Julia Brännström Nordtug (FrP) [10:03:59]: Egen privatøkonomi preger det meste i våre liv. Den rammer inn hvor vi kan bo, hvordan vi kan bo, hva vi kan spise til middag, hva vi kan gjøre på fritiden, og om vi kan dra på ferie. For de fleste av oss er økonomien vår veldig privat, og derfor blir det veldig sårbart når den blir trangere, når pengene ikke strekker til, og en ikke kan gjøre det en ser at andre i egne omgivelser kan – våkne netter med bekymringer, redsel for hva som kan skje, hvordan det vil gå ut over barna, familien, vennerelasjoner og ikke minst en selv. Gjeld og økonomiske problemer kan prege folks liv helt til det sykelige.

Egen økonomi har også helt reelle konsekvenser. Det er ingen lek. I disse dager er hverdagen dyr for veldig mange av oss. Maten er dyr, strømmen er dyr, drivstoff er dyrt, og regjeringen står handlingslammet tilbake. Enda mer sårbart blir det hvis deler av inntekten forsvinner ved langvarig sykdom, eller om en mister jobben og inntekten blir redusert betydelig. Omstillingen kan være vanskelig, og regningene kan hope seg opp. Også de som jobber, merker det på lommeboka. Vi har arbeidende fattige personer som går på jobb, men som likevel ikke har en inntekt som betaler regningene og mat til familien.

Folkehelseundersøkelsen til Folkehelseinstituttet viser en betydelig økning i andelen som sier at det er vanskelig å få pengene til å strekke til. Alle norske kommuner er lovpålagt å tilby gratis økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning til innbyggerne sine. De fleste steder skjer dette på det lokale Nav-kontoret, og jeg har vært i kontakt med mange mennesker som opplever denne hjelpen som svært mangelfull. Den kommer for sent, det er lav kompetanse på privatøkonomi, den går ikke inn i kjernen av utfordringen, og så videre, og så videre. Jeg stiller meg to spørsmål: Har Nav den kompetansen som trengs for å gi god økonomisk veiledning? Og har veilederne på Nav egentlig forutsetningene og verktøyene som trengs for å levere på det oppdraget?

For å starte med det første NAV-kontorene kan ta tak i: Det er egen kompetanse, hvordan de møter mennesker i ulike livskriser. Når det har gått så langt i egen privatøkonomi at man trenger hjelp, er desperasjonen ofte opplagt, men før den tid er det mye som kunne skjedd. Når inntektene reduseres, diskuteres da økonomi med personen som sitter foran en? En kartlegging fra Oxford Research på bestilling fra nettopp Arbeids- og velferdsdirektoratet viser at det er store variasjoner i Nav-veiledernes praksis. Flere Nav-veiledere kvier seg for å snakke med brukerne om økonomi, og da øker jo risikoen for at de små økonomiske utfordringene de opplever i sin egen hverdag, vokser til store problemer.

Det andre er hvilken informasjon Nav-veilederne har tilgang til, og hvilke systemer de jobber i. Jeg er sikker på at de økonomiske rådgiverne i Nav arbeider samvittighetsfullt med sitt oppdrag og møter mennesker med det beste de har. Nav-ansatte forteller oss at de jobber i utdaterte systemer med svært begrenset informasjon om personen foran seg, i et underfinansiert og nedprioritert oppdrag i etaten. De bruker mye tid på å innhente informasjon om den de skal hjelpe. De har nå fått tilgang til gjeldsregistre, inkassosaker og kredittinformasjon, men det er ikke takket være den sittende regjeringen eller staten, så vidt jeg forstår.

Det staten kunne løst, er informasjon om statlige krav, som Nav-veilederne ikke har innsikt i. Det gjør at hjelpen de kan gi, er mangelfull og ineffektiv. Jeg mener det todelte Nav svikter personer med økonomiske utfordringer. Dette er en oppgave kommunene egentlig ikke har råd til å ivareta, samtidig som de ansatte ikke får innsyn i det vedkommende har av ordninger, fordi taushetsplikten går på tvers gjennom det statlige og det kommunale Nav. At dette er en kommunal oppgave hver og en kommune skal løse for seg, gjør også at det ikke utvikles teknologiske verktøy som kunne vært virksomme og effektive for å løse økonomiske utfordringer i folks liv. Nav-ansatte har derfor ikke arbeidsverktøy til å kunne svare ut samfunnsoppdraget. Mitt spørsmål til statsråden er: Ser hun også at det todelte Nav skaper utfordringer, og at det er personer som sliter med økonomiske problemer og har stor gjeld, som bærer konsekvensen av det?

