Vedrørende Dok.nr.8:102 (1997-1998) om at det opprettes et fond der fiskeribedrifter kan søke om tilskudd og lån for å oppfylle krav i EØS-reglene
Jeg viser til brev av 26. mai d.å. hvor det bes om en vurdering av forslaget i Dok.nr.8:102 (1997-1998), og da særlig påstanden om at små og mellomstore bedrifter ikke makter å overholde regelverket om kvalitetskontroll.
Det er innhentet uttalelse fra Fiskeridirektoratet. Denne følger vedlagt. Jeg vil for øvrig anføre at dersom et slikt fond skal opprettes, må det tas hensyn til statsstøttereglene i EØS-avtalen.
Det er gjennom EØS-avtalen ikke etablert et felles regelverk for statsstøtte til fiskerisektoren, men statsstøtte til fisker- og havbruksnæringen er hjemlet i protokoll 9, artikkel 4.1 der det fremgår at konkurransevridende statsstøtte skal avskaffes. I en felleserklæring om fortolkning av artikkel 4.1 er partene enige om at statsstøtte skal vurderes i sammenheng med Romatraktatens artikler 92 og 93 og relevante bestemmelser vurderes i EUs avledede regelverk om fiskeripolitikken. Statsstøtte skal i tillegg vurderes i forhold til en annen felleserklæring som angir lav befolkningstetthet som et selvstendig kriterium ved avgrensning av geografiske virkeområder for statsstøtte.
Et eventuelt nytt fond må på denne bakgrunn vurderes opp mot EUs statsstøtteregler, i første rekke i forhold til Rådsforordning nr. 3699/93 som spesifiserer hvilke tiltak som kan motta støtte fra EUs strukturfond på fiskerisektoren, FIUF. Forordningen inneholder hvilke krav som må oppfylles for at støtten skal være forenlig med fellesskapets statsstøtteregler.
I henhold til artikkel 11 i forordningen kan det gis støtte til bl.a « å fremme utarbeidelse og iverksettelse av forbedrings- og kontrollordninger innen for kvalitet, sunnhetsforhold ... ». Bilag III til forordningen beskriver særlige betingelser og kriterier for å gi støtte, og nedenfor gjengis de generelle bestemmelser:
| a) |
Investeringene skal oppfylle følgende betingelser: |
| - |
de skal bidra til at strukturforbedringen får varig økonomisk virkning |
| - |
de skal framby tilstrekkelig sikkerhet for den tekniske og økonomiske bærekraft, og det skal unngås at det blir fare for overskytende produksjonskapasitet. |
| b) |
På alle områder under avsnitt III kan det ytes støtte til alle materielle investeringer som kan forbedre hygiene- og sunnhetsforholdene for mennesker og dyr, forbedre produktenes kvalitet eller redusere miljøproblemer. » |
Videre angir Bilag IV maksimale støttesatser for ulike typer investeringer. For investeringer i kvalitetshevende tiltak vil samlede offentlige tilskudd kunne være max 35 % av de totale støtteberettigede omkostninger utenfor EUs målområde 1 (55 % i målområde 1).
Det er m.a.o mulig å innvilge støtte til de aktiviteter som er antydet for et eventuelt nytt fond, men støtten vil da måtte overholde de ovennevnte regler og begrensninger. Det er allerede i dag anledning til å yte støtte til investeringer på kvalitetsområdet gjennom SND. I Fiskeridepartementets brev av 10. mars d.å. til SND vedr. overordnede fiskeripolitiske retningslinjer om virkemiddelbruken overfor fisker- og havbruksnæringen har departementet bl.a. uttalt:
|
« Det er i dag totalt sett mer enn tilstrekkelig produksjonskapasitet både innen pelagisk sektor og hvitfisksektoren i forhold til ressursgrunnlaget. Det må på denne bakgrunn fortsatt vises stor varsomhet med ytterligere kapasitetsøkning. |
|
Innen torskefiskeriene bør samarbeidsløsninger prioriteres samt fysisk oppgradering av produksjonsanleggene for å tilfredsstille de kvalitetsmessige krav til anlegg og produkt. » |
Langt de fleste fiskeindustribedrifter har i dag en standard som stilles fra Fiskeridirektoratets kontrollverk i henhold til EØS-regelverket. De fleste anlegg som ikke har oppfylt EØS-regelverket når det gjelder standard, er mindre bedrifter i utkantstrøk med en gammel bygningsmasse. Aktivitetene på disse anleggene er i stor grad basert på sesongfiske.
