Nils-Ole Foshaug (A) [21:41:10] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for godt samarbeid i saken. Innstillingen gir ikke et flertall for representantforslaget. Samtidig er det tydelig at en samlet komité tar svalbardpolitikken og utviklingen der på høyeste alvor.

Svalbard er ikke bare et geografisk område langt mot nord, Svalbard er en integrert del av Norge, og vår tilstedeværelse der handler om suverenitet, sikkerhet og fellesskap. I en tid med økt geopolitisk uro og raske klimaendringer er det avgjørende at vi fører en ansvarlig, langsiktig og helhetlig svalbardpolitikk. Nettopp derfor er det klokt at komiteen prioriterer å følge opp svalbardmeldingen og ikke setter i gang prosesser som også kan bidra til å forsinke denne gjennomgangen.

Arbeiderpartiet mener at et av de aller viktigste beredskapstiltakene på Svalbard er et stabilt og trygt familiesamfunn i Longyearbyen. Derfor har regjeringen de siste årene styrket det statlige engasjementet betydelig, både gjennom svalbardmeldingen og gjennom økte bevilgninger til infrastruktur, beredskap, energipriser og samfunnsutvikling.

Forslaget som ligger til behandling i dag, peker på flere viktige utfordringer. Det gjelder bl.a. behovet for bedre infrastruktur, lavere bo- og levekostnader og styrket beredskap. Dette er utfordringer regjeringen allerede arbeider aktivt med. Justis- og beredskapsministeren viser også til at flere av tiltakene i representantforslaget allerede er under oppfølging eller varslet vurdert i regjeringens arbeid.

Samtidig må vi være ærlige om at utviklingen på Svalbard må skje innenfor naturgitte og sikkerhetsmessige rammer. Arbeiderpartiet står fast ved hovedlinjene i svalbardmeldingen, der Stortinget sluttet seg til at Longyearbyen ikke skal vokse ukontrollert. Det er begrenset tilgang på skredsikret areal, og kostnadene ved å bygge ut tjenester og bolig er stor. Derfor må utviklingen være bærekraftig og ansvarlig.

Vi trenger ikke nye planer, men vi trenger å følge opp de planene Stortinget allerede har vedtatt. Arbeiderpartiet vil derfor prioritere handling, investering og langsiktig oppfølging framfor nye, omfattende utredninger. Stortinget skal naturligvis informeres om oppfølgingen og eventuelt komme med justeringer i den årlige behandlingen vi har her i Stortinget.

Svalbard er viktig for Norge, og derfor skal vi fortsette å ta ansvar for Svalbard, med trygghet, tilstedeværelse og fellesskap som grunnlag. For å lykkes på Svalbard er god dialog en forutsetning for å få til en ønsket utvikling mellom Stortinget, mellom regjering og mellom de som bor der, de som jobber der, og lokalstyret på Svalbard.

Himanshu Gulati (FrP) [21:44:18]: Det er av særdeles viktig betydning for Norge som nasjon at vi har et levende lokalsamfunn på Svalbard, at vi har norsk tilstedeværelse, og at vi klarer å legge til rette for både infrastruktur, reduserte bo- og levekostnader, styrket beredskap og – som tidligere nevnt – et levende lokalsamfunn på Svalbard. Det krever tiltak fra regjeringen, og det krever tiltak fra oss som storting og oss som nasjon.

Selv om vi på mange måter deler intensjonen i forslaget, vil også vi vise til at vi har en helhetlig politikk for Svalbard gjennom svalbardmeldingen, som andre også har vist til, og som inneholder mange av de punktene vi opplever at dette forslaget tar til orde for. Vi vil derfor ikke støtte representantforslaget, men vi vil støtte det løse forslaget fra KrF, forslag nr. 8, hvor regjeringen bes om å redegjøre for framdriften på de tiltakspunktene som har ligget i svalbardmeldingen, og som tar opp mange av de problemstillingene og bekymringene også forslagsstillerne tar opp.

Jeg vil videre også vise til Fremskrittspartiets forslag i Meld. St. 26 for 2023–2024, hvor vi foreslo å legge til rette for videre gruvedrift på Svalbard. Gruvedriften har vært særdeles viktig for Svalbard gjennom hele øyas historie med norsk tilstedeværelse. Også gitt energisituasjonen i verden mener vi at man burde ha fortsatt med gruvedrift og vurdert alternativer for dette, istedenfor å legge ned, slik som nå har skjedd.

Peter Frølich (H) [21:46:25]: Også Høyre mener at det er helt åpenbart at det skal være attraktivt å bosette seg og bli boende på Svalbard, og et sterkt og levende lokalsamfunn på Svalbard er også en viktig nasjonal interesse for Norge.