Statsråd Kjersti Stenseng [10:09:06]: Nav har et omfattende, viktig og ganske krevende samfunnsoppdrag. Gode velferdstjenester er avgjørende for å gi folk trygghet i hverdagen. Vi skal ha et samfunn med gode velferdstjenester og et sterkt sikkerhetsnett for dem som trenger det. Det er viktig at de som står i en vanskelig situasjon, oppsøker Nav og benytter de velferdstjenestene som er tilgjengelige.

Kommunene har en helt sentral rolle i å fremme sosial og økonomisk trygghet gjennom ansvaret for de sosiale tjenestene i Nav-kontoret. Ansvaret omfatter bl.a. det interpellanten tar opp her: tilby opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Det omfatter også økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning. Formålet er å bidra til at enkeltpersoner og familier med økonomiske problemer og gjeldsbyrder får kontroll og styring over egen økonomi.

Som interpellanten påpeker, kan det være personer og familier som opplever så store utfordringer med økonomien at det kan resultere i helseproblemer og føre til betydelige utfordringer både i dagligliv og i arbeidsliv. Det er viktig at Nav-kontorene kan gi økonomisk rådgivning og hjelp i slike tilfeller. Det er også viktig at tilbudet er tilgjengelig og kan benyttes før problemene blir så alvorlige at det går ut over helse og livskvalitet.

Undersøkelsen fra Oxford Research viste at det er stor variasjon i tilbudet Nav-kontorene gir. Oxford Research fant at økonomisk rådgivning fungerer godt i de tyngste sakene, men at kartlegging og saksbehandling i enklere saker er mer varierende. Manglende kartlegging av brukers økonomi er problematisk da det kan føre til at behovet for økonomisk rådgivning ikke fanges opp eller først fanges opp etter at de økonomiske problemene har vokst seg for store.

Denne kartleggingen fra Oxford Research ble bestilt av Nav som ledd i et forbedringsarbeid som har pågått over flere år. Det er satt i gang flere tiltak for å gjøre tilbudet om økonomisk rådgivning bedre og mer tilgjengelig.

Statsforvalterne gjennomfører opplæring og kompetanseheving for ansatte i Nav-kontorene, og det er opprettet en egen veiledningstjeneste for Nav-veiledere som arbeider med økonomisk rådgivning.

Navs økonomi- og gjeldsrådgivningstelefon er et lavterskeltilbud og supplement til den personlige rådgivningen i Nav-kontorene. Her kan alle som har økonomiske problemer eller spørsmål om gjeld, være anonyme og få veiledning og bistand. Det inkluderer hjelp til å forstå egen situasjon, håndtere gjeld og komme i kontakt med en økonomi- og gjeldsrådgiver på Nav-kontoret.

Statsforvalterne og Statens helsetilsyn har i 2024 og 2025 gjennomført et landsomfattende tilsyn med Nav-kontorenes ansvar for økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig økonomisk situasjon. En oppsummerende rapport fra det landsomfattende tilsynet skal etter planen komme denne høsten. Ikke minst vil den rapporten gi oss et godt grunnlag for det videre arbeidet med å forbedre tjenesten framover.

Jeg er opptatt av at denne tjenesten, som kan hjelpe de mest sårbare i en vanskelig livssituasjon, skal bli best mulig, og ikke minst at vi kommer inn på et tidlig tidspunkt med å gi folk rådgivning og hjelp. Vi vet veldig godt at forebygging er så veldig mye bedre enn reparasjon.

Julia Brännström Nordtug (FrP) [10:13:04]: Jeg vil først takke statsråden for et godt og utfyllende svar. Jeg stiller meg likevel noen spørsmål. Hun er inne på dette med lavterskeltilbud, at man kan ha kontakt gjennom telefon. Det er gode tiltak. Kompetanseheving i etaten er absolutt bra, og det har jeg også hørt om at oppleves bra.

