Statsminister Erna Solberg [10:08:27]: Ved stortingsvalget 11. september 2017 oppnådde partiene Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti flertall i Stortinget. På den bakgrunn fortsatte regjeringen sitt arbeid etter valget.

For ett år siden, og etter forhandlinger på Jeløya, ble Venstre en del av regjeringen.

Kristelig Folkeparti avholdt ekstraordinært landsmøte 2. november 2018. På landsmøtet besluttet partiet først å søke mulighetene for å kunne gå inn i dagens regjering.

Det ble gjennomført sonderinger og deretter regjeringsforhandlinger mellom de fire partiene Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Forhandlingene ledet frem til Granavolden-plattformen.

Styrende organer i de fire partiene sluttet seg til den politiske plattformen 17. januar, og Kristelig Folkeparti ble en del av regjeringen 22. januar.

Regjeringen vil legge Granavolden-plattformen til grunn for sitt videre arbeid.

Regjeringens politiske plattform tar utgangspunkt i verdier som deles av de fire regjeringspartiene. Særlig kommer det til uttrykk i oppfatningen om at

• et godt samfunn må bygges nedenfra

• gode oppvekstvilkår for barn best skapes av trygge familier som har frihet til å finne de løsninger som er best for dem

• trygge arbeidsplasser skapes av bedrifter som får rom til å skape, og gründere som får lov til å lykkes og til å feile

• de viktige fellesskapene som gir mening, tillit og tilhørighet, like gjerne finnes i familier, i idrettslag, i ideelle organisasjoner, i tros- og livssynssamfunn og på arbeidsplassen, at fellesskap er mer enn kommune og stat

• gode lokalsamfunn skapes når beslutninger tas nærmest dem de angår

Målet for regjeringen er at mennesker skal få leve frie og selvstendige liv. Mennesker som vises tillit, vil også ta ansvar – for seg selv, for sine nærmeste og for sine medmennesker.

Regjeringen vil arbeide for et samfunn med muligheter for alle – et rettferdig samfunn hvor evner og innsats teller mer enn bakgrunn og opprinnelse.

Regjeringen bygger sin politikk på de verdier som vår kristne og humanistiske arv og tradisjon har gitt oss. Det dreier seg om menneskeverd, nestekjærlighet og forvalteransvar, og om idealer som likeverd, frihet, ansvar for seg selv og for hverandre og respekt for naturen.

Regjeringen vil arbeide for et fritt samfunn, demokrati og rettsstat preget av fungerende fellesskap og felles verdier og institusjoner som rettssikkerhet, personvern, ytringsfrihet, tillit, frie medier, markedsøkonomi, eiendomsrett og frivillighet.

Regjeringen vil verne om de verdiene og institusjonene som bærer samfunnet vårt.

Regjeringen vil arbeide for at verdens nasjoner går sammen om å løse de store utfordringene i vår tid: å bekjempe fattigdom, fremme fred og sikkerhet og løse store klima- og miljøutfordringer. Norge skal ta sitt internasjonale ansvar på alvor og være en pådriver for friere handel, menneskerettigheter, internasjonal rettsorden og bærekraftig havøkonomi og delta i arbeidet for å nå de globale bærekraftsmålene. Regjeringen vil støtte internasjonalt samarbeid, særlig gjennom NATO, EØS og FN.

Regjeringen vil trygge Norge for fremtiden og skape et bærekraftig velferdssamfunn.

Et bærekraftig velferdssamfunn må være bærekraftig både økonomisk, miljømessig og sosialt.

Regjeringen vil skape et økonomisk bærekraftig velferdssamfunn gjennom å omstille norsk økonomi, skape vekst og flere jobber, bygge infrastruktur i hele landet, fremme det grønne skiftet og sikre at norsk økonomi får flere ben å stå på.

En enda mer næringsvennlig politikk er nødvendig for at private bedrifter skal skape nye arbeidsplasser som kan gi trygge inntekter og finansiere velferden i fremtiden. Særlig skal rammene for gründere og små- og mellomstore bedrifter bli bedre. Skjemavelde og byråkrati skal reduseres, og regelverk forenkles. De næringsrettede virkemidlene og skattesystemet skal innrettes mest mulig effektivt for å stimulere til verdiskaping, omstilling og innovasjon.

Regjeringen er opptatt av at Norge skal gripe mulighetene ny teknologi gir oss, samtidig som vi skal håndtere utfordringene. Vårt mål er å bli verdens beste land til å ta i bruk digitale løsninger for å forenkle folks hverdag, skape nye jobber og løse oppgavene mer effektivt.

