Statsråd Anette Trettebergstuen [13:18:43]: Den siste tiden er en helt klar påminnelse om at ytringsfrihet, pressefrihet og informasjonsfrihet er helt avgjørende for velfungerende samfunn. Dette er demokratiske verdier som det er lett å ta for gitt i et land som Norge. Situasjonen i Europa underbygger at vi må gjøre det motsatte. Vi må være et foregangsland. Vi, med våre tradisjoner, må ha et mål om å være en tydelig stemme for å beskytte og fremme ytringsfrihet, også i internasjonale fora. Den kan altså ikke tas for gitt.

Mediene våre er forutsetningen for nettopp ytringsfrihet og demokrati. Koronapandemien og krigen i Ukraina illustrerer at behovet for troverdige og uavhengige redaktørstyrte medier av høy kvalitet er større enn noen gang. Det russiske medietilsynet har blokkert tilgangen til flere medier, og Putins nye medielov kan straffe såkalte falske nyheter, slik russiske myndigheter definerer dem, med fengsel i inntil 15 år.

Russland har lenge stått bak en desinformasjons- og destabiliseringskampanje rettet mot vestlige land, særlig land med store russiske minoriteter. Mediene Russia Today og Sputnik kontrolleres av russiske myndigheter og har vært sentrale redskaper i denne kampanjen. Russia Today og Sputnik er blitt brukt av Putin-regimet til å spre propaganda om krigen i Ukraina, og EU har i sin sanksjonspakke besluttet å blokkere disse mediene.

Vi her hjemme har besluttet at vi ikke skal sensurere Russia Today og Sputnik. Grunnloven § 100 setter svært høye krav for å kunne innskrenke ytringsfriheten, og per i dag er det vanskelig å se at disse aktørene utgjør en slik trussel mot grunnleggende samfunnsinteresser i Norge at det kan forsvare forhåndssensur gjennom generelt forbud.

Jeg gjentar det gjerne: Medier er en forutsetning for ytringsfrihet og for demokrati. Regjeringens mål er å sikre sterke norske medier og å legge til rette for at alle grupper i samfunnet har tilgang til et godt medietilbud. Vi skal sikre ytringsfriheten gjennom de frie mediene, og redaktører og journalister skal ha et spesielt vern. Ytringsfriheten står sterkt i Norge, men som ytringsfrihetskommisjonens mandat gjenspeiler, har det offentlige rom gjennomgått grunnleggende endringer siden den første kommisjonens rapport ble lagt fram i 1999.

Den nåværende ytringsfrihetskommisjonen leverer sin NOU i august. Med en ny gjennomgang av ytringsfrihetens stilling i Norge vil vi ha et godt utgangspunkt for det videre arbeidet på feltet. Utredningen blir overlevert og debattert på åpningsdagen av Arendalsuka, altså den 15. august i år. Forhåpentligvis vil Arendalsuka og at den overleveres der, være starten på en bred og inkluderende offentlig samtale om kommisjonens vurderinger og forslag. Så vil regjeringen etter det komme tilbake med konkrete tiltak for å styrke ytringsfriheten etter at de har levert sin NOU og vi har vurdert den.

Om en drøy måned er jeg så heldig at jeg skal få delta under World Expression Forum på Lillehammer. Dette er et nytt og enormt spennende initiativ, som har til hensikt å styrke ytringsfriheten globalt ved å etablere en sentral møteplass for alle som ønsker å jobbe for ytringsfrihet. World Expression Forum sammenligner seg med World Economic Forum, bare at temaet er ytringsfrihet i stedet for økonomi. Utgangspunktet er norsk. Det har støtte fra både bokbransjen, mediene og ytringsfrihetsaktører. Ambisjonen er internasjonal, med aksjonærer og støttespillere fra hele verden, og programmet for den aller første konferansen er svært imponerende. Jeg ser med stor forventning fram til å bidra i en diskusjon om hva vi politikere kan gjøre for å styrke ytringsfrihetens kår – fra samme scene som bl.a. fredsprisvinnerne Maria Ressa og Dmitrij Muratov.

Norge toppet fortsatt Reportere uten grensers pressefrihetsindeks i 2021, for femte år på rad. Det er gledelig. Men det er ikke så vanskelig å holde på idealer og prinsipper i et trygt, egalitært og velfungerende samfunn uten store konflikter – som Norge. Det er vanskeligere å holde på idealene når de utfordres, f.eks. av aktører og myndigheter som bruker mediene til å manipulere offentligheten. Pressefrihetsindeksen viser oss også at vi har en lang vei å gå internasjonalt.

Ytringsfrihetskommisjonen er nå i ferd med å ferdigstille utredningen av de sosiale, teknologiske, juridiske og økonomiske rammene for ytringsfriheten i dagens samfunn. Mandatet tar for seg mange av de mest aktuelle, men også vanskeligste og betente spørsmålene og dilemmaene i samtiden: hat, hets og mobbing i sosiale medier, trusler mot journalister, politikere og samfunnsdebattanter, desinformasjon og propaganda, og skadelig innhold og nettovergrep.