Utfordringen er bare hvordan man etterpå kan bruke den kompetansen man har, det man sitter på. Det handler om hvilke verktøy man faktisk sitter og arbeider med i hverdagen når man møter de menneskene som har disse utfordringene. Det handler om hvilken tilgang man har på informasjon mellom det kommunale Nav, som disse veilederne jobber i, og det statlige Nav, og hvordan disse kommuniserer seg imellom. Det er taushetsplikt mellom her. Samtidig har man ikke innsyn i de statlige kravene, i hva som egentlig er omfanget av vedkommendes økonomiske situasjon. Man skal være ganske god som enkeltperson for å klare å orientere seg og finne ut dette om en selv også. Når man da heller ikke har en veileder på Nav som kan veilede en i å finne denne informasjonen, er det utfordrende. Derfor vil jeg også spørre statsråden igjen hva hun tenker om de verktøyene – bl.a. teknologiske – og ikke minst det innsynet de som jobber i Nav, faktisk har.

Økonomiske problemer påvirker helsen vår, helt opplagt, som jeg var inne på innledningsvis i mitt forrige innlegg. Disse helsekonsekvensene er dokumenterte, og de er alvorlige. Bare 46 pst. rapporterer god helse, mot over 80 pst. av dem som ikke har økonomiske problemer. De har dobbelt så høyt sykefravær og langt høyere andel med psykiske plager. Kvinner med betalingsproblemer har dobbelt så høy selvmordsrisiko som andre kvinner, og menn har 1,5 ganger. Gjeldsproblem er et alvorlig folkehelseproblem vi snakker altfor lite om. Da mener Fremskrittspartiet vi må sikre bedre kompetanse, tydelige rutiner og tettere oppfølging av dem som sliter økonomisk.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hva konkret vil statsråden gjøre for å sikre at alle Nav-kontor har kompetanse, kapasitet, tydelige rutiner og ikke minst de verktøyene de trenger for å avdekke økonomiske problemer tidlig og gi folk den gjeldsrådgivningen de trenger, før problemene vokser seg store? Vil statsråden gjøre noe med tilgangen på informasjon for de økonomiske veilederne som sitter og møter disse menneskene?

Statsråd Kjersti Stenseng [10:16:02]: Jeg er glad for at interpellanten tar opp disse problemstillingene, og jeg er enig med henne i at dette er en utfordring i arbeidshverdagen for mange Nav-veiledere, som sitter og jobber for å følge opp innbyggere i kommunene på en best mulig måte. Som vi også vet, jobber de i mange tilfeller på systemer som ikke prater godt nok sammen, og som ikke alltid har tilgjengelig den informasjonen de trenger.

Det er et arbeid med både digitalisering og et helhetlig Nav som har pågått i mange år. I forslaget til statsbudsjett for neste år har vi et ganske stort IKT-prosjekt, som ikke handler konkret om dette, men som viser at vi har prioritert bedre digitale løsninger i Nav-kontorene over mange år. Det er behov for digitale løsninger for samhandling mellom brukere og Nav i økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning. Det er bl.a. en pilot eller et forsøk som pågår i Oslo: Én innbygger – ett Nav. Der samarbeider Nav, altså direktoratet, ved Nav Oslo med Oslo kommune, bydel Gamle Oslo og KS om å se på mulighetene for digitale verktøy som i mye større grad støtter opp om både bruker og den ansatte på en mye bedre måte, på tvers av stat og kommune.

Dette er også en av problemstillingene vi har utfordret ekspertgruppen på, som nå jobber for å se på Nav og hvordan vi kan ruste Nav bedre for framtiden: Hvordan fungerer partnerskapet mellom den statlige og den kommunale delen av Nav? Er det oppgaver der som bør løses på en annen måte? Vi vet at det å dele informasjon, det å ha tilstrekkelig informasjon for å gi god nok oppfølging, veiledning og hjelp, er et av de områdene.

Direktoratet har også satt i gang et utviklingsarbeid knyttet til det som handler om opplysning, råd og veiledning, som skal følges opp for å se hvordan vi kan gjøre det på en bedre måte. Vi har bl.a. lagt inn penger på et område i neste års statsbudsjett som handler om en mye bedre sykefraværsoppfølging. Vi vet at det er en sammenheng mellom økonomiske problemer, gjeldsproblemer og sykefravær, som interpellanten også pekte på. Det at vi deler informasjon mellom Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet for å gi en bedre oppfølging, er et av tiltakene vi nå jobber med i sykefraværsarbeidet.

