Det vises til brev fra kontroll- og konstitusjonskomiteen
av 24. januar 2005 vedrørende statsregnskapet for 2003.
Nedenfor følger Forsvarsdepartementets svar på komiteens
spørsmål.
Forsvarsdepartementet og Forsvarets militære
organisasjon selv har etablert og iverksatt en lang rekke tiltak med
bakgrunn i de forhold Riksrevisjonen har påpekt gjennom
sin revisjon av regnskap 2003. Det vises i denne sammenheng også til
brev til kontroll- og konstitusjonskomiteen fra Forsvarsdepartementet
av 3. desember 2004, der det er redegjort for tiltak med sikte på å rette
opp de feil og mangler Riksrevisjonen har påpekt. Forsvarsdepartementet
ser allerede flere positive effekter av tiltakene, men må avvente
Riksrevisjonens vurdering av regnskapet for 2004 før konklusjoner
kan trekkes.
Hovedtyngden i Riksrevisjonens kritikk mot 2003-regnskapet
og hovedgrunnlaget for underkjennelse av regnskapet var mangel på sporbarhet
og mangelfulle avstemminger. Ved innføring av nytt regnskapssystem i
november 2003 ble grunnlaget lagt for at Forsvarets militære
organisasjon fra og med 2004 kan tilfredsstille minimumskrav i Reglement
for økonomistyring i staten relatert til eksternregnskapet,
bl.a. gjennom etablering av bedre sporbarhet og bedre funksjonalitet for
avstemming. Overforbruket i 2004 gir derfor i seg selv ikke grunnlag
for å trekke konklusjoner om effekten av de ovennevnte
tiltakene knyttet til regnskapet for 2003. Overforbruket gir heller
ikke grunnlag for å konkludere med om de feil og mangler
Riksrevisjonen påpekte, når det gjaldt regnskapet
for 2003, vil fremkomme også i 2004. Det vil imidlertid
være naturlig å komme tilbake til også dette
i sammenheng med Riksrevisjonens endelige gjennomgang av regnskapet
for 2004.
Komiteen ber om å få opplyst
om det bebudede overforbruket i 2004 skyldes etterslep fra 2003.
Forsvarsdepartementet er på det nåværende
tidspunkt ikke kjent med opplysninger som tyder på en slik
sammenheng. Et regnskap vil svært sjelden gå fullstendig
i balanse ved årsslutt. Normalt vil derfor de enkelte budsjettkapittel
ansvarlige starte et nytt år med noe større eller noe
mindre beløp enn de i utgangspunktet har planlagt for. Årsplanene
skal korrigeres tidlig i året i forhold til dette. Dette
er en del av det ordinære budsjett- og oppfølgingsansvaret
som er pålagt etatssjefen (i dette tilfelle forsvarssjefen)
og den enkelte "kapitteleier"/forsvarsgren eller lignende.
På denne bakgrunn er det ikke grunnlag for å hevde
at overforbruket i 2004 skyldes etterslep fra 2003.
Riksrevisjonen har i flere år kritisert
at det har blitt stående uoppgjorte balansekonti ved årsavslutning. Det
nye regnskapssystemet ga en bedre oversikt over balansekontoen for
internfakturering, som ved inngangen til 2004 var på ca.
220 mill. kroner. På bakgrunn av dette ble kontoen oppgjort
i løpet av 2004. Avslutningen av denne praksis er i tråd
med økonomiregelverket og ivaretar Riksrevisjonens antegnelser.
Som det fremgår av det ovenstående, er ikke Forsvarsdepartementet
kjent med opplysninger som tyder på at overforbruket i
2004 skyldes at dette mellomværende er gjort opp.
Nedenfor følger oppdatert status for
de hovedområdene Forsvarsdepartementet besvarte i brevet
av 3. desember 2004. Når det gjelder svarene relatert til inntekter,
anskaffelser og Program Golf vises det til de svar som er gitt i
brev av 3. desember 2004.
Det har i flere år vært en
prioritert oppgave for Forsvaret å få på plass
tilstrekkelige styringsverktøy slik at Reglement for økonomistyring
i staten kan overholdes. Dette ivaretas nå bl.a. gjennom
implementeringen av det første leveranseprosjektet (LP
1) i Program Golf, som gjør at Forsvarets militære
organisasjon kan tilfredsstille de fastsatte minimumskrav (funksjonelle krav)
i økonomiregelverket. LP i hadde som hovedmål å sette
Forsvaret i stand til, innen 1. januar 2004, å tilfredsstille
krav til statlige etaters regnskapsføring, økonomistyring
og virksomhetsstyring. I tillegg skal LP i sette Forsvarets militære
organisasjon i stand til realisere gevinster, samt etablere en stabil
plattform for et fremtidig felles, integrert forvaltningssystem
for planlegging, bruk og styring av de samlede ressurser.