Vi vet at infrastruktur på Svalbard er dyrt. Det er dyrere enn hva lokalsamfunnet selv klarer å løfte, og derfor er det viktig at fellesskapet stiller opp og sørger for at lokalsamfunnet får en god og bærekraftig infrastruktur.

Så har vi en regjering som har laget en plan for Svalbard, og som sier at den har tenkt å følge planen den har for Svalbard, og så har Stortinget som en av sine kjerneoppgaver å kontrollere at regjeringen følger den planen den har sagt den skal følge. Derfor har Høyre tidligere foreslått at regjeringen årlig skal rapportere tilbake til Stortinget om framdriften i oppfølgingen av planen for Svalbard. Da vi fremmet det, ble vi nedstemt. Det fikk ikke flertall i denne sal. Arbeiderpartiet var ett av partiene som stemte mot det. Da er det veldig gledelig at det kom et svar fra statsråden i forbindelse med saksbehandlingen nå, om at en har som intensjon å melde tilbake om framdriften i planen i det årlige svalbardbudsjettet.

Det er en plan på 90 punkter. Allerede to år etter at den ble vedtatt, er det enkelte partier som mener at det er behov for en ny plan. Høyre mener at det viktigste er at den planen som eksisterer, som er omfattende, viktig og god – på 90 punkter –, faktisk blir gjennomført. Derfor kommer vi til å følge med på den årlige rapporteringen og være veldig nøye med å følge opp det som regjeringen gjør og ikke gjør. Vi håper at regjeringen klarer å vise en gjennomføringsevne og en handlekraft som mangler på en del andre felt, og som forhåpentligvis ikke vil mangle på dette området.

Ingrid Fiskaa (SV) [21:48:50]: Svalbardsamfunnet er sterkt, mangfaldig og sårbart. Lokalsamfunnet i Longyearbyen består av menneske som har teke eit aktivt val med å busetja seg i ytterkanten av riket vårt. Dei er òg den beste garantien vår for at Svalbard skal vera norsk i framtida òg, og for at naturen og naturressursane der skal forvaltast klokt.

Til gjengjeld må staten og Stortinget føra ein politikk som gjer at folk framleis ønskjer å bu på Svalbard, og at dei kan bu der. Det oppfattar eg ikkje at alltid har vore rettesnora i svalbardpolitikken. Dei seinare åra har fleire tendensar som utfordrar bulyst og bumoglegheiter, gjort seg gjeldande. Rettar og velferdstilbod som bør vera sjølvsagde i Noreg, har blitt trekte tilbake. Avsluttinga av gruvedrifta har gjort at faste og heilårlege arbeidsplassar forsvinn. Standarden på grunnleggjande infrastruktur og mange bustader er dårleg, og forsyningssikkerheita er under press. Lokalsamfunnet blir delt inn i A-lag og B-lag gjennom den statlege politikken, og mangfaldet, som framleis er ein ressurs, blir mistenkjeleggjort.

Alt dette er det mogleg å gjera noko med. Det krev ein statleg politikk som investerer i Longyearbyen og menneska som bur der. Difor fremjar SV i dag ei rekkje forslag som viser at det er mogleg, og som byggjer på og tek i bruk ressursane som finst i lokalsamfunnet. Me føreslår å gje stemmerett ved val til lokalstyret til alle innbyggjarar med minst fem års samanhengande butid. Me føreslår å sikra retten til individuell tilrettelegging for elevar på Longyearbyen skule. Og me føreslår endringar på det feltet alle i Longyearbyen sjølve trekk fram: Det må vera nok bustader til ein akseptabel standard. SV vil ha vekk korttidsutleige av bustader, sånn at dei lengebuande og fastbuande ikkje blir trengde vekk av turistar. SV meiner ikkje at folketalet i Longyearbyen skal auka, men me meiner det må vera nok bustader til dei som bur der i dag.

Regjeringa varslar opprusting av infrastrukturen på Svalbard, og det støttar me. Men me føreslår ein tydelegare plan, med ei tidslinje for når dei ulike delane av oppgraderinga skal skje. Gjennomføringa av ein sånn plan vil kunna gje aktivitet, arbeidsplassar og stabil busetjing i Longyearbyen i mange år framover, men det krev òg at oppdraga går til lokale leverandørar, i staden for at ein hentar tenester og arbeidsfolk på korte oppdrag frå fastlandet. Med det tek eg opp forslaga SV er med på.