Det er flere ting på gang, og ikke minst vil rapporten vi får i løpet av høsten, gi oss mer informasjon om hvilke konkrete tiltak vi bør sette i gang for å gjøre tjenesten enda mer helhetlig og bedre.

Bjørn-Kristian Svendsrud (FrP) [10:18:57]: For en tid tilbake møtte jeg en kvinne hos Blå Kors i Horten. Hun ble i lokalavisen Gjengangeren omtalt som Anne fordi hun ønsket å være anonym. Da jeg møtte henne, møtte jeg et veldig preget menneske. Hun kom inn med store mørke solbriller. Det var ikke fordi sola skinte – den dagen var det overskyet. Hun kjente på skam.

Hun hadde gjort det mange av oss oppfordrer folk til å gjøre. Hun hadde jobb. Hun eide egen bolig og forsørget barna sine. Hun hadde studert for å få en ny jobb – en ny karrierevei – og hadde bidratt enda mer til samfunnet. Men så ble hun syk, og det kan skje hvem som helst. Arbeidsevnen hennes forsvant, inntekten falt, regninger ble liggende, og et inkassovarsel ble til flere. Hundrelapper ble til tusenlapper. Plutselig var hun fanget i noe som virket helt umulig å komme seg ut av. Det som gjorde sterkest inntrykk på meg, var ikke størrelsen på gjelden, men følelsen hun beskrev: følelsen av skam og det å svikte egne barn.

Det er lett å snakke om gjeld i tall og statistikk. Vi diskuterer renter, satser, innkrevingsregimer og budsjetter, men bak tallene finnes det mennesker. Det er mennesker som ikke nødvendigvis har levd over evne, men som rammes av sykdom, samlivsbrudd, partnervold, arbeidsledighet eller andre hendelser som snur livet opp ned. Det er mennesker som forsøker å komme seg opp igjen, men som opplever at hvert skritt fram møtes av nye krav.

Men hva skjer egentlig når staten møter mennesker i økonomisk krise? For staten er jo ikke bare en velferdsstat. Staten er også kreditor, og denne kreditoren sender nye krav. Staten trekker fra trygd eller lønn og beregner nye renter. For mennesker som allerede står på kne, kan staten oppleves som en motstander snarere enn et sikkerhetsnett når gjeld blir til uholdbare regninger og renter. Tilbakemeldinger jeg får, er at staten er folks verste kreditor.

Jeg mener ikke at gjeld ikke skal betjenes, men det er på tide at regjeringen tar en gjennomgang av hvordan staten fungerer som kreditor. Et eksempel på dette er Lånekassen og studielån. Dersom en med studielån hos Lånekassen blir uføretrygdet, kan gjelden helt eller delvis slettes, men dersom lånet er sendt over til Statens innkrevingssentral før vedkommende er blitt ufør, gjelder ikke de samme reglene lenger. Da økes lånet med renters rente. Denne forskjellen gir jo ingen mening.

Nav må bli bedre i sin veiledning av folk med gjeld, men den enkelte saksbehandler må også få tid til å hjelpe. Dette er avgjørende for at folk skal komme ut av et økonomisk jag som kan se håpløst ut. Det trenger ikke å være håpløst. Et godt rustet Nav gir verdifullt håp, men staten må også ta ansvar og gå gjennom hvordan staten fungerer som kreditor.

Erlend Svardal Bøe (H) [10:22:39]: Først må jeg få lov til å si takk til interpellanten for en viktig interpellasjon.

Når vi ser i et land at flere sliter med å få endene til å møtes, enten det handler om økte matvarepriser, økt rente, endring i livssituasjonen eller andre typer ting, så blir folk desperate. Folk tar opp mer gjeld, forbrukslån, kredittkort og andre typer ting som gjør at problemene vokser seg enda større. Sammenhengen mellom gjeldsproblemer og psykiske problemer er veldig tydelig dokumentert, og dette handler veldig mye om usikret gjeld, inkasso og kreditt.