God infrastruktur gjør det enklere å bo og skape verdier, ikke minst i distriktene. Veier, jernbane, broer og tuneller binder nye regioner sammen. Enkeltmennesker får flere arbeidsmuligheter og bedrifter raskere transport av varer ut i verden. Regjeringen vil fortsette den sterke satsingen vi har på samferdsel og kommunikasjon i hele landet.

De fire regjeringspartiene har jobbet sammen lenge for å reformere samferdselssektoren. Det har gitt gode resultater. Det er nå tid for å ta nye skritt for å få en mer effektiv og moderne infrastruktur. Regjeringen vil derfor utvide Nye Veiers portefølje.

Selv om de statlige bevilgningene er rekordhøye og bompengeandelen har sunket, gjør den høye utbyggingstakten at de samlede bompengeutgiftene for næringsdrivende og innbyggere øker. Noen rammes hardere enn andre. Regjeringen vil derfor redusere bompengeandelen i nye veiprosjekter i ny nasjonal transportplan, innføre et fradrag for bompengeutgifter og styrke tilskuddsordningen for redusert bompengebelastning.

Regjeringen vil senke det totale skatte- og avgiftsnivået. Et godt skattesystem stimulerer til arbeid og investeringer i norske arbeidsplasser. Regjeringen vil derfor fortsette arbeidet med å lette formuesskatten på arbeidende kapital og bekjempe uthuling av skattegrunnlaget, slik at satsene kan holdes lave for alle. Momssystemet skal gjennomgås med sikte på forenkling. Regjeringen vil også fortsette å redusere eiendomsskatten.

Kunnskap og kompetanse vil være avgjørende for å sikre et bærekraftig velferdssamfunn. Det er derfor gledelig å se at resultatene i skolen peker i riktig retning. Flere fullfører, flere får læreplass, og færre faller utenfor.

Regjeringens mål er at alle barn og unge skal oppleve læring og mestring i skolen. Elevene må forberedes på fremtidens teknologiske og internasjonale arbeidsliv. Derfor vil regjeringen fortsette satsingen på videreutdanning for lærere, på tidlig innsats og på å styrke realfag på mellomtrinnet og engelsk i videregående skole. Regjeringen vil også fortsette yrkesfagløftet.

Stadig flere ønsker å ta høyere utdanning. Det er bra for Norge, og det er bra for den enkelte, og regjeringen vil legge til rette for at flere får muligheten.

Gjennom kompetansepolitikken vil regjeringen bidra til å gi befolkningen kunnskapen og ferdighetene de trenger for å stå i arbeid i møte med nye krav til omstilling, og for å få nye jobber når arbeidslivet er i endring. Målet er et arbeidsliv hvor ingen går ut på dato.

Kunnskap, forskning og innovasjon er grunnlaget for nye jobber med høy verdiskaping. For å utvikle et bærekraftig velferdssamfunn og et konkurransedyktig næringsliv vil regjeringen ha en langsiktig og forpliktende satsing på forskning. Over tid skal den offentlige forskningsinnsatsen øke utover 1 pst. av BNP i en omstillingsfase. Vi skal satse på forskning og utvikling der hvor vi har særlige fortrinn og behov, slik som muliggjørende teknologier.

Regjeringens mål er at alle skal ha like muligheter og frihet til å treffe sine egne valg. Derfor vil regjeringen styrke likestillingen i samfunnet og legge til rette for at alle skal ha mulighet til å kombinere familie- og arbeidsliv. Kjønnsdelte utdanningsvalg bidrar til å opprettholde et kjønnsdelt arbeidsmarked. Regjeringen vil bl.a. legge frem en strategi for å bidra til et mer likestilt utdannings- og arbeidsmarked.

Et bærekraftig velferdssamfunn vil gi rom for å løse utfordringer i det norske samfunnet.

Regjeringens ambisjon er å skape pasientenes helsetjeneste. Hver enkelt pasient skal oppleve respekt og åpenhet og slippe unødvendig ventetid. Ingen beslutninger om pasienten skal tas uten pasienten.

Medisinsk bruk av bioteknologi skal utnyttes til det beste for mennesker i et samfunn der det er plass til alle. Dette skal skje med respekt for menneskeverd, menneskerettigheter og personlig integritet og uten å diskriminere på grunnlag av arveanlegg. Regjeringen vil legge til rette for økt forskning og videreutvikle spesialiserte kompetansemiljøer innen gen- og bioteknologi. Regjeringen vil ikke fremme endringer i bioteknologiloven med mindre de fire partiene er enige om dette. Regjeringen vil fjerne åpningen for abort av en eller flere friske flerlinger, såkalt fosterreduksjon, i et svangerskap før grensen for selvbestemt abort. Utover dette vil regjeringen ikke fremme forslag om endringer i abortloven.

