8.1 Norsk Tipping AS

8.1.1 Sammendrag

Norsk Tipping AS ervervet i 2000 datterselskapet Fabelaktiv AS som produserer fjernsynssendte trekninger fra spill i Norsk Tipping AS, og driver generell TV-produksjon. I 2001 opprettet Norsk Tipping AS datterselskapet Spillverden AS. Spillverden AS har fått overført en rekke rettigheter fra Norsk Tipping AS i tilknytning til spill og betalingsløsninger.

- Norsk Tippings styring av datterselskapene

Fabelaktiv AS og Spillverden AS har etter at de henholdsvis ble ervervet og opprettet av Norsk Tipping AS, hatt behov for tilførsel av kapital på mer enn 40 mill. kroner. Kapitalen har vært tilført ved å konvertere gjeld til egenkapital, nye langsiktige lån og ved kontant­overføringer fra morselskapet. Overføringene har vært en forutsetning for videre drift. Denne tilførselen av kapital har redusert overskuddet i Norsk Tipping AS både i 2002 og 2003.

I forbindelse med revisjon av Norsk Tippings regnskaper for 2003 kom det fram at Fabelaktiv AS pr. 31. desember 2003 hadde en negativ egenkapital på 13,7 mill. kroner. Revisjonen viste samtidig at Norsk Tipping AS den 9. oktober 2003 inngikk en låneavtale med Fabelaktiv AS på 14 mill. kroner til gunstige betingelser. I januar 2004 etterga styret for Norsk Tipping AS lånet gjennom konvertering til egenkapital. Det ble også ytt et kontanttilskudd på 2,5 mill. kroner.

Riksrevisjonen ba bl.a. om en redegjørelse for hvilke vurderinger Norsk Tipping AS har lagt til grunn med hensyn til den finansielle risikoen og de konsekvensene som Norsk Tipping AS er eksponert for ved de engasjementene som er inngått gjennom datterselskapene.

Riksrevisjonen stilte spørsmål om hvordan Norsk Tipping AS kunne yte et lån til Fabelaktiv AS med gunstige betingelser på et tidspunkt hvor egenkapitalen måtte anses som tapt. Riksrevisjonen ønsket også å få redegjort for om styret for Fabelaktiv AS hadde fulgt aksjelovens krav til handlingsplikt da aksjekapitalen i selskapet ikke lenger var forsvarlig.

Norsk Tipping AS uttaler via departementet:

Det har vært nødvendig å tillate prosjekter som ikke nødvendigvis gir kortsiktig avkastning, men som har det mål for øyet å sikre en best mulig langsiktig kompetanse og forretningsmessig posisjon.

Det var høsten 2003 ikke grunnlag for å hevde at egenkapitalen i Fabelaktiv AS var tapt. Fabelaktivs økonomiske problemer knyttet seg ifølge Norsk Tipping AS til en større satsing på å utvikle et barne-TV-program. Helt fram til utgangen av 2003 var det usikkerhet rundt inntektsmulighetene fra salg av dette programmet. Det er derfor ikke riktig å hevde at egenkapi­talen var tapt, og det inntrådte heller ikke noen handlingsplikt fra styrets side.

Rapporteringsrutinene rundt den økonomiske utviklingen i Fabelaktiv AS kunne vært bedre overfor morselskapets styre. Slike rutiner er nå innført ved at det regelmessig blir rapportert om datterselskapenes stilling i styremøtene i Norsk Tipping AS.

Departementet uttaler:

Man kan vanskelig se at det foreligger kritikkverdige forhold ved driften av datterselskapene eller ved morselskapets disposisjoner overfor dem, men at de pro­blemstillingene som er beskrevet, illustrerer behovet for klare retningslinjer for Norsk Tipping AS og styret i Norsk Tipping AS i forhold til premissene for driften av datterselskapene. Departementet har i 2003 innledet en nærmere dialog med Norsk Tipping AS om akti­viteten i selskapets datterselskaper med sikte på å etablere retningslinjer for Norsk Tipping AS og selska­pets styre med nærmere kriterier for etablering og drift av slik aktivitet utenfor morselskapet. Departementet har lagt opp til å avslutte dette arbeidet i løpet av 2004.