Som denne opplistingen viser, ender ytringsfrihetsdebattene gjerne med å dreie seg om ytringsfrihetens negative sider, om ytringsfriheten som et problem. Det er kanskje ikke så rart, men det er en risiko for at vi går glipp av noe helt vesentlig: hva denne friheten faktisk betyr. Man kan se for seg at kritikk mot en ideologi eller politisk retning ble forbudt fordi tilhengerne av den følte seg fornærmet av det, at medier ikke turte å rapportere fra politiske demonstrasjoner uten at statlige kanaler gjorde det først, eller at man risikerte å miste jobben hvis man kritiserte dem som styrer landet. I veldig mange land lever folk med akkurat dette.

Jeg vil sitere den nylig avgåtte generalsekretæren i redaktørforeningen, Arne Jensen. Han har sagt: Vi må lære oss å heie på ytringsfriheten! Milde Moses, ytringsfriheten er jo ikke et problem! Det er en ressurs. Det er en verdi. For hele samfunnet vårt.

Jeg er hjertens enig.

Regjeringens mål er å sikre sterke norske medier og å legge til rette for at alle grupper i samfunnet har et godt medietilbud. For å oppnå det er mediemangfoldsarbeidet helt sentralt. Medietilsynet dokumenterer utviklingen i det norske mediemangfoldet gjennom sitt mediemangfoldsregnskap. Regnskapet for 2020 viser at Norge har et mangfold av redaktørstyrte journalistiske medier, både på nasjonalt nivå og lokalt nivå. En bred sammensetning av aktører og eiere, både nasjonalt, regionalt og lokalt, er grunnleggende for å sikre et avsendermangfold og borgernes informasjons- og ytringsfrihet.

I analysen av bruksmangfoldet finner Medietilsynet at vi alt i alt har et godt bruksmangfold i Norge. Infrastrukturen sørger for at de aller fleste har tilgang til medier og nyheter, og at store deler av befolkningen bruker et mangfold av de redaktørstyrte mediene.

Det er viktig at vi eksponeres for et mangfold av kilder, samtidig som vi har fellesarenaer for den offentlige samtalen. Rapporten viser imidlertid at det er et tydelig generasjonsskille i mediebruken. De unge bruker digitale medier og strømmetjenester i større grad enn de eldre. Selv om befolkningen samlet sett blir mer digital i mediebruken, faller de eldste litt utenfor.

Kjønn, utdanning og inntektsnivå spiller også inn på mediebruken. Yngre, kvinner og de med lav utdanning og lav inntekt orienterer seg i noe mindre grad enn andre grupper mot de norske redaktørstyrte mediene. Dette kan lede til en informasjonskløft mellom ulike grupper i befolkningen. Vi i regjeringen er enig med Medietilsynet i at et slikt skille vil kunne føre til en mer fragmentert offentlighet og en økt risiko for polarisering og ekkokamre. Vi følger denne utviklingen nøye.

I fjor satte NRK opp en robot til å se på norske nyhetssider i fire måneder og telle antall kvinner og menn. Totalt talte roboten 18 038 ansikter på denne tiden. 38,6 pst. av dem var kvinner. Roboten er nok sikkert ikke helt perfekt, men resultatet peker i samme retning som en god del andre undersøkelser viser oss. Det er tendenser til at kjønnene ikke presenteres likt, og at kilder også stilles ulike spørsmål, basert på kjønn. Årsakene til dette er sammensatt, men det er enormt viktig at mediene fortsetter å jobbe for en bedre kjønnsbalanse i kildebruken. Alle kjønn, nasjonaliteter og aldersgrupper trenger noen å identifisere seg med i mediene.

Medietilsynet gjennomfører også undersøkelser om befolkningens tillit til mediene. Den siste undersøkelsen tilsynet utførte, viste at åtte av ti har høy tillit til norske medier. Vi i regjeringen er stolte av det norske medier får til, og jeg gleder meg også til å feire norske medier når Nordiske Mediedager åpner i Bergen i neste uke.

Medietilsynet gjennomfører årlige undersøkelser om økonomien i de norske mediene. Aviser og kringkastere sto for knapt 1 pst. av BNP for Fastlands-Norge i 2020. Brukerinntektene til avisene og inntektene tv-virksomhetene får fra salg av kanalpakker, strømmetjenester og distribusjon, spiller en stadig viktigere rolle for økonomien. I 2017 hadde medievirksomhetene for første gang større inntekter fra brukermarkedet enn fra reklamemarkedet. I 2020 utgjorde brukerinntektene nesten 57 pst. av driftsinntektene. Selv om det har vært en liten vekst i brukerinntektene, er fallet i reklameinntektene hovedårsaken til den utviklingen.

En viktig årsak til fallet i annonseinntektene er den sterke posisjonen som sosiale medier og søkemotorer har fått i det norske annonsemarkedet. Denne utviklingen skaper usikkerhet om framtidige annonse- og reklameinntekter for norske medievirksomheter. Avisene klarer i stor grad å holde på leserne, men annonseinntektene blir stadig lavere. TV-seerne ser mindre på tradisjonell lineær-tv, og de strømmer mer. Det er en årsak til at de kommersielle tv-virksomhetene har fått redusert sine reklameinntekter.

