1. Sammendrag

      Stortinget har 21. april 1998 fått oversendt følgende forslag fra stortingsrepresentant Steinar Bastesen:

       « Det opprettes et fond der fiskeribedrifter kan søke om tilskudd, eventuelt langsiktige rentefrie lån for å oppfylle krav fra Fiskeridirektoratet i tråd med EØS-reglene. »

       Forslagsstilleren viser til at Norge i forbindelse med EØS-avtalen har forpliktet seg til å overholde regelverket for kvalitetskontroll, ESA.

       Kravene som stilles fra Fiskeridirektoratets kontrollverk i tråd med EØS-reglene er ofte så strenge og av så stor økonomisk belastning for små og mellomstore bedrifter at de ikke makter å oppfylle kravene.

       Dette kan ifølge forslagsstilleren få store negative konsekvenser både for bedriften og evt. bygda/fiskeværet dersom bedriften må nedlegges.

       Det fremmes derfor forslag om å opprette et fond for fiskebedrifter slik at de kan bli i stand til å etterkomme EØS-reglene.

2. Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bjarne Håkon Hanssen, Einar Johansen, Kjell Opseth, Torstein Rudihagen, Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Rita Tveiten, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Terje Knudsen, fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan og Anita Apelthun Sæle, fra Høyre, Ansgar Gabrielsen og Ivar Kristiansen, fra Senterpartiet, lederen Odd Roger Enoksen, og fra Venstre, Leif Helge Kongshaug, viser til dokumentet.

       Komiteen viser til vedlagt brev av 2. juni 1998 fra statsråden, hvor det blant annet heter:

       Komiteen slutter seg til Fiskeridepartementets vurderinger og har ingen merknader utover dette.

3. Komiteens tilråding

      Komiteen viser til dokumentet og til det som står foran og rår Stortinget til å gjøre følgende

       Dok.nr.8:102 (1997-1998) - forslag fra stortingsrepresentant Steinar Bastesen om at det opprettes et fond der fiskeribedrifter kan søke om tilskudd, eventuelt langsiktige rentefrie lån for å oppfylle krav fra Fiskeridirektoratet i tråd med EØS-reglene - avvises.

Vedlegg: Brev fra Fiskeridepartementet, statsråden, til næringskomiteen, datert 2. juni 1998.

       Jeg viser til brev av 26. mai d.å. hvor det bes om en vurdering av forslaget i Dok.nr.8:102 (1997-1998), og da særlig påstanden om at små og mellomstore bedrifter ikke makter å overholde regelverket om kvalitetskontroll.

       Det er innhentet uttalelse fra Fiskeridirektoratet. Denne følger vedlagt. Jeg vil for øvrig anføre at dersom et slikt fond skal opprettes, må det tas hensyn til statsstøttereglene i EØS-avtalen.

       Det er gjennom EØS-avtalen ikke etablert et felles regelverk for statsstøtte til fiskerisektoren, men statsstøtte til fisker- og havbruksnæringen er hjemlet i protokoll 9, artikkel 4.1 der det fremgår at konkurransevridende statsstøtte skal avskaffes. I en felleserklæring om fortolkning av artikkel 4.1 er partene enige om at statsstøtte skal vurderes i sammenheng med Romatraktatens artikler 92 og 93 og relevante bestemmelser vurderes i EUs avledede regelverk om fiskeripolitikken. Statsstøtte skal i tillegg vurderes i forhold til en annen felleserklæring som angir lav befolkningstetthet som et selvstendig kriterium ved avgrensning av geografiske virkeområder for statsstøtte.

       Et eventuelt nytt fond må på denne bakgrunn vurderes opp mot EUs statsstøtteregler, i første rekke i forhold til Rådsforordning nr. 3699/93 som spesifiserer hvilke tiltak som kan motta støtte fra EUs strukturfond på fiskerisektoren, FIUF. Forordningen inneholder hvilke krav som må oppfylles for at støtten skal være forenlig med fellesskapets statsstøtteregler.

       I henhold til artikkel 11 i forordningen kan det gis støtte til bl.a « å fremme utarbeidelse og iverksettelse av forbedrings- og kontrollordninger innen for kvalitet, sunnhetsforhold ... ». Bilag III til forordningen beskriver særlige betingelser og kriterier for å gi støtte, og nedenfor gjengis de generelle bestemmelser:

       Videre angir Bilag IV maksimale støttesatser for ulike typer investeringer. For investeringer i kvalitetshevende tiltak vil samlede offentlige tilskudd kunne være max 35 % av de totale støtteberettigede omkostninger utenfor EUs målområde 1 (55 % i målområde 1).

