I dokumentet fremmes følgende forslag:
"I
Stortinget ber Regjeringen i lov eller forskrifts form om å pålegge flyselskaper på norske ruter jevnlig å offentliggjøre sin kanselleringsstatistikk med kanselleringsårsak pr. avgang for en viss tidsperiode.
II
Stortinget ber Regjeringen vurdere konkurransesituasjonen innen luftfarten, og fremme forslag for Stortinget som kan fjerne eventuelle hindringer for økt konkurranse.
III
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som kan bedre passasjerrettighetene i luftfarten gjennom økt satsing på offentlig tilsyn av passasjerrettigheter, økt erstatningsansvar for reisendes tap ved kansellering og etablering av klageorgan for flypassasjerer."
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eirin Faldet, Svein Gjelseth, Irene Johansen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Truls Wickholm, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, lederen Per Sandberg og Arne Sortevik, fra Høyre, Øyvind Halleraker og Trond Helleland, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Kristelig Folkeparti, Jan Sahl, fra Senterpartiet, Eli Sollied Øveraas, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til vedlagte uttalelse datert 24. mars 2006 fra Samferdselsdepartementet ved statsråden i saken.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har med bekymring merket seg problemene rundt norsk luftfart i løpet av det siste året. Problemene skyldes både forhold utenfor og innenfor flyselskapenes ansvarsområde.
Flertallet er glad for at Samferdselsdepartementet ønsker å styrke håndhevelsen av flypassasjerenes rettigheter. Flertallet er tilfreds med at dette konkret har resultert i et utkast til endringer i luftfartsloven som den 17. mars 2006 ble sendt ut på bred høring. Flertallet vil minne om at parlaments- og rådsforordning (EF) nr. 261/2004 om etablering av felles regler om kompensasjon og assistanse til passasjerer ved nektet ombordstigning og ved innstilt eller vesentlig forsinket flygning, trådte i kraft allerede 17. februar 2005.
Flertallet mener utkastet møter to av hovedutfordringene. For det første foreslås det en vesentlig styrking av det offentlige tilsynet med passasjerrettighetene. For det andre foreslås det å etablere en ny klagenemnd som flypassasjerer skal kunne klage til dersom de ikke har mottatt de ytelsene de har krav på fra et flyselskap. Flertallet er fornøyd med at alle selskaper som flyr i Norge skal være underlagt ordningen.
Flertallet vil understreke flyselskapenes informasjonsplikt overfor passasjerene om deres rettigheter ved kansellering, overbooking eller forsinkelse. Flertallet har merket seg undersøkelser gjort av Forbrukerrådet som viser at selskapene ikke informerer sine passasjerer i tilstrekkelig grad ved uregelmessigheter. Flertallet viser til at den styrking av det offentlige tilsynet med passasjerrettighetene som ligger i høringsutkastet til endringer i luftfartsloven, vil gi myndighetene sanksjonsmuligheter også overfor selskaper som ikke overholder informasjonsplikten.
Flertallet viser til at Konkurransetilsynet under høring i saken på Stortinget pekte på flere tiltak de senere årene som har bidratt til økt konkurranse i luftfarten i Norge. Fornying- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys har i sitt tildelingsbrev for 2006 til Konkurransetilsynet bedt dem være særlig oppmerksomme på det som er knyttet til konkurranse innen luftfarten. Flertallet viser til at det norske flymarkedet er avregulert og at både norske flyselskaper og flyselskaper fra andre EØS-land har full rett til å etablere nye ruter så lenge de tilfredsstiller generelle krav til sikkerhet og økonomisk soliditet, og de tekniske forhold ved lufthavnene ligger til rette for det.