Mediebedriftenes landsforenings undersøkelse om betaling for nyheter fra 2021 viser at andelen som oppgir å ha tilgang til et avisabonnement i husstanden, har økt fra 63 pst. i 2018 til 69 pst. i 2021. Stadig flere velger digitale abonnementer. Norge er faktisk verdensledende når det gjelder befolkningens vilje til å betale for digitale nyheter, ifølge velrenommerte Reuters Institute.

Summen av norsk mediepolitikk, mediebransjens omstillingsevne og publikums etterspørsel har bidratt til at vi har en sterk mediebransje som er godt rustet til å fortsette den digitale transformasjonen. Samtidig skal vi ikke glemme at mediene fortsatt er kritisk avhengige av inntektene fra papiravisene. I dag samarbeider mange av de største mediene om både trykking og distribusjon. Dersom noen, eller én aktør, trekker seg fra dette samarbeidet, blir regningen for dem som blir igjen, høyere. I verste fall kan vi risikere å få en kjedereaksjon som svekker det økonomiske fundamentet for mediene.

Vi i regjeringen skal gjøre vårt for å bidra til at bransjen fortsetter å lykkes. Vi har bl.a. videreført nullmoms for elektroniske nyhetsmedier fram til 2028. Momsfritaket tilrettelegger for den digitale transformasjonen ved å legge til rette for økte inntekter fra brukerbetaling for digitale nyheter. Denne forlengelsen har stor betydning for bransjen.

Hovedtrekkene viser altså at det står bra til med mediebransjen og ytringsfriheten i Norge. Men regjeringen har store ambisjoner, og vi har så vidt begynt. Det vil kreve mye videre arbeid for å sikre sterke norske medier og å legge til rette for at alle grupper i samfunnet har et godt medietilbud i framtiden. Med globalisering og digitalisering kommer omverdenen stadig tettere på, og internasjonale forhold spiller en stadig større rolle – både for medieøkonomien og for mediemangfoldet.

De store globale teknologigigantene har på mange måter forenklet livet vårt, åpnet for nye muligheter for å innhente informasjon og senket folks terskel for å kunne ytre seg. Samtidig er det flere forhold ved de store globale plattformene som vi må følge nøye, både med den norske befolkningens øyne og av hensyn til mediebransjens konkurransevilkår.

Vi vet at de store, globale plattformene brukes til å spre desinformasjon og ulovlig innhold. Samtidig er det en hårfin balanse mellom det å ha for lite kontroll og det å innskrenke ytringsfriheten. Ukontrollert spredning av ulovlig innhold er åpenbart skadelig for den offentlige samtalen, men vi ønsker heller ikke en situasjon der plattformene på eget initiativ modererer og fjerner så mye lovlig innhold at det går ut over nettopp ytringsfriheten.

Det er flere initiativer på gang på EU-siden som vil ha betydning for mediefeltet i Norge, og som vi i regjeringen følger tett. EU-kommisjonen fremmet i 2020 forslaget til forordningen Digital Services Act, DSA. Forslaget til DSA tar sikte på å gi større demokratisk kontroll og et sterkere tilsyn med internettplattformer, redusere risiko for manipulasjon og desinformasjon og motvirke ulovlig innhold. Det foreslås krav om at svært store internettbaserte plattformer med mer enn 45 millioner brukere i EU årlig må identifisere, analysere og begrense risiko forbundet med bruken av plattformen, som utbredelse av ulovlig innhold og bevisst manipulasjon av plattformen.

Norge har i en felles uttalelse fra EØS/EFTA-landene til DSA påpekt det problematiske ved at digitale plattformer modererer og til og med blokkerer lovlig redaksjonelt innhold publisert av de frie redaktørstyrte mediene.

I slutten av mars hadde jeg gleden av å møte Facebook-varsleren Frances Haugen. Vi diskuterte bl.a. regulering av disse store teknologigigantene, åpenhet og hva myndighetene kan gjøre. Det var et inspirerende møte med en svært modig og viktig kvinne. Hun gjør virkelig en innsats for å løfte diskusjonen om disse viktige spørsmålene.

Noe av det aller første jeg gjorde da jeg fikk gleden av å bli utnevnt som kultur- og likestillingsminister, var å ta initiativ til å bedre dialogen mellom norske redaktørstyrte medier og de globale teknologiplattformene. Bakgrunnen er selvsagt de nevnte utfordringene vi har knyttet til ytringsfrihet og pressefrihet når globale teknologiplattformer kan gå inn og moderere eller blokkere lovlig redaksjonelt innhold publisert av redaktørstyrte medier i Norge. Sett med norske øyne vil nok ikke EUs kommende regulering imøtekomme disse utfordringene på en fullt ut tilfredsstillende måte.

Vi mener at mediebrukere, redaktørstyrte medier og plattformselskaper har, og bør ha, en felles interesse i at redaksjonelt innhold i størst mulig grad er tilgjengelig på plattformene. Den 22. mars var det derfor fullt hus i Kultur- og likestillingsdepartementets største møterom. Det var nok første gang representanter for norske medier og for de store teknologiplattformene var samlet rundt samme bord. Både Facebook og Google deltok, sammen med alle presseorganisasjonene, NRK og de største mediekonsernene i Norge. Medieaktørene ga veldig gode beskrivelser av utfordringene som de opplever hver eneste dag med plattformene. Med henvisning til globale vilkår og betingelser griper de inn mot innhold eller tjenester som allerede er kvalitetssikret og publisert av norske ansvarlige redaktører.

