I dokumentet fremmes følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide
retningslinjer for ansettelsesvilkår for personer i ledelsen
i selskaper med statlig medeierskap."
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Olav Akselsen, Bendiks H. Arnesen, Grethe Fossli og Aud
Gaundal, fra Høyre, Silja Ekeland, Ivar Kristiansen og
Michael Momyr, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm
og Lodve Solholm, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik
og Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Olaf Gjedrem og May-Helen
Molvær Grimstad og fra Senterpartiet, Marit Arnstad, viser
til Dokument nr. 8:94 (2001-2002), forslag fra stortingsrepresentantene Øystein
Hedstrøm, Per Sandberg, Lodve Solholm og Øyvind
Vaksdal om å utarbeide retningslinjer for ansettelsesvilkår
for personer i ledelsen i selskaper med statlig medeierskap, og
til Nærings- og handelsdepartementets kommentarer til forslaget
i brev av 2. mai 2002 (vedlagt).
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, understreker
at det til en hver tid må være styret som fastsetter
administrerende direktørs lønn og øvrige
vilkår. Norske bedrifters muligheter til å tiltrekke
seg dyktige ledere avhenger av at bedriftstyrene har nødvendig fleksibilitet
også i fastsettelsen av lønninger.
Flertallet vil samtidig understreke
at moderate lønnsoppgjør er viktig for å opprettholde
og styrke konkurranseevnen til norske bedrifter. I denne sammenheng
er det viktig at også bedriftsledere fremstår som
gode eksempler for sine ansatte og viser moderasjon i forbindelse
med lønn, etterlønn og pensjonsavtaler.
Flertallet viser til at det med
virkning fra 3. september 2001 er gitt ut veiledende retningslinjer
for ansettelsesvilkår for ledere i heleide statlige foretak. De
veiledende retningslinjene skal være en sjekkliste for
styrene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti understreker betydningen av
at personer i lederstillinger, både i statseide og private
bedrifter, fremstår som moderate og gode eksempler for
en fellesskapskultur fremfor en forskjells- og grådighetskultur. Disse
medlemmer registrerer den uheldige utviklingen at den kraftige lederlønnsutviklingen
i privat sektor har skrudd opp forventningene til lønn
også i statseide bedrifter, og at lønnsnivået
i mange tilfeller - i begge sektorer - har oversteget kompetansen
og ansvaret.
Disse medlemmer mener at de veiledende
retningslinjer for ansettelsesvilkår for ledere i statlige foretak
representerer en lite tilpasset løsning på den problemstillingen
som forslagsstilleren tar opp. Retningslinjene det vises til er
en veiledende sjekkliste for bedriftsstyrene, og inneholder således
ingen formelle krav eller forpliktelser utover det styret måtte
finne for godt å slutte seg til. I tillegg kommer det poeng
at de veiledende retningslinjene kun gjelder for heleide statlige
foretak.
Disse medlemmer vil også fremheve
svakheten ved at det i de veiledende retningslinjene ikke foreligger
noe eget punkt om åpenhet om lønns- og/eller
etterlønnsavtaler. I den anledning vil disse medlemmer vise
til det nylig fremsatte forslag fra representantene Jens Stoltenberg
og Kristin Halvorsen om tiltak for å oppnå større åpenhet
og bevissthet om lederlønninger, Dokument nr. 8:136 (2001-2002).
I dette dokumentet fremmes konkrete forslag til endringer i regnskapsloven
og børsforskriften for å oppnå mer gjennomsiktighet
i fastsettelsen av lederlønn i aksjeselskaper. Det er disse
representanters syn at innholdet i dette forslaget vil kunne dekke
inn intensjonen om mer åpenhet rundt lederlønninger
i en svært stor andel av de aksjeselskap som staten i dag
delvis eller helt eier.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti ber Regjeringen vurdere om retningslinjene
nevnt i vedlagte brev fra departementet også kan anvendes
i selskaper der staten er medeier.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Senterpartiet viser til den senere tids offentlige debatt
om grådige bedriftsledere som sikrer seg gullkantede lønns-,
etterlønns- og pensjonsavtaler. Etter disse medlemmers mening
gir dette svært negative signaler for den generelle lønnsdannelsen
i samfunnet.