Flertallet foreslår at dokumentet vedlegges protokollen.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at EU-kommisjonen har annonsert at den i løpet av annet kvartal 2006 vil legge fram forslag til en ny forordning som vil pålegge flyselskapene å offentliggjøre informasjon som gjør det mulig å sammenligne kvaliteten på tjenestene. Flertallet mener det derfor ikke er hensiktsmessig å fremme ensidige norske forslag som har samme formål som EU-kommisjonens forslag. Flertallet er glad for at departementet vil følge nøye med på det forslaget som er ventet fra Kommisjonen og på den måten ivareta de hensynene som er nevnt i dette forslaget på en best mulig måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre deler forslagsstillernes synspunkt om at regulariteten i norsk flytrafikk har vært svak høsten 2005 og tidlig på året 2006.
Disse medlemmer understreker at både flytilbudet og regulariteten i tilbudet har stor betydning for den enkelte reisende, for bedrifter og for næringslivet i hele landet. Lange perioder med store forsinkelser og omfattende kanselleringer i rutetilbudet er derfor uakseptabelt.
Disse medlemmer understreker også at velfungerende konkurranse i luftfarten er avgjørende viktig for å sikre et best mulig tilbud til alle reisende i hele landet.
Disse medlemmer mener det er viktig at lov- og regelverk legger til rette for en velfungerende konkurranse. Derfor er aktivt tilsyn med at lov- og regelverk følges av aktørene innen luftfarten også viktig. Disse medlemmer mener derfor at det med bakgrunn i situasjonen høsten 2005 og tidlig på året 2006 er nyttig å se nærmere på de tre forholdene som forslagsstillerne peker på; offentliggjøring av kanselleringsstatistikk, bedring av passasjerrettigheter samt forslag som kan fjerne eventuelle hindringer for økt konkurranse.
Disse medlemmer har merket seg statsrådens kommentarer til forslaget i brev av 24. mars 2006. Brevet følger vedlagt saken. Disse medlemmer vil for øvrig bemerke at henvendelse fra komiteen er datert 9. februar 2006.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
problemene som har vært i luftfarten det siste året. Disse
medlemmer imøteser nytt regelverk fra EU, men merker
seg at det kan ta tid før dette er gjennomført
i norsk rett. Disse medlemmer peker på at
det trengs bedre informasjon til de reisende om hvilke flyavganger
som regelmessig er forsinket eller kansellert. Denne informasjonen
bør være tilgjengelig på selskapenes
bookingsider og i rutetabeller på nett.
Disse medlemmer understreker
at et informasjonsbehov er til stede på tre ulike tidspunkt
og at det varierer ved disse: Ved bestilling av reise, før
avreise og hvis uregelmessigheter inntrer. Statistikk på Avinors nettsider
er ikke alene tilstrekkelig.
Disse medlemmer understreker
at Norge ikke trenger vente på EU for å innføre
egne tiltak for å gi de reisende bedre informasjon om deres
rettigheter ved forsinkelser og kanselleringer. Informasjonsmateriell og
informasjon om rettigheter på lufthavnene må bedres. Disse
medlemmer mener Avinor og Samferdselsdepartementet bør
ta initiativ for å sikre gode minstekrav til informasjon
om rettigheter til de reisende, uavhengig av om reisemålet
er innenlands eller utenlands og uavhengig av flyselskap.
Disse medlemmer oppfattet også at
det på høringen ble pekt på at man til
mange destinasjoner nå bruker charter- og ruteflyselskaper
om hverandre. Det er her store ulikheter i flypassasjerenes rettigheter
som følge av at ulike regelsett gjelder. Disse medlemmer mener
det kan være behov for å se på en harmonisering
av regelsettene, men som et første strakstiltak må de
reisende informeres bedre om de ulike regler på tidspunktet
forut for bestilling. Dette kan skje via reisebyrå, callsenter
og på nett. Det er avgjørende med denne informasjonen
for å kunne bli oppmerksom på behov for reiseforsikringer
og liknende.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i lov
eller forskrifts form om å pålegge flyselskaper
på norske ruter jevnlig å offentliggjøre
sin kanselleringsstatistikk med kanselleringsårsak pr.