Geir Pollestad (Sp) [21:52:05]: La meg starta med å seia at vårt forslag ikkje er ei motsetning til svalbardmeldinga. Med eitt unntak er det ein full backing av den meldinga som ligg føre. Men verda har endra seg ganske mykje i løpet av dei to åra som har gått sidan svalbardmeldinga. Det som var utløysande for at Senterpartiet fremja dette forslaget, var eit utspel frå eit politisk parti om å plassera militære styrkar på Svalbard. Det synest me er ein særdeles dårleg idé – for på Svalbard, som i resten av Noreg, er den beste beredskapen eit sterkt og velfungerande lokalsamfunn. Det er det me ønskjer å byggja opp under.

Me opplever nok at svalbardmeldinga er ei melding som seier noko om korleis Svalbard ser ut frå Oslo. Me ønskte å leggja fram eit representantforslag og få ein plan som tek utgangspunkt i korleis Svalbard ser ut frå Svalbard, for det må jo vera det vesentlege når ein utviklar politikk. Me var på Svalbard og hadde innspelsmøte med vanlege folk. Det vart nokre timar på Fruene kafé og Karlsberger Pub. Viss ein er på Svalbard, bør ein ta seg tid til å snakka med folk, ikkje berre følgja det offisielle programmet eller dra på scootertur.

Det er altså nokre utfordringar me må ta fatt i. Norskandelen er på veg ned, og butida går ned. Eg skal ikkje svartmåla, men eg meiner at me må ønskja å visa det fram, og at det skal vera eit levande lokalsamfunn og eit sterkt lokalsamfunn. Då er det uheldig når det er tomme butikkhyller. Det er uheldig når ein ikkje kan drikka vatnet i springen, men må henta det på butikken. Det er uheldig når bustadmassen er i så dårleg stand og prisane så høge. Senterpartiet meiner levekostnadene på Svalbard er ei utfordring for å få til auka norskandel og lengre butid.

Svalbard er òg prega av at det sett i ettertid er teke ein del dårlege avgjerder. For eksempel var avgjerda om å stengja ned gruva i Lunckefjell sannsynlegvis ikkje ei god avgjerd. Det same gjeld litt for raskt å leggja ned kraftverket utan å ha ei erstatning. Vårt ønske er at me kan få ein plan som fangar opp dette. Eg er likevel glad for det positive som er sagt her i dag. Når Senterpartiet ønskjer å auka innbyggartalet med 500, er det for å gje rom for privat næringsliv og dei som skal bidra til det løftet i infrastrukturen som me meiner er heilt nødvendig.

Me støttar forslaga nr. 6 og 8, og eg tek opp Senterpartiets forslag nr. 7.

Jonas Andersen Sayed (KrF) [21:55:26]: Da Stortinget behandlet svalbardmeldingen i slutten av 2024, sluttet vi oss til de fem overordnede målene for svalbardpolitikken som har ligget fast siden 1985: håndhevelse av suvereniteten, overholdelse av Svalbardtraktaten, bevaring av ro og stabilitet, bevaring av villmarksnaturen og opprettholdelse av norske samfunn på øygruppa. Meldingen inneholdt rundt 90 tiltakspunkter, og KrF stilte seg bak både retningen og tiltakene.

KrF, Høyre, Rødt og Venstre fremmet ved behandlingen av meldingen et forslag om at regjeringen skulle rapportere til Stortinget om framdriften på tiltakene. Det ble den gang nedstemt. Men med signalene som statsråden nå har gitt til komiteen, håper jeg det er mulig å samle bredere støtte for det løse forslaget jeg fremmer nå, sånn at Stortinget faktisk blir holdt løpende orientert om gjennomføringen av tiltakene i forbindelse med de årlige svalbardbudsjettene. Jeg deler utålmodigheten og bekymringene som blir løftet i dette representantforslaget fra Senterpartiet, men det viktigste nå er at tiltakene Stortinget sluttet seg til for ett og et halvt år siden, blir gjennomført, og at oppfølgingen blir speilet tydelig i svalbardbudsjettene.

Den viktigste beredskapen på Svalbard er et velfungerende familiesamfunn i Longyearbyen. Denne dagligdagse stabiliteten er selve grunnmuren i norsk suverenitetshevdelse. Det er helt rett, som forslagsstillerne viser til, at utviklingen i flere år har gått feil vei, både når det gjelder botid for innbyggere, og andelen norske statsborgere i Longyearbyen og Ny-Ålesund. Det er en utvikling vi må snu. Det krever at vi tar tak i utfordringene med økte bo- og levekostnader, et betydelig vedlikeholdsetterslep på vann, avløp og bygninger og et psykisk helsetilbud som må bli styrket, spesielt for ungdom. Det krever også at vi tar vare på de institusjonene som faktisk holder samfunnet sammen i hverdag og krise, som Svalbard kirke, som er åpen døgnet rundt og tar imot 40 000 besøkende i året.