For eksempel fortalte VG-redaktør Gard Steiro at Snapchat har, som vi vet, svært strenge regler mot å vise bilder som inneholder kroppsvæsker. Han viste et bilde av en blodig kvinne med bandasje rundt hodet – det bildet har vi alle sammen de siste ukene dessverre sett altfor mange ganger. Så stilte han spørsmålet: Er dette bildet og denne kvinnen med blod i ansiktet og bandasje rundt hodet nødvendig dokumentasjon fra krigen i Ukraina, eller er det bruk av kroppsvæsker? Faren oppstår når redaktører, journalister og avishus tilpasser innholdet sitt til plattformen med de strengeste reglene. Da får plattformene en begrensende og nedkjølende effekt på journalistikken, og journalistikken skal alltid være fri, modig og kritisk.

Vi fikk også høre om plattformenes syn på utfordringene, og begge sider ga i møtet tydelig uttrykk for at de er interessert i å fortsette dialogen. Vi har et godt håp om at også Apple vil bli koblet på. Vårt ønske er at partene utnytter det handlingsrommet de nå har til å utvikle frivillige kjøreregler for bedre samhandling mellom plattformene og de norske redaktørstyrte mediene.

I Norge har vi en sterk tradisjon for ansvarlige medier, vide rammer for ytringsfriheten og et velfungerende system for presseetisk selvregulering. Derfor har vi også gode forutsetninger for å lykkes med selvregulering også på plattformene. Det må selvsagt være opp til partene hva de får ut av denne dialogen, men vi kommer til å følge opp dette i høst. Det vil alltid være av det gode å etablere møteplasser for meningsutveksling, og målet må være et enda bedre vern av pressefriheten i Norge.

Samtidig som norske medier er avhengige av de store globale plattformene for å nå ut med sitt innhold, konkurrerer de mot dem i annonsemarkedet og om publikums tid, på svært ulike konkurransevilkår. De store selskapene dominerer i reklamemarkedet, samtidig som den teknologiske utviklingen har bidratt til at selskaper kan drive virksomhet i et marked uten fysisk tilstedeværelse. Dette utfordrer det eksisterende internasjonale skatterammeverket. Regjeringen skal være en aktiv pådriver for å gi mediene mer rettferdige konkurransevilkår i møte med de globale teknologigantene.

Den 8. oktober i fjor ble 137 av de 141 medlemslandene i OECD og G20-forumet Inclusive Framework enige om en politisk prinsipperklæring om hovedelementene i en internasjonal reform for skattlegging av de store multinasjonale konsernene. I desember offentliggjorde OECD modellregler som skal sikre at store flernasjonale konserner må betale minst 15 pst. skatt, uansett hvordan de innretter seg. Dette vil bidra til en mer effektiv og rettferdig skattlegging av overskuddet i slike selskaper. Samtidig vil reformen også kunne bidra til å dempe konkurransevridningen mellom ulike annonsekanaler, som fram til nå har vært i disfavør av norske medier. Reformen skal etter planen få virkning fra 2023.

EU-kommisjonen la i desember 2020 også fram forslag til en forordning om digitale markeder, den såkalte Digital Markets Act, DMA. Her foreslås det regler og virkemidler rettet mot de aller største plattformselskapene, de såkalte portvokterne. Målet er å styrke konkurransen i de delene av markedene som portvokterne kontrollerer i dag, og å sette en stopper for den økende dominansen til disse selskapene. Det kan bl.a. bidra til å styrke mediebedriftenes konkurranseevne i innholds- og annonsemarkedet. DMA omfatter bl.a. et forbud mot at selskapene favoriserer egne tjenester.

For norske medieaktører er det viktig at næringslivsaktører som er avhengige av portvokternes plattformtjenester, får tilgang til data som deres brukere genererer hos portvokteren. DMA inneholder også bestemmelser som skal hindre at portvokterne bruker data på en konkurransevridende måte.

Norge har i en felles kommentar fra EØS- og EFTA-landene bl.a. framhevet viktigheten av forpliktelsene knyttet til bruk og tilgang til data. For om lag en måned siden ble Europaparlamentet og EUs ministerråd enige om utformingen av DMA. Nå venter formell godkjenning av lovteksten, før DMA er ventet å tre i kraft fra 2023.

I år har Norge ordførerskapet i Nordisk ministerråd, og ytringsfrihet og mediemangfold er et prioritert område i sektorprogrammet for kultur. I den forbindelse skal vi bl.a. løfte utfordringene knyttet til teknologigigantenes betydning for den demokratiske samtalen og for den nordiske mediebransjen. Vi er særlig opptatt av at gigantene viser større åpenhet, og at de ikke skal gripe inn i ytringsfriheten og den redaksjonelle friheten til mediene.