En svensk studie har bl.a. vist veldig tydelig at av 600 personer som ble kartlagt, hadde én av fem forsøkt å ta livet sitt. Det samme viser en britisk studie, at det er tre ganger så stor sannsynlighet for å ha selvmordstanker hvis du har gjeldsproblemer, så dokumentasjonen på sammenhengen mellom gjeldsproblemer og psykiske problemer er helt tydelig.

Så er spørsmålet: Hva gjør vi med dette, når vi vet at forskningen er så klar? Én ting er Nav sin rolle. Det er ingen tvil om at den er viktig, for den handler om arbeidsliv og økonomisk veiledning og rådgivning, men jeg er like opptatt av at vi også har en helsetjeneste som er god til å avdekke – men også håndtere – disse utfordringene som vi ser.

Derfor er jeg veldig kritisk, for da vi for tre år siden i denne salen behandlet opptrappingsplanen for psykisk helse, var et av de tydelige flertallsvedtakene den gang at regjeringen skulle se på hvordan en skulle styrke tiltakene for å avdekke og håndtere gjeldsproblemer i sammenheng med psykiske helseproblemer i helsetjenesten. Det vil jeg bare si rett ut, at det har ikke regjeringen lykkes med, for vi ser at lavterskeltilbudene innen psykisk helse fortsatt er altfor dårlige. En av de tingene som Høyre har ønsket, er at en skal sørge for at alle norske kommuner innfører Rask psykisk helsehjelp som et lavterskeltilbud, nettopp fordi du kan komme dit uten henvisning, og du kan få rådgivning og den hjelpen du har behov for.

Det handler også om at vi må bli bedre til å se på sammenhengen mellom Nav og helsetjenesten. Der er vi altfor dårlige i dag, både når det gjelder hjelpetilbudene og når det gjelder det å dele opplysninger mellom ulike offentlige etater i Norge for å hjelpe de menneskene som sliter.

Takk til interpellanten for en viktig interpellasjon, og så håper jeg virkelig at regjeringen også følger opp de vedtakene som Stortinget har gjort, sånn at vi faktisk hjelper disse menneskene som opplever store gjeldsproblemer, og som også får store psykiske helseproblemer fordi en har utfordringer med å håndtere den situasjonen en er i.

Laila Reiertsen (FrP) [10:25:47]: Takk til interpellanten som set eit veldig viktig tema på dagsordenen. Dessverre er det sånn at gjeldsproblem kan føra til høgt sykefråvær og i verste fall sjølvmord om ein ikkje får hjelp i tide. Kva kan samfunnet gjera for å førebyggja? Vi må starta med skulen og opplæring i økonomi. Vi les stadig om ungdom som etterlyser meir fokus på privatøkonomien. Ikkje alle har nokon i heimen som lærar vidare kva som trengs av kunnskap om dette. Ein PISA-rapport frå 2022 viser at elevar har eit betydeleg lågare gjennomsnittsresultat på testar som gjeld personleg økonomi i forhold til andre OECD-land.

Så til vaksenlivet: Det er fort gjort å få utfordringar i høve til økonomi. På tv2.no kunne vi i førre veke lesa om Anne og sonen Thomas, der ingen forstod kvifor han valde vegen ut av livet, men dei fann uopna brev frå namsfogden, og dei pårørande forstod at dette kunne vera ei av årsakene. Brevet blei opplevd som ein trussel, og kunne vera eit bevis på det å mislykkast. I ei undersøking frå Lunds universitet i Sverige har kvar femte person med gjeldsproblem prøvd å ta sitt eige liv. Tala er nok ganske like i vårt land, dessverre. I dette tilfellet var ikkje Thomas sjukmeldt, men andre i hans situasjon kunne lett også ha blitt det i tillegg.

Fleire etterlyser korleis breva frå innkrevingsbyrå og namsfogden vert stila. Står det noko om at det er hjelp å få? Eg ser at det blir jobba med språk og anna rettleiing som kan gjera det enklare å få oversikt, men det er framleis ein god veg å gå. Dei færraste veit kva inkassoregisteret og gjeldsregisteret er, og langt frå alle har fått denne kunnskapen tidlegare i livet.

