Farukh Qureshi (A) [19:26:37]: Jeg holder dette innlegget på vegne av saksordføreren, representanten Solli, som dessverre ikke har anledning til å være til stede.

Justiskomiteen har behandlet et representantforslag fra Fremskrittspartiet om videreføring av pilotordningen for politiutdanning i Alta. Forslagsstillerne mener ordningen bidrar positivt i en krevende rekrutteringssituasjon, gjennom både økt rekruttering og styrket stabilitet, og foreslår å videreføre piloten med årlige opptak fram til våren 2028. De ber også om at kostnadene innarbeides i revidert nasjonalbudsjett for 2026.

Ingen høring ble avholdt i saken. Et flertall i komiteen støtter ikke representantforslaget. Jeg vil avslutningsvis på vegne av saksordfører Solli takke komiteen for et godt samarbeid i behandlingen av saken og går så over til Arbeiderpartiets syn på saken.

Norge står i dag i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Trusselbildet er mer sammensatt og uforutsigbart, samtidig som kriminelle nettverk har fått større kapasitet, bedre organisering og økt grenseoverskridende rekkevidde. Dette stiller høyere krav til nasjonal beredskap, til politiets tilstedeværelse og til evnen til å forebygge, avdekke og bekjempe kriminalitet.

Politiet spiller en avgjørende rolle i å sikre trygghet, bygge tillit og verne grunnleggende samfunnsverdier. For å løse sitt samfunnsoppdrag er politiet avhengig av tilstrekkelig kapasitet og riktig kompetanse. De ansatte er politiets viktigste ressurs.

I nordområdene har det over tid vært særlig krevende å rekruttere og beholde kvalifiserte politifolk, bl.a. på grunn av store avstander, krevende arbeidsforhold og sterk konkurranse om arbeidskraft. Vi etablerte derfor en ny politiutdanning i Alta i 2025. Piloten bestod opprinnelig av et kull på 24 studenter som startet høsten 2025, og fullføres våren 2028.

Erfaringene så langt har vært positive, og regjeringen har allerede besluttet å ta opp et nytt kull høsten 2026. Det blir altså en videreføring av piloten, og ved å ta inn et kull til i 2026, sikrer man kontinuerlig aktivitet ved utdanningen i fire år, ved at ett kull er i utdanning mens det andre har sitt praksisår.

Dette gir oss et bedre og mer solid grunnlag for evaluering, som igjen vil danne grunnlag for vurderingen av om studietilbudet skal gjøres permanent. På bakgrunn av dette støtter ikke Arbeiderpartiet representantforslaget.

Anette Carnarius Elseth (FrP) [19:29:20]: Folk skal ha tillit til at politiet løser samfunnsoppdraget og kommer raskt når det er behov – ikke bare i storbyene, men i hele landet. Arbeiderparti-regjeringen har for lenge vært så opptatt av å se bakover og kritisere Fremskrittspartiet i regjering for sju år siden at de ikke har sett framover og planlagt godt nok. Da er det lett å snuble.

Det har nå blitt et stort behov for flere utdannede politifolk. Bemanningstallene viser at vi nå er langt under to politi per tusen innbygger, og nye oppgaver som vakthold og sikring tar store deler av politiressursene. Derfor må det utdannes flere kompetente tjenestemenn raskt.

I dagens sikkerhetspolitiske situasjon er det viktigere enn på lenge at vi har et sterkt politi med god tilstedeværelse i hele Norge. Boplikten i politiet ble gradvis avviklet fram til begynnelsen av 2000-tallet, som en del av moderniseringen av politiet, med bl.a. større vekt på valgfrihet og fleksibilitet for ansatte. Ingen ønsker å gå tilbake til boplikt, og derfor må man gjøre noe annet for å få politiyrket mer attraktivt.

Å etablere en fast desentralisert politiutdanning i Alta kan være et stort skritt i riktig retning, og så langt har pilotordningen vist seg å være en suksess. Målet er å utdanne et politi som kjenner menneskene, avstandene, næringslivet og de lokale utfordringene, slik at man står langt bedre rustet til å skape trygghet og tillit i befolkningen i Finnmark.