avgang for en viss tidsperiode."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre har merket seg opplysningene i
statsrådens svarbrev, og avventer egen sak om endring i
luftfartsloven etter at pågående høringsrunde
om bl.a. tilsyn og klageordning for passasjerrettigheter er gjennomført
og sluttbehandlet. Disse medlemmer understreker at
det klart synes å være behov for at flyselskapene
mer åpent og aktivt informerer flypassasjerene om rettigheter
som gjelder ved kansellering og forsinkelse. Disse medlemmer oppfordrer
både aktørene selv og sektorens tilsynsmyndigheter
til aktivt å sørge for at denne informasjonen
bedres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre har merket seg synspunktene om
konkurransesituasjonen og konkurransefremmende tiltak i statsrådens
svarbrev.
Disse medlemmer mener også at
det er et viktig virkemiddel for å opprettholde velfungerende
konkurranse, at operatør med dominerende markedsstilling forhindres
fra å misbruke sin markedsmakt. Disse medlemmer er
kjent med Konkurransetilsynets reaksjoner overfor SAS Braathens
når det gjelder konkurranseskadelig underprising på to
strekninger i Norge. Disse medlemmer er kjent med
at dette skyldes særskilt overvåking av konkurransen
i luftfartsmarkedet utført av Konkurransetilsynet i tråd
med tilsynets tildelingsbrev for 2005. Disse medlemmer forutsetter
at slik særskilt overvåking av konkurranseforholdene
innenfor norsk luftfart videreføres også i inneværende år
og i 2007.
Disse medlemmer peker på at
innenlands flytrafikk i Norge fortsatt domineres av ett selskap
og at svært mange reisende som velger fly som fremkomstmiddel,
derfor er avhengig av denne ene leverandøren. Disse
medlemmer ser derfor behovet for at mulige tiltak som kan
bidra til å skape økt konkurranse i innenlands
luftfart, vurderes nærmere av Regjeringen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere
mulige tiltak som kan fjerne eventuelle hindringer for virksom konkurranse
innenfor innenlands luftfart og på egnet måte fremme
forslag for Stortinget."
Disse medlemmer foreslår
videre at dokumentet vedlegges protokollen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
det på bakgrunn av SAS Braathens dominerende stilling på innenriks
luftfartsmarked i Norge som nødvendig med en grundig vurdering
av hvordan økt konkurranse kan stimuleres både
på kort og på lang sikt.
Disse medlemmer mener også at
luftfartssektoren i likhet med veisektoren bør ha sin egen
kortsiktige plan som dekker de første fire årene
av gjeldende Nasjonal transportplan 2006-2015. Disse medlemmer peker
på at en slik kortsiktig plan i tillegg til rammeverk,
konkurransefremmende tiltak samt omfang og innretning på statlige
kjøp av flytjenester, også bør omfatte
organisering og prissetting for statlige tjenester knyttet til flyplassdrift
og styring av flytrafikk/luftrom over Norge.
Disse medlemmer peker på at
behov for - og kjøp av flytjenester - fra alle statlige
bedrifter, etater og sektorer bør ses i sammenheng for å legge
forholdene bedre til rette for at nye flyoperatører kan
etablere seg innenfor innenlands flytrafikk. I en slik sammenheng bør
offentlige anbud baseres på rutenivå fremfor regions-
eller landsdekkende tilbud. I tillegg bør bruk av fly,
som kan kombinere passasjertransport med transport av egnet gods
i flycontainer eller kombinere regulær rutetrafikk med
passasjerer innenlands med andre transportoppdrag/beredskapsoppdrag
for offentlig myndighet, også vurderes. Disse medlemmer understreker
at på denne måten kan samlet offentlig innkjøp
brukes for å stimulere nye operatører til å etablere
seg på eksisterende ruter der det i dag kun er én
operatør. Disse medlemmer understreker at
tiltak for å gi en bedre balansert og mer velfungerende konkurranse
er nødvendig også for å sikre utvikling
og fornyelse av tilbud av flytjenester til et bredt spekter av kunder.