Det viser seg at det kan gå opptil 3–7 månadar for å få møte med gjeldsrådgjevarar hos Nav. Ja, då kan mykje skje, og det kan gå verkeleg galt. Her må det ei endring til. Det er så mange fleire instansar som må samarbeida om dette viktige temaet – det vera seg utdanning, helse, justis, Nav og andre – og ikkje minst menneske som bryr seg, samt at openheit rundt dette må ta meir plass i samfunnet vårt enn det det gjer i dag.

Verdensdagen for psykisk helse har vi nettopp markert. I tillegg til å streva med sjukdomen må ein òg og ta inn over seg det som skjer rundt eit menneske, som f.eks. gjeldsutfordringar, er nettopp risikofaktorar som gjer at livet blir vanskeleg. Vi som samfunn må gjera alt vi kan for å få ned sjukefraværet og få ned sjølvmordstala.

Stig Atle Abrahamsen (FrP) [10:28:36]: Det er en veldig viktig interpellasjon som er reist av interpellanten. Vi ser at det er stadig flere som opplever problemer med sin personlige økonomi. Det er ikke rart med det bakteppet vi ser nå, med økte matvarepriser og høyere drivstoffpriser. Når vi ser at det å ha en egen bolig fort blir noe som kun er for dem som kanskje har rike foreldre som kan bidra, og når vi ser at de som har fått egen bolig, får en så mye høyere rentebyrde, ser vi at det er veldig mange som kanskje ikke før ville ha slitt med å få endene til å møtes, men som nå ender opp med å stå i alvorlige gjeldsproblemer.

Jeg har ikke tall på hvor mange som har vært i kontakt med meg for å få hjelp. Det skal ikke være sånn at når økonomien virkelig tynger, gir man nesten helt opp, og at man til slutt må ringe til sin stortingsrepresentant for å få litt guiding i systemet. Her er vi helt nødt til å klare å se tingene i sammenheng. Det kan ikke være sånn at det er skott mellom det statlige Nav og det kommunale Nav som gjør at man ikke kan gi best mulig, effektiv hjelp.

En ting som jeg må si opprører meg, er at noen av dem som virkelig sliter med en stor og tung gjeldsbyrde, og som etter hvert får store problemer med sin psykiske helse, samtidig møter et helsevesen som er under press. De møter ventetider, og de møter kanskje også avviste henvisninger når de faktisk søker hjelp for sin psykiske helse. Vi ser at dette nå har økt – faktisk blir opp mot 35 pst. av alle henvisninger til psykiatrien på statlig nivå avvist.

Jeg håper at statsråden vil ta fatt i sin del av dette ansvaret, for det som er helt grunnleggende, er at når du som innbygger virkelig har utfordringer, må du møte en offentlig tjeneste som ser hele deg. Det betyr at vi som styrer dette systemet, er nødt til å gå inn og se på: Hvor er det systemene ikke snakker sammen? Hvor er det vi ikke finner koblingene? Det kan ikke være noe vi bare legger som en ny byrde på innbyggere som står i gjeldskrise, som sliter med sin egen psykiske helse og så får beskjed om at ja, men dette ligger inn under sånn og sånn etat. Det går ikke an. Vi er nødt til å ta et større ansvar for de store offentlige systemene våre, at de ser enkeltmennesket.

Vi er også nødt til å satse på det som er forebyggende. Vi hører stadig vekk, og vi hørte det også nå fra statsråden, at det er mange av de oppgavene som går på det forebyggende arbeidet, med tanke på både personlig økonomi og psykisk helsevern, som er lagt til norske kommuner. Norske kommuner står nesten i samme situasjon som de innbyggerne vi her snakker om. De står i gjeldskriser, og de står også med høye rentekostnader og kutt i sine tjenester, i sine lovpålagte oppgaver. Da blir det veldig fort sånn at kommunene ikke har muligheten til å satse på det forebyggende arbeidet.

Fremskrittspartiet har foreslått en statlig finansiering av omsorgsoppgaver, også de psykiske omsorgsoppgavene, sånn at vi vet at dette arbeidet ikke kan nedprioriteres, men at det faktisk må leveres på ute i kommunene, og at kommunene får tilstrekkelig økonomi til å kunne levere på sine oppgaver.

Nå håper jeg også at vi klarer å se hele mennesket, at vi tar et helhetlig ansvar og rydder opp i disse skottene mellom stat og kommune, sånn at vi leverer på det som faktisk er vår grunnoppgave.