Dette handler også om å legge til rette for dem som ønsker å bli politi, men som har familie, barn og etablerte liv i nord. For dem kan det være svært vanskelig å flytte til Oslo, Stavern eller Bodø i tre år for å gjennomføre utdanningen. Med tilbudet i Alta åpner man døren for søkere som ellers ikke ville hatt mulighet til å ta politiutdanning. Det styrker rekrutteringen, og det styrker beredskapen. Det er også viktig at praksisperioden gjennomføres i Finnmark og Nord-Norge. Det gir studentene erfaring med og tilknytning til de forholdene de faktisk skal arbeide under.

Fremskrittspartiet mener det er for tidlig å evaluere ordningen etter kun ett år, slik regjeringen først ønsket. For å få et reelt og faglig godt grunnlag for å vurdere en framtidig desentralisert politiutdanning må ordningen få virke over tid og ha minst ett kull som går alle de tre årene i en grunnutdanning.

Jeg vil fremme forslag i neste innlegg.

Mari Holm Lønseth (H) [19:32:35]: Kriminaliteten har de siste årene blitt mer alvorlig og brutal. Trusselen fra kriminelle nettverk har aldri vært større. Vi vet at omfanget av overgrep på nett øker, det for mange som utsettes for vold i nære relasjoner, og bedrageri og svindel øker også.

Samtidig er den sikkerhetspolitiske situasjonen mer spent, og det krever mer av både samfunnet og politiet. I den situasjonen må vi styrke politiet med mer utstyr og flere folk. Da må vi stoppe flukten fra politiet og samtidig sørge for at vi også utdanner flere. Derfor ville Høyre i vårt alternative statsbudsjett øke opptaket ved Politihøgskolen til det maksimale – vi satte av penger til det – men det fikk vi dessverre ikke flertall for.

Denne saken handler særskilt om tilbudet i Alta, som det hittil er veldig gode erfaringer med. Det er særlig rekrutteringsutfordringer i distriktene i politiet, og i nord er det spesielt store utfordringer med det. Denne utdanningen viser seg å tiltrekke seg enkelte andre typer studenter, og mange av dem har en veldig stor motivasjon for å bli boende i regionen også etter studiet. Det er veldig bra.

Det er derfor også bra at regjeringen har vært tydelig på at det skulle være opptak på skolen også i høst. Det har Høyre støttet, og vi støtter også at det gjennomføres en evaluering. Så har jeg forståelse for at Fremskrittspartiets forslag handler om å gi støtte i litt lengre tid for å sørge for at det er et opptak til for å sikre en enda bedre evaluering – FrPs forslag nr. 1. Det vil Høyre også varsle sin støtte til, sånn at vi kan få et bedre grunnlag for det framover.

Bent-Joacim Bentzen (Sp) [19:34:31]: Senterpartiet mener at politiutdanningen i Alta, som er et ektefødt resultat av Senterpartiets arbeid i regjering, er et viktig og framtidsrettet tiltak for å styrke politiberedskapen i Nord-Norge. Vi står i en tid med økt sikkerhetspolitisk uro, og behovet for et sterkt og tilstedeværende politi i nord har aldri vært viktigere.

Derfor var Senterpartiet noe overrasket over regjeringens signaler i vinter om at det ikke var tenkt å ta opp nye studenter kommende studieår. Etter reaksjoner på dette kom regjeringen imidlertid på bedre tanker, slik at det blir tatt inn et nytt kull studenter i august i år. Det er bra. Tilbakemeldingen fra politimesteren i Finnmark, de ansatte ved Politihøgskolen og ikke minst studentene tilsier at man har behov for dette tilbudet permanent. Senterpartiet er enig i dette og fremmer derfor forslag for å sikre forutsigbarhet, både for studenter, ansatte og politiets rekrutteringsbehov.