- Departementets styring av Norsk Tipping AS

I Ot.prp. nr. 52 (1991-92) om lov om pengespill ble det åpnet for at Norsk Tipping AS kan påta seg oppdrag som ikke gjelder spill. I forarbeidene heter det at en slik adgang kan fastsettes i vedtektene når det gjelder sel­skapets virkeområde. Det heter videre at "departementet vil vurdere spørsmålet videre dersom det oppstår aktuelle oppdrag, herunder også hvilke retningslinjer som må gis for slike oppdrag".

Ifølge Reglement for økonomistyring i staten § 10 skal virksomheter som har overordnet ansvar for særlovsselskaper som staten eier helt eller delvis, utarbeide skriftlige retningslinjer om hvordan styrings- og kontrollmyndigheten skal utøves overfor hvert enkelt selskap eller grupper av selskaper.

Departementet uttaler:

Det er i departementets interne økonomiinstruks inntatt generelle retningslinjer for styring og kontroll av aksjeselskaper med visse særlige bestemmelser knyt­tet til Norsk Tipping AS.

Når det gjelder etableringen av datterselskaper under Norsk Tipping AS, opplyser departementet at fordi siktemålet med de eksterne etableringene som er gjort, ligger innenfor formålet med selskapets virksomhet, har det ikke vært ansett som formelt sett nødvendig å endre selskapets vedtekter ved etableringene. En redegjørelse for selskapsetableringen av Spillverden AS ble imidlertid tatt inn i departementets budsjettforslag for 2002, jf. St.prp. nr. 1 (2001- 2002).

Riksrevisjonen bemerker:

Riksrevisjonen konstaterer at Norsk Tipping AS gjennom sitt engasjement i datterselskapene Fabelaktiv AS og Spillverden AS over en fireårsperiode har måttet gå inn med en kapitaltilførsel på over 40 mill. kroner. Engasjementene har ført til reduksjon i spilleoverskuddet for Norsk Tipping AS.

Riksrevisjonen finner grunn til å stille spørsmål ved at departementet i forkant av etableringen av datterselskapene for Norsk Tipping AS ikke gjorde grundigere vurderinger av om det var riktig av Norsk Tipping AS å gå inn i disse engasjementene. Det ble heller ikke etablert vedtekter som satte rammer for hvilke formål datterselskapene skulle ha, og hvilken økonomisk risiko som skulle aksepteres.

Riksrevisjonen finner gjennom mottatt dokumenta­sjon fra departementet og virksomheten at eierstyringen fra departementet i stor grad synes å være basert på uformell kommunikasjon. Utøvelsen av eierskapet er lite dokumentert. Uformelle prosesser knyttet til eierskap er vanskelig å kontrollere og kan skape uklare ansvarsforhold.

Riksrevisjonen stiller seg kritisk til argumentasjonen om at styret for Norsk Tipping AS av forsiktighetsgrunner valgte å konvertere et lån til Fabelaktiv AS til egenkapital, men at situasjonen sett fra Fabelaktiv AS ikke var så alvorlig at styret for datterselskapet hadde noen handlingsplikt. Riksrevisjonen kan vanskelig se at betingelsene for fortsatt drift av Fabelaktiv AS var til stede ved utgangen av 2003, eller at selskapet kunne fått godkjent sitt regnskap, uten at selskapet var blitt tilført kapital. Slik denne saken har vært håndtert, kan det dannes et inntrykk av at morselskapet føler sterkere forpliktelse enn datterselskapets eget styre til å rydde opp i de økonomiske problemene. Det kan skape en oppfatning av at datterselskapet ikke anstrenger seg nok for å rette opp den økonomiske situasjonen med egne krefter. Når morselskapet er en monopolbedrift og datterselskapene leverer tjenester i et kommersielt marked, kan det også oppstå uheldig kryssubsidiering dersom nødvendige retningslinjer for å forhindre dette ikke foreligger.