Julia Brännström Nordtug (FrP) [10:39:00]: Jeg vil takke for en god debatt og takke for at flere har engasjert seg i debatten om dette temaet. Det viser at dette går på tvers av mange fagfelt, og at dette er veldig sentralt i folks liv. Vår egen privatøkonomi er helt sentral i våre liv, og her er samarbeid nøkkelen til å lykkes rundt disse menneskene, bl.a. når det gjelder

• utdanning, hva vi lærer oss når vi er unge om egen privatøkonomi, og hvordan vi kan forvalte den på best mulig måte

• finans, hvilke regelverk finansinstitusjonene og kreditorene har, og ikke minst hvordan staten som kreditor opptrer

• og til slutt helse, hvor relevant det er, og hvor tett det henger sammen med vår egen privatøkonomi

Også Fremskrittspartiet deler synet på behovet for en gjennomgang av Nav. 20 år etter at reformen med samlingen av Nav ble innført – én dør inn – er det klokt å ta en evaluering og se på hvordan dette har fungert. Vi støtter derfor ekspertgruppens arbeid. Men det vi vet om dette, er at det vil ta tid. De skal levere ut i 2027. Etter det skal endringer gjennomgås, det skal på høring, regjeringen skal komme med forslag overfor Stortinget, som igjen skal bearbeide dette, og til slutt skal det settes i verk. Dette vil ta tid. I mellomtiden lever folk med konsekvensen av dette hver eneste dag, og vi kan ikke vente på dette før vi gjør grep.

Flere av representantene har snakket om den tette sammenhengen mellom privatøkonomi, gjeldsproblematikk og vår egen psykiske helse. Der håper jeg statsråden viderebringer budskapet om hvor viktig det er, til sin statsrådkollega helseministeren, og at de vedtakene som er fattet i Stortinget, følges opp.

Til sist: Det er flere representanter som har tatt opp dette med Navs gjeldsrådgivning, som at det er for lite kjent – man spør om folk vet om dette – og at dette er et lovpålagt tilbud som allerede finnes. Ja, det er der. Det er godt synlig på Navs hjemmesider og på kommunenes sider, og det står grundig hvordan du kan ta kontakt. Men det jeg forstår av dem som jobber i tjenesten, er at de er ganske forsiktige med hvordan de markedsfører dette tilbudet, rett og slett fordi ventetidene er lange, kapasiteten er for lav, og verktøyene for dårlige. Da er de forsiktige med hei og hå, kom til oss, kan vi hjelpe deg – for kan de egentlig det? Ventetidene er mange steder for lange, og som de sier: De jobber i et underfinansiert og nedprioritert oppdrag i Nav. Det må vi gjøre noe med – for folks ve og vel og for at de skal få en tryggere økonomisk hverdag.

Julia Brännström Nordtug (FrP) [10:39:00]: Jeg vil takke for en god debatt og takke for at flere har engasjert seg i debatten om dette temaet. Det viser at dette går på tvers av mange fagfelt, og at dette er veldig sentralt i folks liv. Vår egen privatøkonomi er helt sentral i våre liv, og her er samarbeid nøkkelen til å lykkes rundt disse menneskene, bl.a. når det gjelder

• utdanning, hva vi lærer oss når vi er unge om egen privatøkonomi, og hvordan vi kan forvalte den på best mulig måte

• finans, hvilke regelverk finansinstitusjonene og kreditorene har, og ikke minst hvordan staten som kreditor opptrer

• og til slutt helse, hvor relevant det er, og hvor tett det henger sammen med vår egen privatøkonomi

Også Fremskrittspartiet deler synet på behovet for en gjennomgang av Nav. 20 år etter at reformen med samlingen av Nav ble innført – én dør inn – er det klokt å ta en evaluering og se på hvordan dette har fungert. Vi støtter derfor ekspertgruppens arbeid. Men det vi vet om dette, er at det vil ta tid. De skal levere ut i 2027. Etter det skal endringer gjennomgås, det skal på høring, regjeringen skal komme med forslag overfor Stortinget, som igjen skal bearbeide dette, og til slutt skal det settes i verk. Dette vil ta tid. I mellomtiden lever folk med konsekvensen av dette hver eneste dag, og vi kan ikke vente på dette før vi gjør grep.