Disse medlemmer peker på at
når et stort selskap har dominerende markedsposisjon, vil
en slik posisjon ikke bare kunne gi konkurransehindrende effekt
på bekostning av fleksibelt og prisgunstig tilbud til kundene,
men virke dempende nettopp på utviklingen og fornyelsen
av tjenestetilbudet innenfor luftfarten.
Disse medlemmer peker på at
som et ledd i arbeidet med å skape økt konkurranse,
bør også prinsippet med kryssubsidiering mellom
flyplassene vurderes.
Disse medlemmer viser til at
tidligere luftfartsplaner (St.meld. nr. 47 (1991-1992) Norsk luftfartsplan 1993-1997
og St.meld. nr. 38 (1996-1997) Norsk luftfartsplan 1998 – 2007)
gjennom Nasjonal transportplan for 2002-2011 ble avløst
av det første felles forslag til samlet transportplan for
de fire transportetatene. Disse medlemmer viser til
store og hurtige konkurransemessige, teknologiske og sikkerhetsmessige endringer
samt økende etterspørsel innen internasjonal luftfart.
Disse medlemmer mener på denne
bakgrunn at det er ønskelig å få en hyppigere
og bredere vurdering av utviklingen innenfor luftfarten også i
Norge enn den gjennomgangen som kommer med basis i rullering av Nasjonal
transportplan og melding hvert annet år om Avinors virksomhet.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i løpet
av høsten 2006 legge frem forslag til luftfartsplan for årene
2007-2010."
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen i lov eller forskrifts form om å pålegge flyselskaper på norske ruter jevnlig å offentliggjøre sin kanselleringsstatistikk med kanselleringsårsak pr. avgang for en viss tidsperiode.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen vurdere mulige tiltak som kan fjerne eventuelle hindringer for virksom konkurranse innenfor innenlands luftfart og på egnet måte fremme forslag for Stortinget.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen i løpet av høsten 2006 legge frem forslag til luftfartsplan for årene 2007-2010.
Komiteens tilråding fremmes av hele komiteen.
Komiteen har ellers ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Dokumentnr. 8:18 (2005-2006) - forslag fra stortingsrepresentantene Torbjørn Hansen, Trond Helleland, Petter Løvik, Øyvind Halleraker og Jan Tore Sanner om å pålegge flyselskapene å offentliggjøre kanselleringsinformasjon og andre tiltak som kan bedre konkurranseforholdene og passasjerrettighetene i norsk luftfart, vedlegges protokollen.
Ved brev av 9. februar 2006 har transport- og
kommunikasjonskomiteen bedt om en uttalelse til Dokument nr. 8:18
(2005-2006). Både begrunnelsen for forslaget, og deler
av selve forslaget, berører problemstillinger som fornyingsministeren
er ansvarlig for. Dette svaret er derfor utarbeidet i samråd
med henne.
Jeg velger å kommentere det siste av
de tre forslagene først.
"Stortinget ber Regjeringen
fremme forslag som kan bedre passasjerrettighetene i luftfarten
gjennom økt satsing på offentlig tilsyn av passasjerrettigheter, økt erstatningsansvar
for reisendes tap ved kanselleringer og etablering av klageorgan
for flypassasjerene"
Ved ikrafttredelsen av parlaments- og rådsforordning (EF)
nr. 261/2004 om etablering av felles regler om kompensasjon
og assistanse til passasjerer ved nektet ombordstigning og ved innstilt
eller vesentlig forsinket flygning m.v. den 17. februar 2005, signaliserte
samferdselsmyndighetene samtidig at det er ønskelig å styrke
håndhevelsen av flypassasjerenes rettigheter. Dette har
resultert i et utkast til endringer i luftfartsloven som 17. mars
2006 ble sendt ut på bred høring.