Vi vet også at det er store utfordringer i boligmarkedet. Svalbardmeldingen åpner for at boligforvaltere kan ha noe overkapasitet i rehabiliteringsfasen. KrF mener vi kan gå et skritt lenger, og vil derfor støtte SVs forslag om et fleksibelt øvre tak på antall boliger i den perioden da en stor del av boligmassen skal rehabiliteres eller bli bygd på ny. Samtidig rokker det ikke ved hovedlinjen om at Longyearbyen ikke skal vokse utover dagens nivå.

Til slutt: Svalbard er Norge. Det er også en misforståelse at Svalbard er demilitarisert. Norge har både rett og plikt til å håndheve suvereniteten over eget territorium innenfor rammen av Svalbardtraktaten.

S tatsråd Astri Aas-Hansen [21:58:48]: Regjeringen deler langt på vei representantenes beskrivelse av utviklingen på Svalbard. Denne utgjorde derfor bakgrunnen for det som i 2024 var en ny og helhetlig svalbardmelding. Meldingen har to underliggende temaer: Det ene er styrking av det norske familiesamfunnet i Longyearbyen for å opprettholde norske samfunn på øygruppen, og det andre er sterkere nasjonal kontroll, bl.a. med kritisk infrastruktur. Min vurdering er at flere av de konkrete tiltakene som inngår i representantenes forslag, gjelder områder som allerede er under oppfølging, eller som regjeringen har varslet at vi vil jobbe med framover. Dette inkluderer oppgradering av infrastruktur, å redusere bo- og levekostnader, å styrke beredskapen og å styrke lokalsamfunnet i Longyearbyen.

I svalhardmeldingen er regjeringen tydelig på at det ikke er ønskelig å legge til rette for vekst i befolkningen på Svalbard. Å legge til rette for et familiesamfunn av høy kvalitet, som i Longyearbyen, har en høy kostnad for staten. I forbindelse med behandlingen av meldingen sluttet et samlet Storting seg til at Longyearbyen ikke skal vokse. Regjeringen vil prioritere å bruke ressurser på å gjøre det enda bedre for dem som allerede bor i Longyearbyen, framfor å tilrettelegge for ytterligere vekst. For 2026 har Stortinget etter forslag fra regjeringen vedtatt bevilgninger til svalhardformål for over 2 mrd. kr, en økning på om lag én milliard fra året før.

Regjeringens plan for Svalbard er gjengitt i svalhardmeldingen fra 2024. Utviklingen siden meldingen ble framlagt i mai 2024, og Stortingets behandling i november samme år gjør forslagene til håndtering enda mer relevante. Jeg ser av den grunn ikke behov for å framlegge en ny plan for Svalbard for Stortinget to år etter forrige svalhardmelding, og halvannet år etter at Stortinget vedtok den.

I fjor markerte vi at det var 100 år siden Svalbard ble en del av kongeriket. I en tid preget av store endringer bekrefter meldingen at forvaltningen av Svalbard følger en lang linje av forutsigbarhet og stø kurs, samtidig som regjeringen ønsker å styrke nasjonal kontroll på øygruppen. Regjeringen vil fortsette arbeidet med oppfølging av meldingen i forvaltningen og gjennom den ordinære budsjettprosessen.

Jonas Andersen Sayed (KrF) [22:10:09]: Det begynner å bli litt sent, så jeg brukte litt tid på å fange opp det som var et lite stikk fra representanten Pollestad i hans innlegg, der han viste til at et parti hadde foreslått militære styrker på Svalbard. Det er i beste fall litt unyansert. Bare for å redegjøre helt kort for det KrF tok til orde for tidligere i vår, handlet jo ikke det om militære styrker per se, det handlet om militær forhåndslagring på Svalbard. Bare for å gjenta hovedpunktene fra avslutningen i innlegget mitt i stad: Svalbard er Norge, og Norge har både en rett og en plikt til å håndheve suvereniteten over eget territorium innenfor rammen av Svalbardtraktaten. Når KrF har tatt til orde for militær forhåndslagring, er det innenfor handlingsrommet i traktaten. Vi mener at en tydeligere, men strengt defensiv tilstedeværelse ikke vil være eskalerende. Vi skal kunne forsvare hele Norge, og Svalbard er en del av Norge.