       Det er m.a.o mulig å innvilge støtte til de aktiviteter som er antydet for et eventuelt nytt fond, men støtten vil da måtte overholde de ovennevnte regler og begrensninger. Det er allerede i dag anledning til å yte støtte til investeringer på kvalitetsområdet gjennom SND. I Fiskeridepartementets brev av 10. mars d.å. til SND vedr. overordnede fiskeripolitiske retningslinjer om virkemiddelbruken overfor fisker- og havbruksnæringen har departementet bl.a. uttalt:

       Langt de fleste fiskeindustribedrifter har i dag en standard som stilles fra Fiskeridirektoratets kontrollverk i henhold til EØS-regelverket. De fleste anlegg som ikke har oppfylt EØS-regelverket når det gjelder standard, er mindre bedrifter i utkantstrøk med en gammel bygningsmasse. Aktivitetene på disse anleggene er i stor grad basert på sesongfiske.

       Som følge av at Fiskeridepartementet har anmodet SND om å prioritere positiv oppgradering av anleggene, anser jeg det som unødvendig å etablere ett nytt fond der fiskeindustrien kan søke om tilskudd og eventuelt langsiktige rentefrie lån slik at bedriftene kan bli i stand til å etterkomme de krav som er pålagt i tråd med EØS-reglene.

       Et eventuelt nytt fond vil måtte overholde de samme forpliktelser som SND på statsstøtteområdet, herunder ta hensyn til lønnsomhet og kapasitet i industrien. Det vil dessuten også måtte forholde seg til gitte økonomiske rammer.

Undervedlegg 1. Telefax til Fiskeridepartementet fra Fiskeridirektoratet, datert 2. juni 1998.

       Det vises til oversendelse av 28. august 1998 der Fiskeridepartementet ber om tilbakemelding på forslag om å opprette et fond for mindre og mellomstore bedrifter.

       I utgangspunktet kan vi bekrefte at det i gjeldende bestemmelser og bakenforliggende EU-direktiver ikke skjelnes mellom store og små bedrifter. Det forutsettes at de hygieniske forhold er på det samme nivå.

       Når det gjelder påstanden om at små og mellomstore bedrifter innen den konvensjonelle delen av fiskeindustrien ikke makter omstillingen som ligger i et EØS-tilpasset regelverk, vil dette i stor grad dreie seg om mindre bedrifter i utkantstrøk med en gammel bygningsmasse. Aktiviteten på disse anleggene er i stor grad basert på et sesongbetont fiske.

       De kravene som stilles av Fiskeridirektoratets kontrollverk til disse anleggene er at bygningsmassen og de hygieniske forhold oppgraderes til gjeldende standard. Dette vil for en del av de mindre tilvirkningsanleggene innenfor ovenfornevnte anleggsgruppe medføre en stor økonomisk belasting.

       Vedlagt oversendes kopi av internt notat der det fremgår at det etter forespørsel til våre distriktskontorer er gitt tilbakemelding om at det pr. i dag er 40-50 anlegg som står i fare for å få trukket godkjenningen tilbake på grunn av at de ikke har fulgt opp pålegg av bygnings- eller hygienemessig karakter.

       Vi antar at det over tid vil kunne bli en del flere anlegg som vil kunne stå i fare for å miste godkjenningen uten at vi i dag kan tallfeste antallet.

Undervedlegg 2: Internt notat fra Anne K Austgulen, Fiskeridirektoratet, til Aksel R Eikemo, Fiskeridirektoratet, datert 5. mai 1998.

       Anlegg som er i faresonen for tilbaketrekking av godkjenning på grunn av manglende oppfølging av krav til bygnings- eller hygienemessig opprustning, manglende systemdokumentasjon eller manglende dokumentasjon av forskriftsmessig vannkvalitet.

Troms og Finnmark:

       5-10 anlegg (manglende bygnings- eller hygienemessig opprustning og/eller manglende systemdokumentasjon).

Nordland:

       10 anlegg (manglende bygnings- eller hygienemessig opprustning).

       3 anlegg (manglende systemdokumentasjon).

Trøndelag:

       5 anlegg (manglende bygnings- eller hygienemessig opprustning).

Møre og Romsdal:

       3 anlegg (manglende bygnings- eller hygienemessig opprustning).

       3 anlegg (manglende systemdokumentasjon).

       4 anlegg (manglende vanndokumentasjon).

       1 (manglende vanndokumentasjon og manglende systemdokumentasjon).

Stad - svenskegrensen:

       5-10 anlegg (manglende bygnings- eller hygienemessig opprustning og/eller manglende systemdokumentasjon).