Sammen med mine nordiske kulturministerkollegaer har vi bestilt en rapport fra Nordicom, som skal se på plattformenes påvirkning på nyhetsmedienes forutsetninger i Norden og vurdere tiltak. Vi kommer også til å invitere til en nordisk konferanse om disse temaene til høsten. Det blir en bra anledning til å samle organisasjoner, mediebedrifter, politikere og forskere til en bred samtale om hvordan vi kan jobbe videre.

I 2018 vedtok EU omfattende endringer i direktivet om audiovisuelle medietjenester, det såkalte AMT-direktivet. AMT-direktivet inneholder felles europeisk regulering av fjernsyn og de audiovisuelle bestillingstjenestene.

En av de viktigste endringene er direktivets regulering av videodelingsplattformtjenester, som YouTube, og videodelingsfunksjoner i sosiale medier, som Facebook og Instagram. De viktigste plattformtjenestene her er ikke etablert i Norge, men i Irland. Reguleringen av videodelingsplattformtjenester er like fullt viktig også i Norge fordi det pålegger plattformer som mange bruker, å gjennomføre tiltak for bl.a. å beskytte mindreårige mot skadelig innhold og allmennheten mot ulovlig innhold.

Endringsdirektivet inneholder to grep for å fremme europeisk audiovisuelt innhold. Audiovisuelle bestillingstjenester pålegges å ha minst 30 pst. europeisk programinnhold i sine kataloger og at dette innholdet skal gis en framtredende plassering. Videre kan det enkelte land velge å pålegge tilbydere av audiovisuelle medietjenester å bidra til finansiering av audiovisuelle produksjoner. En slik plikt kan pålegges både norske tjenestetilbydere og tjenestetilbydere som er etablert i andre EØS-land, og som retter sine tjenester mot Norge.

Direktivet omfatter utover dette også en rekke andre bestemmelser, bl.a. skjerpede krav til tilrettelegging av programmer for folk med funksjonsnedsettelser, økte krav til uavhengighet for tilsynsmyndigheter på feltet og økt fleksibilitet for visning av reklame i fjernsyn.

Direktivet er EØS-relevant, men ikke ennå innlemmet i EØS-avtalen. Direktivet krever omfattende endringer i kringkastingsregelverket, og jeg tar sikte på å sende et forslag til gjennomføring av direktivet på høring nå i vår.

Medienes frie stilling ble forsterket med medieansvarsloven som trådte i kraft i 2020. Pressefrihet er ingen selvfølge, noe vi ser tydelige tegn på i andre europeiske land. Sterke motkrefter gjør det vanskelig for mediene å stille makthaverne til ansvar og å holde borgerne informert.

EU-kommisjonen avsluttet i mars en åpen høring om den kommende europeiske mediefrihetsloven – European Media Freedom Act. Kommisjonen vil sikre mediemangfold og medienes uavhengighet i Europa og peker på medienes rolle som én av pilarene demokratiet vårt hviler på. I høringen ønsket kommisjonen særlig innspill om

• åpenhet og uavhengighet knyttet til medieeierskap og -transaksjoner

• hvordan vi skal sikre at borgerne blir eksponert for et mangfoldig medietilbud

• hvordan vi skal sikre uavhengigheten til allmennkringkastere og andre statsfinansierte medier

Kommisjonen har varslet at den vil legge fram et konkret forslag til regulering i tredje kvartal i år. Forslaget vil være et viktig grep for å sikre frie medier i hele Europa. Derfor må vi være en pådriver i dette arbeidet. Vi følger dette arbeidet nøye videre og vurderer behovene for diverse innspill – i dialog med norske medier og norske presseorganisasjoner.

Den 8. april la vi fram et lovforslag for Stortinget som innebærer opphevelse av den siste ordningen med systematisk forhåndssensur av ytringer i Norge. Ved å oppheve den såkalte kinofilmkontrollen overlates ansvaret for å fastsette aldersgrenser, og for å påse at innholdet er lovlig, til distributørene. Kinofilmen likestilles med dette med alle andre kanaler for formidling av levende bilder, og Medietilsynet skal føre tilsyn for å sikre at loven overholdes når distributørene overtar ansvaret.

Den statlige kinofilmkontrollen har vært i drift siden den første filmloven trådte i kraft og Norsk Filmkontroll ble opprettet i 1913. Målet har først og fremst vært å beskytte barn mot innhold som av ulike grunner er blitt vurdert som skadelig. Likevel finnes det også eksempler på at filmer er blitt utsatt for en mer politisk sensur. Dette grepet er derfor intet mindre enn et veiskille i ytringsfrihetens historie i Norge.

Det digitale medielandskapet stiller stadig strengere krav til oss som mediebrukere. En fersk undersøkelse fra Medietilsynet viser at hver tredje nordmann har sett informasjon eller nyheter om krigen i Ukraina som de senere fant ut var falsk eller inneholdt informasjon som ikke stemte.

Uavhengig av krisetider vil de fleste av oss bli utsatt for desinformasjon. Kritisk medieforståelse er nøkkelen til at befolkningen skal kunne forstå og bruke mediene på en aktiv og bevisst måte. Vi i regjeringen vil bidra til økt kunnskap om kritisk medieforståelse, kildekritikk og personvern i befolkningen.