De tapene som Norsk Tipping AS har hatt i forhold til Fabelaktiv AS i 2003, er knyttet til utviklingen av et kommersielt program for barne-TV. Riksrevisjonen stiller spørsmål ved om midler fra Norsk Tippings spilleoverskudd skal brukes til å dekke denne typen satsinger. Det kan også reises spørsmål om de planene for internasjonal satsing som Spillverden AS har lagt, er innenfor Norsk Tipping AS sitt mandat, og om departementet bør klargjøre rammene for den interna­sjonale satsingen.

Riksrevisjonen ser positivt på at departementet nå opplyser at de har innledet en dialog med Norsk Tipping AS vedrørende aktiviteten i selskapets datterselskaper med sikte på å etablere retningslinjer for slik aktivitet. Det forutsettes at Riksrevisjonen orienteres om det videre arbeid på dette området. Riksrevisjonen understreker betydningen av at departementet i denne prosessen er klar på ansvarsdelingen mellom styret og administrasjonen. Dialog om rammer for virksomheten og departementets krav og forventninger til kontroll bør etter Riksrevisjonens oppfatning primært skje mot Norsk Tippings styre.

Kultur- og kirkedepartementet har svart:

"(...)

Når det gjelder Norsk Tipping AS" engasjementer utenfor Norge har disse tradisjonelt kun omfattet konsulentbistand på non-profittbasis. (…)

Norsk Tipping AS" styring av datterselskapene

Som nevnt i departementets brev 25.3.2004 er det ut fra de opplysninger som framgår av Riksrevisjonens brev og Norsk Tippings brev i saken vanskelig for departementet å legge til grunn at det foreligger kritikkverdige forhold ved driften av datterselskapene eller ved morselskapets disposisjoner ovenfor disse.

(...)

Datterselskapet Fabelaktiv AS er heleid av Norsk Tipping AS. Kultur- og kirkedepartementet er ikke kjent med at styret i Fabelaktiv AS" disposisjoner ikke har skjedd i forståelse med styret i morselskapet. Spørsmålet blir dermed om styret i Fabelaktiv AS på noe tidspunkt har satt kreditorenes interesser til side i strid med handleplikten. Etter departementets vurde­ring må det her legges til grunn at kreditorenes interesser ikke kan anses tilsidesatt så lenge selskapets og morselskapets intensjon er å videreføre driften i sel­skapet, om nødvendig med innskudd av ny egenkapital.

(…) Viktigere i denne forbindelse er det imidlertid at Norsk Tipping AS" strategiske og forretningsmessige interesse i Fabelaktiv ikke primært har vært å skaffe morselskapet inntekter fra ekstern kommersiell virksomhet, men snarere å sikre en optimal balanse mellom kvalitet, kostnadseffektivitet og kontroll i verdikjeden for morselskapets spillprodukter. I praksis innebærer dette at kompetansen på kommersiell fjernsynsproduksjon, som er bygd opp gjennom aktiviteten i Fabelaktiv, vil kunne ha større strategisk og markedsmessig verdi for morselskapet, enn de kommersielle inntekter til Fabelaktiv alene.

(...)

Departementets styring av Norsk Tipping AS

Norsk Tipping AS som pengespillpolitisk verktøy skiller seg fra andre heleide statsaksjeselskap. (...) I motsetning til det normale for statsselskapene, hvor eierskap og regelforvaltning i størst mulig grad forvaltes av ulike departement, har man for Norsk Tipping AS funnet at disse funksjoner bør samles på ett sted for å sikre mest mulig effektiv politisk styring av selskapet og politikken på pengespillområdet.

(...)

På denne bakgrunn vil det også være naturlig at staten til dels utøver sitt eierskap aktivt gjennom regelverksutformingen. Prosessen rundt regelverksutformingen krever også løpende kontakt mellom admi­nistrasjonen i departementet og administrasjonen i selskapet, noe som gjør at slik uformell kontakt må anses naturlig på en helt annen måte enn i et departement med et rendyrket eierskapsansvar.