Flere av representantene har snakket om den tette sammenhengen mellom privatøkonomi, gjeldsproblematikk og vår egen psykiske helse. Der håper jeg statsråden viderebringer budskapet om hvor viktig det er, til sin statsrådkollega helseministeren, og at de vedtakene som er fattet i Stortinget, følges opp.

Til sist: Det er flere representanter som har tatt opp dette med Navs gjeldsrådgivning, som at det er for lite kjent – man spør om folk vet om dette – og at dette er et lovpålagt tilbud som allerede finnes. Ja, det er der. Det er godt synlig på Navs hjemmesider og på kommunenes sider, og det står grundig hvordan du kan ta kontakt. Men det jeg forstår av dem som jobber i tjenesten, er at de er ganske forsiktige med hvordan de markedsfører dette tilbudet, rett og slett fordi ventetidene er lange, kapasiteten er for lav, og verktøyene for dårlige. Da er de forsiktige med hei og hå, kom til oss, kan vi hjelpe deg – for kan de egentlig det? Ventetidene er mange steder for lange, og som de sier: De jobber i et underfinansiert og nedprioritert oppdrag i Nav. Det må vi gjøre noe med – for folks ve og vel og for at de skal få en tryggere økonomisk hverdag.

Statsråd Kjersti Stenseng [10:42:12]: Det viktigste vi kan gjøre, er å gi folk økonomisk trygghet i hverdagen og gjøre mer for hverdagsøkonomien til folk. Da forebygger vi at folk kommer i veldig vanskelige økonomiske situasjoner, som vi vet at kan få store konsekvenser, som mange har pekt på her. Derfor er det også viktig for denne regjeringen å prioritere skattelette til folk, norgespris, lavere barnehagepriser, økt minstepensjon og enda bedre kommuneøkonomi.

Ikke minst er det også viktig for denne regjeringen å prioritere ressurser til Nav. Det er mange som peker på utfordringer med at Nav ikke har nok ressurser. Samtidig er det partier som har stått på denne talerstolen, som har nedprioritert Nav i sine budsjetter – både Høyre og Fremskrittspartiet.

Vi vet at vanskelig økonomi kan ha en klar sammenheng med helsen vår. Opptrappingsplanen har gitt resultater, men vi ser fortsatt at det er mye å gjøre i mange kommuner. Derfor har vi også prioritert penger i budsjettet til å fortsette opptrappingsplanen. Det samme gjelder ventetider og fastlegens mulighet til å ha oppfølgingssamtaler med pasienten, for veldig ofte er det andre årsaker enn det en rekker å diskutere i en 20 minutters konsultasjon med din pasient. Vi vet at økonomi henger sammen med både sykefravær og dårlig helse. Det er mange tiltak på gang.

Når helseministeren og jeg har en satsing i Regjeringens plan for Norge om en friskere befolkning, handler det om å se arbeid og helse i en klart større sammenheng, og ikke minst at vi skal samordne tjenester bedre enn det vi ser i dag, som mange har pekt på. Vi må gi dem som skal følge opp, bedre mulighet til å få den informasjonen de trenger.

Jeg vil takke for en interpellasjonsdebatt som tar opp viktige tema, med veldig stor betydning for en sårbar gruppe. Rapporten fra Oxford Research viser at det er gjort mye godt arbeid i Nav-kontorene på dette området, men vi deler bekymringen som har kommet opp her: at det er for stor variasjon, spesielt når det gjelder å fange opp problemene før de blir for store for den enkelte.

Det er rådgivning på tre ulike nivå, som det også var snakk om her. Vi vet at det første nivået, som handler om å forebygge, er det enkleste. Brukerne kan kanskje gjøre det meste selv med enkel veiledning, men når det handler om midlertidig eller varig betalingsudyktighet, er det mer komplekst. Derfor trengs det også kompetanseheving og mer spesialisert kompetanse rundt økonomi og gjeldsrådgivning.

Jeg ser fram til den oppsummerende rapporten fra det landsdekkende tilsynet, som kommer i høst. Den skal gi oss kunnskap om helt konkrete tiltak som trengs for å gjøre økonomi- og gjeldsrådgivningen enda bedre. Ting tar tid, men arbeidet er ikke satt på vent mens vi jobber med en ny gjennomgang av Nav.