Medietilsynet skal i år forberede en ny befolkningsundersøkelse om kritisk medieforståelse, som skal gjennomføres i 2023. Tilsvarende rapport fra 2021 viser at 44 pst. av befolkningen rapporterer at de har fått tilsendt eller kommet over falske eller usanne nyheter det siste året. 68 pst. har opplevd å komme over informasjon de var i tvil om var sann. Undersøkelsen viser at de eldste og de yngste synes det er vanskeligere å håndtere desinformasjon og falske nyheter enn det resten av befolkningen gjør. Tilsynet gjennomfører en rekke tiltak som skal bidra til å styrke nordmenns kritiske medieforståelse, særlig i de mest sårbare gruppene. De utarbeider bl.a. undervisningsopplegg for skolen og egne læringsopplegg for seniorer og gjennomfører informasjonskampanjer.

Selv med et samfunn der alle med loven i hånd er frie til å ytre seg, vet vi at deler av befolkningen lar være å gjøre akkurat det. Ytringsfriheten er på ingen måte absolutt, og vi er forpliktet til å verne ulike grupper mot hat, forfølgelse og diskriminering. Hatefulle, diskriminerende og andre krenkende ytringer er en stadig større bekymring. En undersøkelse som Medietilsynet utførte i 2021, viste at den vanligste formen for nettsjikane er nettopp hatefulle ytringer. Én av ti oppga å ha opplevd sjikane på nett. Hatefulle ytringer er den formen for sjikane som både er vanligst og øker mest. Mens 2 pst. hadde opplevd hatefulle ytringer i 2019, var andelen økt til 7 pst. i 2021. Hatprat er fullstendig uakseptabelt og har alvorlige konsekvenser for enkeltpersoner, grupper og for samfunnet i sin helhet.

Ifølge Medietilsynets undersøkelse sier fire av ti som har vært utsatt for nettsjikane, at de har blitt mer forsiktige med å si sin mening, mens to av ti har sluttet helt å delta i debatten. Det er en trussel mot demokratiet og ytringsfriheten vår når noen ikke tør å delta i samfunnsdebatten fordi de frykter å bli utsatt for hets. Vi taper som samfunn når enkelte stemmer ikke kommer til orde. En rapport om hatefulle ytringer på nett fra Likestillings- og diskrimineringsombudet viser at sju av ti mener det er et problem for ytringsfriheten at folk avstår fra debatt på grunn av tonen i kommentarfeltet. Kvinner opplever dette som et større problem enn det menn gjør. Rapporten viser også at kvinner opplever langt mer hets på grunnlag av kjønn enn menn. Vi i regjeringen vil øke innsatsen for å stoppe netthets og jobbe for at alle får kompetansen man trenger for å kunne håndtere netthets dersom man blir utsatt for det.

En strategi mot hatefulle ytringer ble lansert i 2016. Målet med den er å bidra til en god offentlig meningsutveksling og å forebygge og motvirke hatefulle ytringer. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har ansvaret for å følge opp mange av Kultur- og likestillingsdepartementets tiltak i strategien mot hatefulle ytringer. Hatefulle ytringer er også et sentralt tema for den nevnte ytringsfrihetskommisjonen.

I mars fordelte regjeringen 19 mill. kr til tiltak mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer. Det er gledelig at det er så enormt mange gode initiativ rundt om i hele landet. Vi i regjeringen har et soleklart mål om å fremme antirasisme, mangfold og dialog. Vi ønsker at flere skal inviteres til å delta, og vi støtter nytenkende tiltak som har som mål å forebygge, informere og utvikle kunnskap.

Barn og unge har rett til både ytrings- og informasjonsfrihet og beskyttelse mot skadelig innhold. En helhetlig politikk for barns digitale hverdag må ivareta balansen mellom disse rettighetene. Det krever at vi baserer tiltakene på best mulig kunnskap om hvordan barn faktisk påvirkes av medieinnhold. Medieskadelighetsutvalget, som la fram sin utredning i mars i fjor, har bl.a. kartlagt eksisterende kunnskap om skadevirkningene av eksponering for ulike typer medieinnhold. I tillegg har utvalget foreslått ulike konkrete tiltak for økt beskyttelse av barn. Utredningen gir et solid grunnlag for det videre arbeidet med å beskytte barn og unge mot skadelig innhold og bruk.

Det er et behov for å utrede handlingsrommet når det gjelder å håndtere utfordringer barn og unge møter i sin digitale hverdag. Ny teknologi og stadig nye trender gjør at feltet forandrer seg svært raskt. Mange sektorer har virkemidler for – og interesser i – en trygg digital oppvekst. Det er helt nødvendig med et tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid for å skaffe den rette kunnskapen, møte utfordringer effektivt og bygge opp under mulighetene og fordelene det digitale gir barn og unge. Derfor er det så viktig at regjeringen nå skal sette i gang et arbeid med en stortingsmelding om trygg digital oppvekst.

I februar fremmet regjeringen en ny posisjon til EU-rettsakten DSA. Her foreslår vi et forbud mot atferdsbasert markedsføring rettet mot barn og unge til EUs nye regulering av de digitale tjenestene. Begrunnelsen er at barn og unge er særlig sårbare for påvirkning gjennom reklame.