Til Riksrevisjonens bemerkninger

Målsettingen med Norsk Tipping AS" datterselskaper har vært å sikre spesialiserte og profesjonelle tjenester i tilknytning til selskapets kjernevirksomhet. ... Departementet kan i dette perspektiv ikke se at det er grunnlag for å hevde at aktiviteten i datterselskapene totalt sett har hatt negativ økonomisk verdi for selskapet.

(...)"

Riksrevisjonen uttaler:

Riksrevisjonen har merket seg at Norsk Tipping AS" framtidige engasjementer utenfor Norge heretter kun skal skje som non-profittbasert konsulentbistand i henhold til tidligere tradisjon, og at bestemmelser om dette blir inntatt i instruksverket for selskapet.

Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at departementets eierstyring av Norsk Tipping AS i stor grad er basert på uformell kommunikasjon, og at sentrale spørsmål om styring og kontroll skjer i kommunika­sjon med Norsk Tipping AS" administrasjon, uten at styret er trukket inn. Det er korrekt at eierskapsmeldingen åpner for at prinsipper for god eierstyring ikke på alle punkter skal gjelde for virksomheter av Norsk Tipping AS" karakter. Prinsippet om at styret skal føre kontroll med selskapets ledelse på vegne av eierne, må imid­lertid etter Riksrevisjonens oppfatning gjelde fullt ut også for Norsk Tipping AS. Riksrevisjonen fastholder derfor at departementet må avklare overordnede spørsmål rundt styring og kontroll med Norsk Tipping AS" styre. Kommunikasjonen må i større grad formaliseres og skriftliggjøres, slik at departementets utøvelse av eierfunksjonen blir etterprøvbar. At departementet også er regelverksforvalter på Norsk Tipping AS" område forsterker etter Riksrevisjonens oppfatning kravet til ryddighet i de ulike rollene.

Riksrevisjonen finner grunn til å kritisere at departementet i forkant av etableringen av Norsk Tipping AS" datterselskaper ikke ga klarere retningslinjer for hvilke aktiviteter som kan aksepteres, og hvilken økonomisk risiko som kan tas. Departementets svar forsterker et inntrykk av at Norsk Tipping AS er villig til å strekke seg svært langt for å sikre fortsatt drift, selv om dette tilsier vesentlige økonomiske tilskudd fra morselskapet. Selv om virksomhetene vurderes som viktige i Norsk Tipping AS" totale verdikjede, får datterselska­pene gjennom dette fordeler som skaper risiko for kryssubsidiering og konkurransevridning. Riksrevisjonen mener at det bør stilles større krav til at Norsk Tipping AS dokumenterer at datterselskapenes aktiviteter faktisk har den strategiske og markedsmessige betydningen som påstås. Riksrevisjonen fastholder at de øko­nomiske problemene i Fabelaktiv AS burde utløst handlingsplikt for styret i datterselskapet, og at håndteringen av underskuddet i 2003 skaper inntrykk av at morselskapet tar større ansvar enn datterselskapet for å løse de økonomiske problemene.

Riksrevisjonen vil bemerke at departementet i liten grad synes å erkjenne de problemer og dilemmaer som Riksrevisjonen har bemerket når det gjelder visse sider ved Norsk Tipping AS" styring av sine datterselskaper.

8.1.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til Riksrevisjonens antegnelser om departementets styring av Norsk Tipping AS og dette selskaps styring av datterselskapene Fabelaktiv AS og Spillverden AS, herunder låneopptak selska­pene imellom.

Komiteen har merket seg at Fabelaktiv AS pr. 31. desember 2003 hadde en negativ egenkapital på 13,7 mill. kroner, og at Norsk Tipping AS den 9. oktober 2003 hadde inngått låneavtale med selskapet på 14 mill. kroner på gunstige betingelser. I januar 2004 etterga styret i Norsk Tipping AS lånet ved konverte­ring av egenkapital og ga dessuten selskapet et kontanttilskudd på 2,5 mill. kroner.