I utkastet foreslås det for det første en vesentlig styrking
av det offentlige tilsynet med passasjerrettighetene. Hovedansvaret
for tilsynet foreslås lagt til Luftfartstilsynet. Tilsynet
skal kunne kreve alle nødvendige opplysninger fra flyselskaper
og andre som har rettslige forpliktelser overfor passasjerene. På grunnlag
av slike undersøkelser, skal Luftfartstilsynet kunne pålegge
selskaper å rette opp praksis som er i strid med passasjerenes
rettigheter. Selskaper som ikke etterkommer pålegg, vil
kunne pålegges å betale tvangsgebyr.
For det andre inneholder
utkastet forslaget til lovbestemmelser som legger grunnlaget for å etablere
en ny klagenemnd som flypassasjerer skal kunne klage til dersom
de ikke har mottatt de ytelsene de har krav på fra et flyselskap.
Alle selskaper som flyr i Norge skal være underlagt ordningen,
som i tillegg skal være enkel og rask å benytte
seg av.
Det nye regelverket som er beskrevet ovenfor
vil blant annet styrke passasjerenes mulighet til å få erstatning
ved kansellering. Bevisreglene i forordning nr. 261/2004
gjør nemlig at passasjerene vil få medhold i sitt
krav om erstatning dersom flyselskapene ikke dokumenter overfor
klagenemnda at det har gjort alt som med rimelighet bør
kunne forventes av det med tanke på å unngå kansellering.
Når flypassasjerene gjennom dette systemet blir sikret
de rettighetene de faktisk har, antar jeg at det ikke er behov for å endre selve
rettighetsregelverket.
"Stortinget ber Regjeringen
i lov eller forskrifts form om å pålegge flyselskaper
på norske ruter jevnlig å offentliggjøre
sin kanselleringsstatistikk med kanselleringsårsak pr.
avgang for en viss tidsperiode."
Fremveksten av nye lavprisselskaper har gjort
at konkurransen i luftfarten de senere årene har vært sterkt
fokusert på pris. Skjerpet priskonkurranse gjør samtidig
at kvaliteten på tjenestene blir et viktig konkurranseparameter.
Forsinkelser, nektet ombordstigning på grunn av overbooking
eller bytte av fly, kanselleringer og dårlig bagasjebehandling,
er alle eksempler på kvalitetsmessige mangler ved den transportavtalen passasjeren
har inngått.
Ved å styrke håndhevelsen
av passasjerenes rettigheter ved hjelp av de nye reglene som er
omtalt i kommentarene til forslag III, vil flyselskapene få en
sterkere økonomisk oppfordring til å sikre passasjerene den
kvaliteten de har krav på.
I februar 2005 la EU-kommisjonen frem et strategidokument
om hvordan passasjerenes rettigheter skal styrkes (COM(2005) 46
final), og under overskriften "Rett til sammenlignende informasjon"
sier Kommisjonen at den allerede har utviklet et system av indikatorer
som vil gi passasjerene nøkkelinformasjon om tjenestenes
kvalitet. Kun noen få flyselskaper har tatt systemet i
bruk. I sitt arbeidsprogram for 2006 har derfor Kommisjonen annonsert
at det i annet kvartal 2006 vil legge frem forslag til en ny forordning
som vil pålegge flyselskapene å offentliggjøre
informasjon som gjør det mulig å sammenligne kvaliteten
på tjenestene.
I påvente av at dette forslaget blir
lagt frem, er det ikke hensiktsmessig å fremme ensidige
norske forslag som har samme formål. Jeg vil i stedet følge
nøye med på det forslaget som er ventet fra Kommisjonen,
og forsøke å påvirke dette i en retning
som ivaretar de hensynene som er nevnt i dokument 8-forslaget på en
best mulig måte. For så vidt gjelder kanselleringer,
er det ønskelig at opplysningene kategoriseres på en
måte som gjør det mulig for passasjerene å få oversikt
over hvor mange kanselleringer som skyldes forhold som det er rimelig å forvente
at flyselskapet har ansvar for. Dessuten må en sikre en
viss kvalitetskontroll av opplysningene, så en unngår
at regelverket fungerer som en statlig legitimering av villedende
informasjon.