Disse medlemmer er enige i at
det er styrets ansvar å fastsette administrerende direktørers
lønns- og ansettelsesvilkår i privat sektor. Likevel
mener disse medlemmer at veiledende retningslinjer
for ansettelsesvilkår i virksomheter med statlig medeierskap
kan være en rettesnor for andre selskaper og ha en modererende
virkning på lederlønnsutviklingen i private selskaper
generelt.
Disse medlemmer viser til veiledende
retningslinjer for ansettelsesvilkår som er innført
for ledere i heleide statlige foretak fra 3. september 2001. Retningslinjene
gir signaler om at lederlønnsnivået skal være
konkurransedyktig, men ikke lønnsledende samtidig som det
settes klare vilkår for pensjonsytelser og etterlønn.
Disse medlemmer mener disse retningslinjene bør
utvides til å gjelde for personer i ledelsen i selskaper
med statlig medeierskap. I selskaper med statlig majoritetseie kan
de innføres gjennom flertallsvedtak. Når statens
styrerepresentanter er i minoritet, bør disse forpliktes
til å arbeide for etablering av tilsvarende retningslinjer.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide
veiledende retningslinjer for ansettelsesvilkår for personer
i ledelsen i selskaper med statlig medeierskap i tråd med
veiledende retningslinjer som er gitt for ledere i heleide statlige
foretak."
Forslag fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet:
Stortinget ber Regjeringen utarbeide veiledende
retningslinjer for ansettelsesvilkår for personer i ledelsen i
selskaper med statlig medeierskap i tråd med veiledende
retningslinjer som er gitt for ledere i heleide statlige foretak.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:94 (2001-2002) - om forslag fra
stortingsrepresentantene Øystein Hedstrøm, Per
Sandberg, Lodve Solholm og Øyvind Vaksdal om å utarbeide
retningslinjer for ansettelsesvilkår for personer i ledelsen i
selskaper med statlig medeierskap - vedlegges protokollen.
Det vises til Deres brev av 11. april 2002 vedrørende forslag
om å utarbeide retningslinjer for ansettelsesvilkår
for personer i ledelsen i selskaper med statlig medeierskap.
Nærings- og handelsdepartementet har
med virkning fra 3. september 2001 gitt ut veiledende retningslinjer for
ansettelsesvilkår for ledere i heleide statlige foretak.
De veiledende retningslinjene er tatt inn i St. prp. nr. 1 (2001-2002)
for Nærings- og handelsdepartementet i vedlegg 1. Kopi
av retningslinjene følger vedlagt.
En forutsetning for å innføre
retningslinjer for lederes ansettelsesvilkår var at de
skulle være veiledende. De veiledende retningslinjene skal
være en sjekkliste for styrene. De skal ikke rokke ved
at det etter gjeldende lover er styret som fastsetter administrerende direktørs
lønn og øvrige vilkår. Jeg viser til
at også Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
eller Arbeidsgiverforeningen NAVO (NAVO) har henholdsvis i januar
og juni 2001 utarbeidet egne veiledningshefter med hovedmomenter
og sjekklister til styrene om avtaler om godtgjørelse til
toppledere. De fleste selskapene under departementets forvaltning
er medlemmer av NHO og NAVO og får bistand fra sine respektive
bransjeforeninger i lønns- og forhandlingssaker.
I dok nr. 8: 94 vises det til eksempel fra Sverige.
Sverige har siden 1996 hatt retningslinjer for ansettelsesvilkår
for personer i ledelsen i heleide statlige selskaper. Gjeldende
retningslinjer er fra juni 1998. De spesifikke retningslinjene gjelder
for ”statliga bolag” dvs. heleide selskaper. Andre
retningslinjer, for eksempel om incitamentsprogram og økonomisk
rapportering bør tilpasses så langt det er mulig
for deleide selskaper etter en dialog med de øvrige aksjeeierne.
