knyttet til de teknologiske og kommersielle sidene ved prosjektet i løpet av 2006.

Naturkraft har alle nødvendige tillatelser til å igangsette bygging av gasskraftverket på Kårstø, og arbeidet er allerede i gang. Regjeringen har samtidig varslet at den vil samarbeide med utbyggerne av gasskraft om anlegg for CO2-fangst slik at dette kan gjennomføres så snart som mulig og bidra til at det etableres en verdikjede for transport og injeksjon av CO2.

For å vurdere grunnlaget for å etablere en verdikjede for transport og injeksjon av CO2, og å komme i gang raskest mulig med renseanlegget på Kårstø, har regjeringen satt i gang tre prosjekter som skal gjennomføres i 2006:

Det første prosjektet omfatter hele CO2-kjeden med fangst, transport og injeksjon av CO2 for økt oljeutvinning. Formålet med prosjektet er å identifisere mulige selgere og kjøpere av CO2 og deretter bringe sammen de aktuelle kommersielle aktørene til innledende forhandlinger om etablering av CO2-kjeder. Hensikten er å kvalitetssikre inntekter og kostnader i alle leddene i CO2-kjeden. Kartlegging av den reelle betalingsviljen til disse aktørene vil gi oversikt over mulige inntekter i kjeden, og dermed også rammene for statens engasjement. Gassco har fått i oppgave å lede dette arbeidet.

Det andre prosjektet vil avklare tidsperspektiv og kostnader for etablering av renseanlegg på Kårstø. Målet er å etablere et slikt anlegg på Kårstø innen 2009. Arbeidet krever nært samarbeid med aktuelle leverandører av teknologi for CO2-rensing. Det skal også etableres en juridisk ansvarlig enhet, som kan stå ansvarlig for anbud og innkjøp, bygging, drift og eierskap av anlegget.

I det tredje skal Olje- og energidepartementet i samarbeid med relevante departementer avklare ulike forhold knyttet til organisering og juridiske rammer for statens engasjement i CO2-kjeden. Utforming av et statlig engasjement som er robust i forhold til EØS-regelverket om statstøtte står sentralt i dette arbeidet.

Arbeidet som nå er satt i gang skal danne grunnlag for de vurderinger som skal gjøres med hensyn på utforming og omfanget av det statlige engasjementet knyttet til CO2-håndtering og etablering av eventuelle CO2-kjeder. Regjeringen vil komme nærmere tilbake med en vurdering av dette.