Etter komiteens syn kan det reises spørsmål ved om disse transaksjoner kan anses å være i tråd med aksjelovens bestemmelser. Videre gir overføringer på til sammen ca. 40 mill. kroner i kapitaltilførsel til de to selskapene i løpet av en fireårsperiode, grunn til å vurdere hvorvidt engasjementet har vært tilstrekkelig godt fundert. Komiteen peker på at dette engasjementet har ført til at spilleoverskuddet for Norsk Tipping AS er redusert med 40 mill. kroner. Komiteen slutter seg for øvrig til Riksrevisjonens vurderinger i disse spørsmålene.

Komiteen er enig i at det er behov for klare retningslinjer for Norsk Tipping AS og styret i Norsk Tipping AS i forhold til premissene for driften av datterselskapene og forutsetter at slike regler kommer på plass så snart som mulig.

Komiteen vil understreke betydningen av at regelverket følges og at viktige avgjørelser treffes basert på formelle vedtak og ikke på uformell kommunikasjon.

8.2 Opplysningsvesenets fond (OVE)-regnskapet for 2003

8.2.1 Sammendrag

OVF er et selvstendig rettssubjekt som eier de eiendommene og den finanskapitalen det består av og er en av landets største grunneiere med et samlet areal på over en million dekar. Eiendommene består av preste­gårder, presteboliger, skoger, festetomter og forretningseiendommer. Opplysningsvesenets fond skal tilgodese kirkelige formål, i samsvar med Grunnloven § 106 og lov om Opplysningsvesenets fond. Opplys­ningsvesenets fond forvaltes av et forvaltningsorgan under Kultur- og kirkedepartementet (KKD). Et styre oppnevnt av departementet har ansvaret for forvaltningsorganet og Opplysningsvesenets fond. Styret fastsetter reglement for forvaltningen av fondet i samsvar med de overordnede retningslinjene for forvaltningen som er fastsatt av KKD.

- Svakheter og mangler ved regnskapet

Riksrevisjonen har godkjent Opplysningsvesenets fonds regnskap for 2003, men det er knyttet vesentlige merknader til godkjennelsen. Revisjonen har avdekket svakheter og mangler når det gjelder dokumentasjon og sporbarhet, og at rutinene ikke i tilstrekkelig grad tilfredsstiller krav til god intern kontroll. Dette er bl.a. tatt opp:

• – Sen stenging av regnskapet

• – Stor grad av korrigeringer og omposteringer og delvis svak spesifikasjon av grunnlaget for korreksjonene

• – Sen og varierende kvalitet på avstemminger og lite tilfredsstillende dokumentasjon av balanseposter

• – Varierende kvalitet på bilag og underdokumenta­sjon

• – Manglende forklaring av avvik mellom regnskapsført og innberettet merverdiavgift

• – Mangelfull dokumentasjon av forsystemet Tazett som leverer data til regnskapet, og dårlig kvalitet på avstemming mellom Tazett og regnskapssystemet

I tillegg er det avdekket manglende revidert regnskap for datterselskapene vedrørende et større kontor­kompleks (Rådhusgaten 1-3) som inngår som verdi i OVFs balanse. Dette førte til at verdsettelse av gjeldende balansepost og tilhørende noter ikke kan bekreftes. Først etter at Riksrevisjonen avga avsluttende revisjonsbrev mottok de, etter flere purringer, regnskapet for datterselskapene.

OVF uttaler i sitt svar til Riksrevisjonen at de ser ressursknapphet i økonomienheten som en vesentlig årsak til manglene, og viser til at de er i ferd med å styrke økonomienheten gjennom engasjementer og innleie av nødvendig kapasitet. OVF mener samtidig at Riks­revisjonens revisjon gir et for negativt bilde av situa­sjonen, og viser til at en del svakheter allerede er korrigert, eller er i ferd med å bli korrigert.

Departementet uttaler:

Departementet vil be fondet om en særskilt statusrapport pr. 1. oktober 2004, med utgangspunkt i de forhold Riksrevisjonen har pekt på, og i fondets vurdering av behovene for å styrke den interne kontrollen.