Forsvarets samlede regnskap, som pr. 1. august
2003 omfattet mer enn 80 regnskapsførende enheter, har tidligere
heller ikke vært dokumentert avstemt. Det er viktig å understreke
at de gamle regnskapssystemene ikke gjorde det mulig å tilfredsstille økonomiregelverket,
og at det således var helt nødvendig å innføre
et nytt system.
Forsvarsdepartementet hadde fått dispensasjon
fra Finansdepartementet til å benytte gammelt regnskapssystem
ut 2002.
LP 1 var og vil fortsatt være et viktig
verktøy i arbeidet med omstillingen og nedbemanningsmålene
for Forsvaret, men ikke minst et viktig verktøy for riktig og
rettidig regnskapsføring. Målsettingen er at Forsvarets
militære organisasjon etter implementeringen av et fremtidig
LP 2 også skal tilfredsstille økonomiregelverkets
krav til internregnskapet. LP 2 skal levere ett fullstendig system
for understøttelse av internregnskap med konsolidering,
budsjettering og økonomioppfølging. Stortinget
er varslet om at Forsvarsdepartementet tar sikte på å fremme
en sak om LP 2 i løpet av 2005. LP 2 ventes innført
tidligst i 2006 med full effekt tidligst i 2007.
Gjennom omleggingen av Forsvaret og bedret økonomistyring
har Forsvaret lykkes med å dreie ressursinnsats fra drift
til investering, og fra støttevirksomhet til operativ virksomhet.
I inneværende omstillingsperiode er det beløpet
som er brukt på investeringer i forsvarssektoren, økt
fra 6,4 milliarder kroner i 2000 til 9,3 milliarder kroner i 2004.
Dette har latt seg gjennomføre fordi de vedtatte økonomisk-administrative
hovedmålene er under realisering, slik at omprioriteringer
av økonomiske ressurser har vært mulig. At Forsvaret
lykkes med å nå omstillingsmål satt av
Stortinget er i seg selv en indikasjon på at Forsvaret
klarer å styre og vri ressursene mot prioritert aktivitet.
Dette har medført at Forsvarets stridsevne og kampkraft
er betydelig bedret.
Som omtalt i brev til Stortingets forsvarskomité av 21.
januar 2005 tas det for øvrig sikte på å fremme
en sak til Stortinget om de overskridelser som er avdekket i Forsvarets
regnskap for 2004, og de konsekvenser som må trekkes for
2005-budsjettet.
Økonomistyring innenfor store investeringsprosjekter
er styrket ved at disse nå systematisk blir gjenstand for
ekstern kvalitetssikring. Denne kvalitetssikringen medfører
at beslutningsgrunnlaget for prosjektene i vesentlig grad forbedres
slik at risikoen, bl.a. for estimatusikkerhet og uforutsette faktorer,
reduseres. I tillegg iverksatte Forsvarsdepartementet sommeren 2004
tiltak innenfor investeringsområdet slik at det overordnede
ansvaret og arbeid med investeringsporteføljen nå ivaretas
av Forsvarsdepartementet. Totalt sett bidrar disse tiltakene til
bedre styring og kontroll med Forsvarets investeringer, og derigjennom bedret økonomistyring.
Det var i februar 2004 registrert 670 inkassosaker (1,5
mill. kroner). I oktober 2004 var dette tallet betydelig redusert
til 173 saker (0,1 mill. kroner), og i desember 2004 var dette ytterligere
redusert til 40 registrerte saker (0,07 mill. kroner).
Det var ved begynnelsen av 2004 registrert 12
000 utestående forfalte regninger. I oktober 2004 var dette tallet
redusert til 3 000. Status ved utgangen av 2004 var en ytterligere
reduksjon til ca. 2 600 utestående forfalte regninger som
til sammen utgjorde ca. 129 mill. kroner. 129 mill. kroner er ikke
betydelig sett i lys av det totale forsvarsbudsjettet på ca.
30 milliarder kroner. Også dette beløpet omfatter,
på samme måte som beløpet angitt i Forsvarsdepartementets
brev av 3. desember, fakturaer som må behandles nærmere
fordi det kan være fakturaer Forsvaret bestrider riktigheten
av. Forsvaret mottar, som andre virksomheter, mangelfulle eller
ufullstendige regninger som krever innhenting av tilleggsinformasjon
og avklaringer i forhold til faktura utsteder.
Lønnsutbetalingene har vært
kvalitetssikret gjennom hele 2004. Dette er et utfordrende og komplisert
arbeid og en kontinuerlig prosess som følge av alle personell- og
organisasjonsendringene i den pågående omstillingsprosessen.
Hovedregelen er at endringene i personell- og organisasjonsdata
skal registreres fort og uten tilbakevirkende kraft. Dette er tatt
med som eget punkt i Forsvarsjefens virksomhetsplan.