For at alle skal ha et godt medietilbud, må vi ha en framtidsrettet mediestøtte som bidrar til å bevare sterke, norske medier. Den direkte mediestøtten har lange tradisjoner i Norge. Produksjonstilskuddet ble opprettet tilbake i 1969, og det uttalte målet med ordningen var å opprettholde en differensiert dagspresse. Det har vi klart, men for å videreføre det sterke norske mediemangfoldet må vi fortsatt sørge for forutsigbare, økonomiske rammevilkår.

Mediestøtteloven sier at regjeringen skal foreslå faste, langsiktige økonomiske rammer for NRK og de direkte tilskuddsordningene for mediestøtte for Stortinget i en budsjettproposisjon året etter stortingsvalg.

I budsjettproposisjonen for 2023 skal altså regjeringen for første gang foreslå slike fireårige styringssignal. Det er allerede lagt ned et omfattende arbeid for å skaffe et så godt beslutningsgrunnlag som mulig. Medietilsynet har lagt fram flere utredninger, bl.a. en bred gjennomgang av de direkte mediestøtteordningene.

Helt overordnet konkluderer Medietilsynet med at de direkte mediestøtteordningene fortsatt er nødvendige bidrag for å bevare og utvikle et mangfold av redaktørstyrte, journalistiske medier i Norge.

Ved utgangen av 2020 ble det gitt ut 230 aviser på 172 ulike steder i Norge, hvorav 152 aviser mottok produksjonstilskudd. Samtidig vet vi at overgangen til det digitale er krevende for de minste lokalavisene. Flere av disse avisene er i en sårbar økonomisk situasjon. Regjeringen vil øke innovasjons- og produksjonstilskuddet på en måte som sikrer god utvikling i lokalmediene, uten at det går ut over de større riks- og regionmediene. Dette arbeidet har vi allerede startet ved å øke bevilgningene til produksjonstilskuddet med 8 mill. kr til lokalavisene i 2022.

For en måned siden fordelte Medietilsynet 21 mill. kr gjennom tilskuddsordningen for innovasjon og utvikling i nyhets- og aktualitetsmedier. 15 mill. kr av de 21 mill. kr går til små, lokale medier. Flere av prosjektene som får støtte, skal bidra til å løfte den lokale debatten. Det er bra.

Som kultur- og likestillingsminister må jeg få lov til å si at det gleder meg at vi nå får den første kvinnelige kringkastingssjefen i NRKs historie.

Vi i regjeringen er opptatt av å sikre NRKs rolle som en bred allmennkringkaster med sterk tilstedeværelse i hele landet, gjennom forutsigbar styring og finansiering. For å oppnå denne forutsigbarheten skal regjeringen altså legge fram fireårige styringssignal for NRKs økonomiske ramme i budsjettproposisjonen for 2023. Med en sterk, offentlig allmennkringkaster er vi nødt til å vurdere hvordan midlene best brukes. Som et ledd i dette arbeidet la departementet i fjor høst ut NRK-plakaten på åpen høring. Den beskriver NRKs allmennkringkastingsoppdrag, og det er en god stund siden vi hadde en stor og bred debatt om den. Departementet har mottatt 43 innspill fra instanser som spenner fra konkurrerende medier og interesseorganisasjoner til privatpersoner. Som NRK-entusiast gleder det meg at det er et så stort engasjement rundt det viktige allmennkringkastingsoppdraget.

Når vi vurderer om det er behov for å justere NRKs oppdrag, skal vi i regjeringen legge til grunn at vi skal sikre NRKs rolle som en bred allmennkringkaster med et sterkt nærvær i hele landet. Vi synes fortsatt det er viktig at NRK når bredest mulig ut med programtilbudet sitt, noe som innebærer at NRK må være til stede på alle de viktige medieplattformene. Dette har bidratt til at de aller fleste bruker minst ett av NRKs tilbud daglig, og at de aller fleste er svært fornøyd med NRK. Samtidig har vi private medier som går godt, men som hele tiden utvikler seg, og som lykkes i å utvikle stadig flere og bedre digitale innholdstjenester. Det kan de gjøre bl.a. fordi vi har et norsk publikum som ligger i verdenstoppen når det gjelder betalingsvillighet.

Så er det noen som er urolige for at det ikke blir nok anledning til å diskutere denne saken, f.eks. her på Stortinget. Til det vil jeg si at regjeringen lojalt følger opp det opplegget som Stortinget ble forelagt i mediestøttemeldingen, som ble lagt fram i forrige periode av den borgerlige regjeringen. Der la man til grunn at gjennomgangen av mediepolitikken skal inngå i en meldingsdel til budsjettproposisjonen. Her vil vi i regjeringen altså komme med våre vurderinger av behovet for endringer i NRKs allmennkringkastingsoppdrag, og vi legger til grunn at Stortinget også vil legge til rette for en grundig og god behandling av de forslagene som vi kommer med i oktober. Jeg ser fram til det samarbeidet.