Regjeringen skal gjennomføre en kvalitetsreform for eldre, Leve hele livet. Reformen skal legge til rette for en trygg, verdig og bærekraftig eldreomsorg basert på den enkeltes behov og ønsker. Man skal føle seg trygg på at man får god hjelp, og at det tilrettelegges for at eldre skal mestre livet lengre. Det skal etableres et støtteapparat for kommunene som skal bidra til å tilpasse reformen til lokale behov. Valgfrihet er en viktig verdi. Derfor vil regjeringen bidra til at kommunene i større grad legger til rette for fritt brukervalg i hjemmetjenestene.

Regjeringen vil gjennomføre en likeverdsreform for å gjøre det enklere for familier som har barn med spesielle behov. Vi vil sikre like muligheter til personlig utvikling, deltakelse og livsutfoldelse for alle. Foreldre som venter barn med spesielle behov, skal få en lovfestet rett til koordinator allerede under svangerskapet, inkludert rett til helhetlig veiledning og tilrettelegging. Vi skal forbedre BPA-ordningen og øke antallet VTA-plasser for å sørge for at enda flere får muligheten til å bli inkludert i arbeidslivet og i samfunnslivet for øvrig.

Vi må også skape et miljømessig bærekraftig velferdssamfunn.

Regjeringens politiske plattform innebærer enda høyere ambisjoner for den norske klimapolitikken. FNs klimapanel viste nylig at 2 grader global oppvarming gir betydelig økt risiko for alvorlige konsekvenser for mennesker sammenlignet med 1,5 grader. Nå vil regjeringen skjerpe målene slik at Norge gjør vår del for å unngå farlige klimaendringer.

Andre lands ambisjoner i klimapolitikken har stor betydning for Norges muligheter for å nå våre mål. Når en stor aktør som EU skjerper sine mål, utløser det mer teknologiutvikling og omstilling i næringslivet. Regjeringen vil arbeide for at EUs samlede ambisjonsnivå øker til 55 pst., og melde inn et forsterket norsk klimamål i tråd med EUs ambisjoner. Norges ikke-kvotepliktige utslipp skal reduseres med minst 45 pst. sammenlignet med 2005. Regjeringen har som mål at reduksjonen skjer gjennom innenlandske tiltak og planlegger for dette. Om strengt nødvendig kan fleksibiliteten i EUs rammeverk benyttes.

Omstillingen til et lavutslippssamfunn vil kreve mye av oss. Vi har satt oss mer offensive mål enn mange andre europeiske land, selv om Norge har færre store utslipp igjen som kan kuttes enkelt. Samtidig må vi gripe de mulighetene som nå ligger i det grønne skiftet.

Vårt nye arbeidsliv må være grønt, smart og nyskapende. For å styrke mulighetene må det satses mer på ny grønn teknologi, forurenser må betale, og vi må utvikle markeder for nullutslippsløsninger. Når norsk økonomi får flere ben å stå på, reduserer vi også Norges økonomiske klimarisiko.

Et bærekraftig velferdssamfunn må også ha sosial bærekraft.

Vi må ta vare på viktige kvaliteter ved det norske samfunnet: høy tillit mellom mennesker, små forskjeller, høy sysselsetting og muligheter for alle.

Utenforskap bidrar til at folk mister muligheter til å skape sitt eget, gode liv. En god skole og kunnskap er det viktigste for å skape muligheter for alle. Regjeringens inkluderingsdugnad skal samtidig bidra til å gi flere som i dag står utenfor, muligheten til å få prøve seg i arbeidslivet.

Særlig er det viktig å sikre at alle barn vokser opp med gode muligheter til å utvikle seg og å utnytte sine evner og talenter. Regjeringen vil bekjempe fattigdom, først og fremst gjennom å kvalifisere flere for arbeid og inkludere flere i arbeidslivet.

Velfungerende familier gir trygghet og tilhørighet og skaper rom for utvikling. Regjeringen vil gjennomføre en barnereform der et hovedmål er å gi alle barn like muligheter og å styrke økonomien til familier med lav inntekt.