Som følge av at Fiskeridepartementet har anmodet SND om å prioritere positiv oppgradering av anleggene, anser jeg det som unødvendig å etablere ett nytt fond der fiskeindustrien kan søke om tilskudd og eventuelt langsiktige rentefrie lån slik at bedriftene kan bli i stand til å etterkomme de krav som er pålagt i tråd med EØS-reglene.
Et eventuelt nytt fond vil måtte overholde de samme forpliktelser som SND på statsstøtteområdet, herunder ta hensyn til lønnsomhet og kapasitet i industrien. Det vil dessuten også måtte forholde seg til gitte økonomiske rammer.
Undervedlegg 1. Telefax til Fiskeridepartementet fra Fiskeridirektoratet, datert 2. juni 1998.
Forslag om opprettelse av fond for fiskeribedrifter
Det vises til oversendelse av 28. august 1998 der Fiskeridepartementet ber om tilbakemelding på forslag om å opprette et fond for mindre og mellomstore bedrifter.
I utgangspunktet kan vi bekrefte at det i gjeldende bestemmelser og bakenforliggende EU-direktiver ikke skjelnes mellom store og små bedrifter. Det forutsettes at de hygieniske forhold er på det samme nivå.
Når det gjelder påstanden om at små og mellomstore bedrifter innen den konvensjonelle delen av fiskeindustrien ikke makter omstillingen som ligger i et EØS-tilpasset regelverk, vil dette i stor grad dreie seg om mindre bedrifter i utkantstrøk med en gammel bygningsmasse. Aktiviteten på disse anleggene er i stor grad basert på et sesongbetont fiske.
De kravene som stilles av Fiskeridirektoratets kontrollverk til disse anleggene er at bygningsmassen og de hygieniske forhold oppgraderes til gjeldende standard. Dette vil for en del av de mindre tilvirkningsanleggene innenfor ovenfornevnte anleggsgruppe medføre en stor økonomisk belasting.
Vedlagt oversendes kopi av internt notat der det fremgår at det etter forespørsel til våre distriktskontorer er gitt tilbakemelding om at det pr. i dag er 40-50 anlegg som står i fare for å få trukket godkjenningen tilbake på grunn av at de ikke har fulgt opp pålegg av bygnings- eller hygienemessig karakter.
Vi antar at det over tid vil kunne bli en del flere anlegg som vil kunne stå i fare for å miste godkjenningen uten at vi i dag kan tallfeste antallet.
Undervedlegg 2: Internt notat fra Anne K Austgulen, Fiskeridirektoratet, til Aksel R Eikemo, Fiskeridirektoratet, datert 5. mai 1998.
Status - tilvirkingsanlegg
Anlegg som er i faresonen for tilbaketrekking av godkjenning på grunn av manglende oppfølging av krav til bygnings- eller hygienemessig opprustning, manglende systemdokumentasjon eller manglende dokumentasjon av forskriftsmessig vannkvalitet.
Troms og Finnmark:
5-10 anlegg (manglende bygnings- eller hygienemessig opprustning og/eller manglende systemdokumentasjon).
Nordland:
10 anlegg (manglende bygnings- eller hygienemessig opprustning).
3 anlegg (manglende systemdokumentasjon).
Trøndelag:
5 anlegg (manglende bygnings- eller hygienemessig opprustning).
Møre og Romsdal:
3 anlegg (manglende bygnings- eller hygienemessig opprustning).
3 anlegg (manglende systemdokumentasjon).
4 anlegg (manglende vanndokumentasjon).
1 (manglende vanndokumentasjon og manglende systemdokumentasjon).
Stad - svenskegrensen:
5-10 anlegg (manglende bygnings- eller hygienemessig opprustning og/eller manglende systemdokumentasjon).