De gjeldende retningslinjene for heleide selskaper
i Norge har en signaleffekt også overfor selskaper der staten
er medeier. Nærings- og handelsdepartementet kan ikke se
at det i tillegg er behov for å ha egne retningslinjer
for selskaper der staten er medeier. Jeg vil derimot vurdere om
det kan være hensiktsmessig å styrke signaleffekten,
slik at gjeldende retningslinjer for heleide selskaper i likhet
med i Sverige, så langt som mulig bør legges til
grunn også der staten er deleier etter en dialog med de øvrige
aksjeeierne.
Staten er betydelig eier i norsk næringsliv.
Lederes ansettelsesvilkår påvirker lønnsutviklingen;
så vel generelt som innen det enkelte selskap. Regjeringen mener
at lederlønnsnivået i statlige selskaper skal
være konkurransedyktig, men at de ikke bør være
lønnsledende innenfor sine bransjer.
På denne bakgrunn har Nærings-
og handelsdepartementet utarbeidet disse veiledende retningslinjer
for ansettelsesvilkår for ledere i heleide statlige foretak (statsaksjeselskaper,
statsforetak og særlovselskaper). De veiledende retningslinjene
skal være en sjekkliste for styrene.
Det vises også til et veiledningshefte
utarbeidet av Næringslivets Hovedorganisasjon; "Godtgjørelse
til toppledere". Arbeidsgiverforeningen NAVO har lagt en tilsvarende
veiledning til grunn.
– Administrerende
direktør tilsettes av styret, som også fastsetter
dennes lønn og øvrige vilkår.
– Ved inngåelse av avtale
om lønn og andre tilsettingsvilkår har hele styret
et felles ansvar for å gjøre seg kjent med de
veiledende retningslinjene.
– Styret har et tilsvarende ansvar
ved tilsetting av andre arbeidstakere i ledende eller likestilt
stilling.
– Godtgjørelse bør
fremstå som saklig begrunnet.
– Lønn
og andre betingelser til lederen skal være konkurransedyktige.
– Lønnen for ledere i
statseide selskaper skal ikke være lønnsledende,
sammenlignet med tilsvarende private foretak.
– Styret bør følge
ovennevnte prinsipper når det tar stilling til de samlede
tilsettingsvilkårene for administrerende direktør
med flere, inklusiv pensjonsavtale og øvrige ytelser.
– Styret vurdere om personer i
ledelsen skal ha godtgjørelse for styreverv i andre selskap
i samme konsern.
– Pensjonsvilkår
bør ses som en del av de samlede ansettelsesvilkår,
herunder lønn og øvrige vilkår.
– Pensjonsavtalen bør
omfatte uførepensjon og ytelser til gjenlevende som fremgår
av selskapets vanlige pensjonsplan.
– I den grad det avtales lavere
pensjonsalder enn folketrygdens pensjonsalder på 67 år,
bør pensjonsalderen ikke settes lavere enn 62 år.
– Samlet kompensasjonsgrad bør
ikke overstige 66 prosent av lønn.
– Styret må ha oversikt
over de totale kostnadene av pensjonsavtalen.
– Ved oppsigelse
fra selskapets side kan det avtales et sluttvederlag.
– Sluttvederlaget bør
normalt ikke overstige lønn i 12 måneder, i tillegg
til lønnen i oppsigelsestiden. Sluttvederlaget bør
utbetales måned for måned. Det skal ikke svares
feriepenger av sluttvederlaget.
– Ved ansettelse i ny stilling
eller ved inntekt fra næringsvirksomhet som vedkommende
er aktiv eier av, skal sluttvederlaget reduseres med et forholdsmessig
beløp beregnet på grunnlag av den nye årsinntekten.
Reduksjon kan først skje etter at vanlig oppsigelsestid
for stillingen er ute.
– Sluttvederlaget kan holdes tilbake
hvis vilkårene for avskjed foreligger, eller hvis det i
perioden hvor det ytes sluttvederlag oppdages uregelmessigheter
eller forsømmelser som kan lede til erstatningsansvar eller
at vedkommende blir tiltalt for lovbrudd.
– Ved opphør av tjeneste
bør overtagelse av hus, bil, båt eller kunstverk
eller lignende, settes til markedspris.
Oslo, i næringskomiteen, den 6. juni 2002
Olav Akselsen
leder |
Silja Ekeland
ordfører |
Ivar Kristiansen
sekretær |