- OVFs investeringsstrategi

OVF har plassert en betydelig del av sin kapital i verdipapirer. Porteføljen for verdipapirer var ved utgangen av 2003 på rundt 1 mrd. kroner. Investeringsmålet er å oppnå en høyere avkastning enn det man får på såkalte risikofrie statssertifikater. Styret for fondet og forvaltningsorganet fastsetter rammer for hvor stor del av porteføljen som kan investeres i de ulike finansinstrumentene. Styret plikter å varsle departementet om forhold som er av ekstraordinær karakter.

Revisjonen har funnet at Opplysningsvesenets fond i januar og februar 2003 foretok et vesentlig nedsalg av internasjonale aksjer, i strid med de reglene som da gjaldt for plassering i finansielle instrumenter, og som styret fastsatte i 2001.

Riksrevisjonen etterlyste forklaring på hvorfor fondet i sine plasseringer i internasjonale aksjer gjennom deler av 2003 ikke har forholdt seg til gjeldende instrukser.

Opplysningsvesenets fond ga ikke noen direkte forklaring på hvorfor nedsalget hadde funnet sted før den nye instruksen formelt var vedtatt. Det ble heller ikke kommentert at investeringene i internasjonale aksjer også etter at ny instruks var vedtatt, lå under det som styret hadde satt som nedre grense.

Departementet uttaler:

Nedsalget av OVFs internasjonale aksjer i februar 2003 hadde et slikt volum at det ikke var i samsvar med gjeldende instruks. Departementet presiserer at de ikke var delaktig i beslutningsprosessen vedrørende salget. Departementet hadde ikke funnet grunn til å ta opp med styret dette bruddet på instruksens bestemmelser, fordi departementet pr. 10. mars 2003 fastsatte revidert hovedinstruks for OVF.

Riksrevisjonen bemerker:

Riksrevisjonen har godkjent regnskapet for Opplysningsvesenets fond for 2003, men det er knyttet vesent­lige merknader til momsrapportering, innrapporte­ring fra datterselskaper samt internkontroll innen regnskaps- og økonomifunksjonen. Flere forhold rundt den interne kontrollen ble tatt opp også i forbindelse med revisjonen av 2002-regnskapet. Riksrevisjonen stiller spørsmål ved om styret, med utgangspunkt i det kontrollansvaret som styret er pålagt, i tilstrekkelig grad har fulgt opp disse utfordringene i forhold til administrasjonen.

Riksrevisjonen finner grunn til å kritisere at OVF i januar og februar 2003 gjennomførte et betydelig nedsalg av internasjonale aksjer, før ny instruks for kapitalforvaltning var vedtatt av styret. Riksrevisjonen stiller spørsmål ved at fondet heller ikke etter at styret i april 2003 vedtok ny instruks for kapitalforvaltningen, brakte andel investeringer i internasjonale aksjer i samsvar med de justerte rammene.

Riksrevisjonen har merket seg at departementet ikke ble orientert om at det i februar 2003 skjedde et vesent­lig nedsalg av internasjonale aksjer i uoverensstemmelse med vedtatte rammer, og heller ikke i ettertid har funnet grunn til å drøfte saken med styret, med begrunnelse at revidert hovedinstruks ble fastsatt i mars 2004. Etter Riksrevisjonens oppfatning er denne saken av en slik økonomisk og prinsipiell betydning, at departementet burde vært varslet. Når dette ikke skjedde, ville det vært naturlig at departementet i samråd med fon­dets styrende organer så nærmere på kommunikasjon og styringsdialog. Gjennom nye krav til utbytte, infla­sjonsjustering og etablering av bufferfond har departementet de senere årene lagt premisser for en mer risikoorientert investeringsprofil for fondet. Det er derfor viktig at departementet tilrettelegger for en styringsdialog som skaper felles forståelse for hvilken risiko som kan tas, og hvilke rammebetingelser som må etableres for at fondet skal kunne oppnå de langsiktige investe­ringsmålene.