Medietilsynet har nylig utarbeidet en rapport om NRKs bidrag til mediemangfoldet og hvordan NRK virker inn på konkurransesituasjonen i det norske mediemarkedet. Medietilsynet skriver i sin rapport at NRK bidrar positivt til mediemangfoldet og det samlede tilbudet til publikum. Det oppnår NRK ved å oppfylle allmennkringkastingsoppdraget og gjennom samarbeid med andre aktører i det norske mediemarkedet. NRK har et bredt og variert tilbud av samfunnsviktig stoff med stor tematisk og geografisk bredde. Majoriteten av befolkningen har NRK som en av sine tre mest brukte nyhetskilder. Tilsynet påpeker at konkurransepresset som NRK utøver overfor nasjonale, kommersielle aktører, har styrket seg noe. Samtidig er det en positiv utvikling også i det kommersielle mediemarkedet. Konkurransepresset vurderes derfor å ha virket skjerpende og til det beste for publikum. Per i dag vurderes det ikke å være en risiko på kort eller mellomlang sikt for at NRKs tilbud skal ha negative effekter på tilbudet fra kommersielle aktører i det nasjonale digitale markedet. Dette viser at det har vært, og er, et riktig valg å la NRK være til stede på plattformene hvor også publikum er.

NRK må få forsvare sin plass i det digitale mediemarkedet i takt med at mediebruken flytter seg fra tradisjonelle plattformer som lineær-tv og radio. Både for NRK og andre redaktørstyrte medier er det en utfordring å nå ut med innhold og etablere en sterk relasjon til særlig barn og unge. For å oppnå dette må NRK være til stede på plattformene disse målgruppene bruker. Dette er også bakgrunnen for at regjeringen ikke vil begrense NRKs digitale handlingsrom.

Det har lenge vært behov for en modernisering av produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier. I disse dager er forslag til ny forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier på høring. I arbeidet med forskriften har vi vært opptatt av å utvikle regelverket i tråd med digitaliseringen av mediebransjen. Dette gjør vi for å ivareta ordningens formål og å øke treffsikkerheten.

Vi skal ta med oss alle innspill som kommer i høringen, i det videre arbeidet med å sikre en produksjonstilskuddsordning som stimulerer til et mangfold av nyhets- og aktualitetsmedier med uavhengig journalistikk av høy kvalitet – over hele landet og for alle grupper i samfunnet. Ny forskrift skal etter planen tre i kraft 1. januar 2023.

Tilskuddet til samiske aviser og samiskspråklige avissider skal legge til rette for demokratisk debatt, meningsdanning og språkutvikling i det samiske samfunnet. Neste år skal vi også gå gjennom forskrift til tilskudd til samiske aviser, med mål om å modernisere og gjøre ordningen mer treffsikker, bl.a. ved å gjøre tilskuddsordningen plattformnøytral.

Regjeringen er spesielt opptatt av vilkårene for kvalitetsjournalistikken og lokalmediene. For å bidra til utvikling av den undersøkende og kritiske journalistikken har regjeringen allerede gitt støtte til Senter for undersøkende journalistikk i 2022. Dette bidrar særlig til å styrke den kritiske journalistikken i lokalmediene.

Vi er også opptatt av å sikre en kommersiell allmennkringkaster med nyhetssendinger utenfor Oslo. Derfor skal vi videreføre tilskuddet til kommersiell allmennkringkasting også når avtalen med TV 2 løper ut i 2023. Regjeringen tar sikte på å kunngjøre en ny avtale i løpet av 2022, under forutsetning av at Stortinget slutter seg til dette. Vi kommer tilbake til planen for utlysning av en ny avtale om kommersiell allmennkringkasting i forbindelse med budsjettproposisjonen for 2023.

Vi ønsker også å bidra til at radiobransjen har nødvendig tid til å gjennomføre den digitale omstillingen. Vi forlenget nylig konsesjonene for lokalradioaktører som sender på FM, med fem nye år, til og med 31. desember 2026. Dette sikrer at de aller fleste lokalradioene vil kunne fortsette akkurat som før. Vi vil i 2025 utlyse ny konsesjonsrunde, som gir lokalradioene mulighet til å sende på FM-nettet fram til 2031.

Det er altså mange gode initiativer på gang, og regjeringen har store ambisjoner på feltet. Vi har så vidt rukket å starte opp våre prosjekter, og det ligger mye bra lenger fram i løypa. Vi ser fram til å legge fram forslag til fireårige styringssignaler for NRK og den direkte mediestøtten i budsjettet for 2023. Samtidig er vi spent på å se hvordan mediebransjen og de globale teknologiplattformene vil følge opp dialogmøtet i mars. I august skal vi lese ytringsfrihetskommisjonens NOU med stor interesse. Jeg er sikker på at det vil være et grundig arbeid som vil danne et godt grunnlag for regjeringens videre arbeid med å sikre og styrke ytringsfriheten.

Denne redegjørelsen illustrerer også at det er flere forhold som handler om de frie mediene og ytringsfriheten som er utenfor vår kontroll, men som kan true ytringsfrihet, pressefrihet og informasjonsfrihet sågar som mediemangfoldet og demokratiet i framtiden. Dette må vi ha med oss i utformingen av ny politikk, og vi i regjeringen skal gjøre vårt for å sikre at vi ikke tar disse grunnleggende demokratiske verdiene for gitt.

Med det vil jeg takke for oppmerksomheten, og jeg gleder meg til mediepolitisk debatt om to dager.