Barn som vokser opp i familier med lav inntekt, må sikres de samme mulighetene til å leke med, lære av og utvikle seg sammen med andre barn. Regjeringens satsing på mer sosiale betalingsordninger i barnehage har gitt gode bidrag til dette. Fremover vil regjeringen gjøre det lettere for flere å delta på SFO, øke barnetrygden og etablere et fritidskort, slik at flere får muligheten til å delta på fritidsaktiviteter. Det vil bidra til å motvirke utenforskap og gi flere barn muligheten til å delta på viktige fellesskapsarenaer i samfunnet.

Økningen i antall barn som vokser opp i fattige familier, henger sammen med den høye innvandringen siden årtusenskiftet. Innvandringen til Norge er betydelig redusert de siste årene, men den irregulære migrasjonen er svært lite forutsigbar og er en stor utfordring. Vi må ha høy beredskap for raske skifter.

Regjeringen vil føre en restriktiv, rettssikker og ansvarlig innvandringspolitikk. For å unngå misbruk av asylinstituttet vil regjeringen innføre karantenetid for flyktninger som drar på reiser til hjemlandet uten avtale med norske myndigheter. Regjeringen vil også fremme for Stortinget en beredskapsordning med subsidiær beskyttelse som kan iverksettes raskt ved betydelige endringer i asylankomstene. Regjeringen vil etablere en engangsløsning for eldre, ureturnerbare asylsøkere som har bodd mer enn 16 år i Norge, og styrke rettssikkerheten for konvertitter ved behandling av asylsaker.

Den sosiale bærekraften i vårt samfunn henger nøye sammen med vår evne til å inkludere og integrere dem som har fått lovlig opphold i Norge. Gjennom inkludering vil vi sørge for at innvandrere blir del av små og store fellesskap i vårt samfunn. Regjeringen vil reformere kvalifiseringsordningene for å sikre at innvandrere har den kompetansen som de selv og det moderne, norske arbeidslivet trenger.

Integrering krever stor innsats fra den enkelte som skal lære seg et nytt språk, kanskje et nytt yrke, og tilpasse seg det norske samfunnet. Samtidig krever det evne og vilje til hverdagsintegrering fra oss alle. Gjennom en fornyet og effektiv integreringspolitikk vil vi fremme økt deltagelse i samfunns- og arbeidsliv.

En god distriktspolitikk skal gjøre det mulig å bo, arbeide og drive et aktivt næringsliv i både byer, tettsteder og distrikter. Regjeringen vil legge til rette for levende lokalsamfunn og vekst i hele landet. Det skal skje gjennom bl.a. å legge til rette for økt bredbåndsutbygging og for at alle innbyggere har mulighet for tilgang til internett i hjemmet. Arbeidet for bedre veier i distriktene og satsing på jernbane skal fortsette. Regjeringen vil føre en landbrukspolitikk som legger til rette for et livskraftig og fremtidsrettet jordbruk over hele landet. Planen om utflytting av statlige arbeidsplasser skal følges opp. Kommuneøkonomien har vært god de siste årene, og regjeringen vil fortsette å arbeide for gode og forutsigbare økonomiske rammer, med særlig vekt på kommunenes kjerneoppgaver.

Trygghet i hverdagen er en sentral del av det norske velferdssamfunnet. Det handler både om noe så enkelt som at det å ferdes i sentrum av kommunen skal oppleves som trygt for alle, og om at vi har et troverdig forsvar av landet vårt.

Trygghet er en forutsetning for frihet og gjør at flere tør å satse og å ta de sprangene som bringer samfunnet vårt fremover.

Regjeringen vil styrke både forebygging og straffeforfølging av kriminelle handlinger. Kriminaliteten er i stadig endring. Et reformert politi vil stille bedre rustet til å bekjempe den nye kriminaliteten som skjer på nettet, og til å gå inn i de største og mest kompliserte sakene, som ofte også har de mest sårbare ofrene.

Fremveksten av kriminelle gjenger i byene, med bånd til internasjonal kriminalitet, må bekjempes aktivt i en tidlig fase, før problemene blir uhåndterlige. Bedre forebygging, skjerpet politiinnsats mot bakmenn og vurdering av nye virkemidler vil bli viktig fremover. Målet er å ivareta hverdagstryggheten i alle deler av byene våre og å hindre ungdom fra å bli rekruttert og utnyttet.

Vårt samfunn blir stadig mer avhengig av digitale løsninger. Digitale løsninger gjør hverdagen vår enklere og bidrar til at ressursene kan brukes mer effektivt. Digitaliseringen gjør oss samtidig sårbare på nye måter. Blant annet i forbindelse med oppfølgingen av ny sikkerhetslov må arbeidet med IKT-sikkerhet ha høy oppmerksomhet.