Den omfattende omstillingen av Forsvaret gjør
det krevende å holde stamdata à jour, med den
følge at registreringer i enkelte tilfeller må foretas
med tilbakevirkende kraft. Det er utviklet egne datarapporter, 1evert
gjennom program Golf, som overvåker hvilke registreringer
som er foretatt med tilbakevirkende kraft. Dette gjør at
Forsvarets militære organisasjon er i stand til å kontrollere
i hvilken grad disse registreringene har effekt på regnskapet
og danner grunnlaget for eventuelle korreksjoner.
Foreløpige beregninger for status ved
overgangen desember 2004/januar 2005 viser at det er ca.
300 forekomster som belaster feil i regnskapet. Antallet var tidligere
i 2004 oppe i ca. 1 500. Alle feil og avvik mellom personell- og
organisasjonssystemet følges opp for å heve kvaliteten
ytterligere.
Forsvarsdepartementets retningslinjer for materiellforvaltning
i Forsvaret ble utgitt 17. desember 2004 med virkning for hele forsvarssektoren
fra 20. desember 2004. I tillegg vil Forsvarssjefens direktiv for
materiellforvaltning i Forsvaret iverksettes fra 1. februar 2005.
Disse erstatter det tidligere Tjenestereglement for Forsvaret klasse
7. For oppfølging av bestemmelsene vil alle lagre i Forsvarets
logistikkorganisasjon (FLO) følges opp med månedlig
rapportering på egenkontroll og visitasjonsprotokoll, og
kvartalsvis på lagertelling.
For ytterligere å fokusere på området,
gjennomførte sjef Forsvarstaben høsten 2004 en
rundreise til 70 av de 71 driftsenhetene i Forsvarets militære
organisasjon, hvor oppfølging innenfor lagerområdet
var et av hovedfokusområdene.
Forsvarsbygg og Forsvarets militære
organisasjon har jobbet intensivt med å få på plass
husleieavtalene. I 2003 manglet det avtaler for 15 % av
utleieobjektene. Det foreligger nå husleieavtaler for utleieobjektene mellom
Forsvarsbygg og Forsvarets militære organisasjon. Dette
er langsiktige avtaler som ikke er begrenset til det enkelte budsjettår.
Avtalene kan sies opp med tre måneders oppsigelsestid.
Forsvarsbygg har startet opp et oppdaterings- og revisjonsarbeid
for noen av avtalene for å gjennomgå grunnlaget
med bakgrunn i de planlagte utrangeringer av eiendom, bygg og anlegg
som skal gjennomføres i 2005.
Forsvarets militære organisasjon har
fra og med 2004 etablert et økonomisystem som legger til
rette for at Forsvaret tilfredsstiller minimumskrav i økonomiregelverket
knyttet til eksternregnskapet. I tillegg har det også lagt
grunnlaget for å få på plass ytterligere
styringsverktøy gjennom neste fase i Program Golf som Stortinget
vil få seg forelagt i 2005. Dette er ikke minst avgjørende
for at Forsvarets militære organisasjon kan anskaffe nødvendig
teknisk understøttelse slik at Reglement for økonomistyring
i staten, når neste leveranseprosjekt i Program Golf er tatt
i bruk, kan overholdes også når det gjelder internregnskapet.
Innføringen av det nye lønns-
og regnskapssystemet i november 2003, samt opprettelsen av Forsvarets
regnskapsadministrasjon i Bergen og Forsvarets lønnsadministrasjon
i Harstad medførte en rekke overgangsproblemer som Riksrevisjonen
har påpekt gjennom sin revisjon av regnskapet for 2003.
Forsvarets militære organisasjon og Forsvarsdepartementet
har identifisert og iverksatt en rekke tiltak for å løse
de oppståtte problemene. Tiltakene har vært rettet
både mot systemet og mot forbedring av prosesser og rutiner
i organisasjonen.
Oppfølging av og kontroll med de konkrete
tiltak som har vært iverksatt og gjennomført i
2004, vil videreføres i 2005. Forsvarsdepartementet og
Forsvarstaben vil løpende følge opp dette arbeidet,
for å se til at det gir den ønskede og tilstrekkelige
effekt I tillegg vil departementet, i dialog med Forsvarstaben, jevnlig
vurdere behovet for eventuelt å iverksette ytterligere
tiltak.
Prosessen med å utvikle Forsvarets økonomisystem slik
at det tilfredsstiller de ulike krav i statens økonomiregelverk
strekker seg over flere år. Fase 1 anses nå i
hovedsak gjennomført og planlegging av fase 2 pågår.
Resultatet vil gjennom hele prosessen bli et stadig bedre samlet
grunnlag for økonomistyring av Forsvaret.