"Stortinget ber Regjeringen
vurdere konkurransesituasjonen innen luftfarten, og fremme forslag
for Stortinget som kan fjerne eventuelle hindringer for økt
konkurranse."
Konkurransesituasjonen i norsk luftfart har
vært til kontinuerlig vurdering av konkurransemyndighetene over
en lang periode. Markedet for innenlands luftfart er kjennetegnet
ved at SAS Braathens har en dominerende stilling. SAS Braathens
har i følge Konkurransetilsynet en markedsandel på omkring
80 prosent i innenlands luftfart. Enkelte har prøvd å etablere
seg i konkurranse med SAS Braathens, men det er i dag bare Norwegian
Air Shuttle AS (Norwegian) som konkurrerer med SAS Braathens på de
største innenriksrutene.
Tiltak som myndighetene har gjennomført
de senere år har bidratt til økt konkurranse og
lavere priser på flyreiser innenlands. Det gjelder bl.a.
fjerning av seteavgiften og Konkurransetilsynets inngrep mot opptjening av
bonuspoeng på SAS Braathens innenlandsruter i 2002. I tillegg
holder konkurransemyndighetene et kontinuerlig oppsyn med SAS Braathens
som følge av selskapets dominerende markedsstilling. I
tildelingsbrevet for 2005 ble Konkurransetilsynet bedt særskilt om å overvåke
konkurransen i luftfartsmarkedet. I juni 2005 ila Konkurransetilsynet
SAS Braathens et overtredelsesgebyr på 20 millioner kroner
for å ha misbrukt sin dominerende stilling ved å ha
drevet konkurranseskadelig underprising på strekningen
Oslo-Haugesund. I juli 2005 varslet tilsynet at det ville ilegge
SAS Braathens et overtredelsesgebyr på inntil 30 millioner
kroner for å ha drevet konkurranseskadelig underprising på strekningen
Oslo-Ålesund. Denne saken er fortsatt til behandling i
Konkurransetilsynet.
Det er i liten grad regulatoriske forhold som
hindrer konkurranse i luftfarten innenlands. Både norske
flyselskaper, og flyselskaper fra andre EØS-land, har full rett
til å etablere ny ruter så lenge de tilfredsstiller generelle
krav til sikkerhet og økonomisk soliditet, og de tekniske
forhold ved lufthavnene ligger til rette for det. Det er ikke kapasitetsskranker
knyttet til tildeling av tidsluker ("slots").
Heller ikke for flygninger til og fra andre
EØS-land er det grunn til å anta at regulatoriske
forhold hindrer konkurransen merkbart. Derimot kan det være
andre forhold som hindrer en fungerende konkurranse på flyruter
fra Norge til øvrige nordiske land og enkelte steder i
Europa forøvrig. SAS konsernet har en dominerende stilling
på mange av disse strekningene, og de ulike flyselskapenes
bonusprogrammer bidrar også til å begrense konkurransen.
Bonusprogrammer og andre konkurranserelaterte problemer knyttet
til internasjonal luftfart er imidlertid forhold norske konkurransemyndigheter
vanskelig kan gjøre noe med ensidig. Dette krever internasjonalt
samarbeid.
Konkurransemyndighetene mener at det viktigste virkemiddelet
for å opprettholde konkurransen i norsk luftfart er å hindre
at SAS Braathens misbruker sin dominerende stilling. Dette er viktig
både for å opprettholde etableringsmuligheter,
og for å bidra til at konkurransen blant de etablerte aktørene
fungerer. Med det mer eller mindre kontinuerlige fokus som konkurransemyndighetene
har hatt på luftfartsmarkedet over flere år, anses
det ikke å være behov for å igangsette
en særskilt vurdering av det norske luftfartsmarkedet nå.
Oslo, i transport- og kommunikasjonskomiteen, den 11. mai 2006
Per Sandberg
leder |
Arne Sortevik
ordfører |