Kultur- og kirkedepartementet har svart:

"Svakheter og mangler ved regnskapet

(…)

Departementet viser til at Opplysningsvesenets fond ser de nevnte forhold særlig i sammenheng med fon­dets interne ressurssituasjon og oppgavefordeling. Fondet er derfor i ferd med å styrke regnskapsfunksjonene, revidere oppgavefordelingen, gjennomgå interne rutiner m.v. (…) Departementet vil i tiden framover ha særlig oppmerksomhet mot de nevnte sider ved fondets virksomhet. Departementet avventer nå fondets statusrapport på dette området pr. 1. oktober 2004.

Når det spesielt gjelder Riksrevisjonens påpekning av manglende revidert regnskap for Rådhusgata 1-3, som eies av selskap under fondet, vil departementet for ordens skyld opplyse at regnskapet ble revidert i april 2004, men ved en inkurie dessverre ikke oversendt Riksrevisjonen før 9. juni 2004.

OVFs investeringsstrategi

(…)

Fondets salg av utenlandske aksjer i januar og februar 2003 var begrunnet i den da negative utviklingen i finansmarkedene, særlig i de utenlandske aksjemarkedene og utsiktene for disse framover. Salget hadde et slikt volum at departementets daværende instruks overfor fondet om plasseringsrammer for utenlandske aksjer ble overskredet.

(…) Departementet vil i denne sammenheng peke på at instruksens bestemmelser om plasseringsrammer ble opphevet 10. mars 2003. Etter den reviderte instruksen fra 10. mars 2003 tilligger det styret å fastsette slike plasseringsrammer, (…) Uavhengig av dette forhold, vil imidlertid departementet si seg enig i at nedsalget av utenlandske aksjer hadde et slikt omfang i januar/februar 2003 at det ville vært naturlig av fondet å konsultere departementet på forhånd.

(...)

Til Riksrevisjonens merknader

(...)

Departementet kan ikke se at den konkrete saken om salget av utenlandske aksjer i 2003 i seg selv foranlediger vesentlige endringer i den styringsdialog som praktiseres mellom departementet og fondet. Med bakgrunn i Riksrevisjonens antegnelse, vil departementet likevel vurdere dette nærmere, og sammen med styret drøfte behovet for å styrke styringsdialogen, rapporteringsrutiner mv. Departementet vil også be om en orientering fra styret om kommunikasjons- og rapporterings­rutinene mellom fondets administrasjon og styret."

Riksrevisjonen uttaler:

Riksrevisjonen ser positivt på at Opplysnings­vesenets fond er i ferd med å styrke regnskapsfunksjonene, revidere oppgavefordelingen og gjennomgå rutiner mv., og at departementet i tiden framover vil ha særlig oppmerksomhet mot disse sidene ved fondets virksomhet.

Riksrevisjonen konstaterer at departementet deler Riksrevisjonens oppfatning om at fondets nedsalg av internasjonale aksjer i januar og februar 2003 var et brudd på daværende instruks, og at nedsalget burde vært forelagt departementet. Til departementets på­pekning av at nedsalget var begrunnet i den da negative utviklingen i finansmarkedene, vil Riksrevi­sjonen vise til at denne type investeringer normalt må følge en langsiktig strategi.

8.2.2 Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen har knyttet en rekke bemerkninger til godkjennelsen av regnskapet for Opplysningsvesenets fond. Det gjelder dokumentasjon, sporbarhet i tillegg til at kravene til intern kontroll ikke er tilfredsstillende. Videre er det blant annet påpekt svakheter i form av stor grad av korrigeringer og omposteringer, sen og varierende kvalitet på avstemninger, varierende kvalitet på bilag og underdokumentasjon, avvik mellom innberettet og regnskapsført merverdiavgift.

Komiteen har også registrert at fondet i januar og februar 2003 foretok et vesentlig nedsalg av internasjonale aksjer, i strid med reglene som da gjaldt for plassering i finansielle instrumenter, og som styret fastsatte i 2001. Komiteen har notert seg at administrasjonen for fondet kort etter fremmet forslag og fikk tilslutning til å endre instruksen.

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens kritikk av OVFs disposisjoner og forutsetter at påpekte svakheter ved regnskapsrutinene rettes opp. Komiteen vil også understreke OVFs og departementets ansvar for at disposisjoner skjer i henhold til gjeldende regelverk.