Norges sikkerhet og frihet hviler på et troverdig forsvar og et forpliktende internasjonalt samarbeid. Regjeringen vil derfor fortsette de siste års styrking av operativ evne i Forsvaret. I tråd med enigheten fra NATO-toppmøtet i Cardiff i 2014 vil regjeringen ta sikte på at Norge beveger seg ytterligere i retning av 2-prosentmålet. NATO-solidariteten er avgjørende for Norges sikkerhet. Regjeringen vil derfor være en troverdig partner og bidragsyter i NATO.

Regjeringen vil arbeide for å bekjempe fattigdom og fremme økonomisk utvikling og velferd i utviklingslandene. Politikken skal støtte opp om utviklingslandenes mål om å bli uavhengige av bistand. Regjeringen vil bidra i arbeidet med å nå de globale bærekraftsmålene innen 2030.

Regjeringen vil fremheve fire tverrgående hensyn i utviklingspolitikken: antikorrupsjon, miljø, likestilling og menneskerettigheter.

Regjeringen vil styrke innsatsen for global helse, særlig innen vaksinasjon, mødre- og barnehelse, seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Satsingen på utdanning skal fortsette, med særlig fokus på jenters utdanning. Regjeringen vil legge økende vekt på klimatilpasning og på målrettede og kostnadseffektive klimatiltak, som utvikling av fornybar energi. Norge skal fortsatt ta en internasjonal lederrolle i arbeidet med rene og produktive hav.

Fattigdomsorienteringen i utviklingssamarbeidet må styrkes, og forvaltningen av utviklingspolitikken må reformeres for å sikre best mulig resultater av den bistanden vi gir. Regjeringens mål er at norsk bistand skal være ubunden, effektiv og resultatorientert.

De siste tiårene har millioner av mennesker arbeidet seg ut av fattigdom gjennom internasjonal handel og fremveksten av markedsøkonomi. Nå er den globale handelen under press og proteksjonismen på fremmarsj. Det gir grunn til bekymring.

Norge skal være en pådriver for friere handel, menneskerettigheter og en internasjonal rettsorden.

Storbritannias beslutning om å melde seg ut av EU vil få konsekvenser også for Norge. De viktigste oppgavene for regjeringen er å sikre et fortsatt velfungerende EØS-samarbeid og samtidig videreføre vårt nære og gode samarbeid med Storbritannia.

Det er stor usikkerhet om hvilken form for samarbeid Storbritannia vil ha med EU- og EØS-landene, både på kort og på lang sikt. Norge er fortsatt best tjent med at Storbritannia finner en løsning som sikrer en ordnet uttreden av EU og EØS. Men det kan ikke utelukkes at Storbritannia forlater EU uten en avtale.

Norge må være godt forberedt på ulike utfall av prosessen for å begrense ulempene for innbyggerne og næringslivet så langt som det lar seg gjøre. Norge har ferdigforhandlet en avtale som skal ivareta borgernes rettigheter ved en ordnet uttreden. Det er også nær enighet om ordninger for å minimere skadevirkningene på andre sentrale områder i tilfelle Storbritannia forlater EU uten en avtale, slik som borgernes rettigheter, varehandel, luft- og veitransport.

Et tett internasjonalt samarbeid er helt nødvendig for å ivareta Norges interesser på en rekke områder. Blant de viktigste er arbeidet for å bekjempe internasjonal terrorisme. Regjeringen har et tett justispolitisk samarbeid med EU og andre internasjonale organisasjoner om grenseoverskridende kriminalitet, menneskehandel og terrorisme.

Da Kristelig Folkeparti ble en del av regjeringen, fikk Norge igjen en flertallsregjering.

Regjeringen ønsker å bidra til gode debatter i Stortinget også de kommende årene og til at Stortinget fortsatt skal være en levende arena for utvikling av politikk.

Regjeringen vil fortsatt ta initiativ til brede løsninger i saker hvor det er naturlig.

Norge er et land med store muligheter.

Generasjonene før oss har gjennom hardt arbeid, åpenhet mot verden rundt og evne til samarbeid skapt et samfunn vi alle er stolte av.

Tiårene foran oss vil stille oss overfor andre utfordringer enn tiårene vi har lagt bak oss. Skal vi ta vare på det samfunnet vi alle er glad i, må vi bygge videre på våre sterke sider, samtidig som vi evner å finne nye løsninger.

Regjeringen tar fatt på dette arbeidet med pågangsmot og ydmykhet.

Jeg vil invitere Stortinget til konstruktivt samarbeid for å skape et bærekraftig velferdssamfunn.