I flere år har Finnmark politidistrikt hatt store utfordringer med å rekruttere og beholde ansatte. Dette gjelder særlig personell med lokal tilknytning og samisk språk- og kulturkompetanse. Nettopp derfor er den desentraliserte politiutdanningen i Alta så viktig. På samme måte som man etablerte lærerutdanning og sykepleierutdanning der man trengte flere lærere og sykepleiere, er det klokt å gjøre det i justissektoren. For Senterpartiets del er dette en tilnærming og et tilbud som bør utvides til også andre steder i landet.

De foreløpige erfaringene med pilotprosjektet er svært gode. Søkertallene viser stor interesse, og ordningen bidrar til å utdanne politifolk som kjenner landsdelen, menneskene og de særlige utfordringene i nord.

Senterpartiet mener derfor at vi ikke bør vente helt til 2028 før vi tar stilling til framtiden til utdanningen. Ansatte og studenter trenger forutsigbarhet. Derfor foreslår vi at politiutdanningen i Alta videreføres som et permanent utdanningstilbud etter pilotperioden, og at opptaket av nye studenter fortsetter uten opphold fram til dette er på plass.

Vi mener som nevnt også at tilbudet i Alta bør videreutvikles. Det handler ikke bare om flere studieplasser på bachelorutdanningen, men også mye om nye nett- og samlingsbaserte tilbud for politiansatte, sivilt ansatte og andre som samarbeider med politiet i det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Dette vil styrke fagmiljøet i Alta og bidra til å møte kompetansebehovet i hele Nord-Norge. Derfor ønsker Senterpartiet å gjøre politiutdanningen i Alta permanent og videreutvikle den for framtiden. Jeg tar med dette opp Senterpartiets forslag i saken og opplyser om at vi subsidiært vil stemme for forslag nr. 1 i saken.

Hans Edvard Askjer (KrF) [19:37:23]: Trygghet er en av statens mest grunnleggende oppgaver. Likevel vet vi at politiet mange steder i landet er for få, for presset og for langt unna når behovet er størst. Det er et alvorlig signal, ikke minst for befolkningen i nord. Derfor er saken om desentralisert politiutdanning i Alta viktig. Den handler ikke bare om studiested, den handler om rekruttering, beredskap og tilstedeværelse i hele landet.

Kristelig Folkeparti mener det er åpenbart at pilotordningen for politiutdanningen i Alta må videreføres. Erfaringene så langt er lovende, og behovet for flere politifolk er udiskutabelt. Likevel risikerer ordningen å stoppe opp før vi i det hele tatt har fått et tilstrekkelig grunnlag til å evaluere det. Det er rett og slett dårlig forvaltning.

Vi trenger ikke færre tiltak som virker. Vi trenger flere. Vi trenger å gi dem tid og forutsigbarhet til å levere resultater. Dette henger også sammen med en større utfordring. Norge utdanner i dag for få politifolk. Kristelig Folkeparti har derfor foreslått å øke opptaket ved Politihøgskolen med 125 plasser på kort sikt. Det er fullt mulig å gjennomføre uten store investeringer. Likevel skjer det ikke.

Regjeringen snakker om styrking av politiet, men leverer ikke på det mest grunnleggende: å utdanne nok folk. Samtidig brukes tid og ressurser på usikre og lite avklarte flytteplaner for Politihøgskolen. Det framstår som feil prioritering når utfordringen er akutt mangel på kapasitet her og nå.

Skal vi nå målet om tre politifolk per 1 000 innbyggere, må vi tenke bredere. Vi må bruke hele landet, også Alta. Desentralisert utdanning er ikke et sidespor, det er en del av løsningen. Derfor er vårt forslag enkelt og nødvendig: Vi vil videreføre pilotprosjektet i Alta i full skala, med årlige opptak fram til 2028, og sørge for forutsigbar finansiering allerede i revidert nasjonalbudsjett. Alt annet vil være å gamble med både rekrutteringen og beredskapen. Det handler om tillit – tillit til at politiet finnes når du trenger det. Den tilliten bygges ikke med utredninger alene, men bygges med folk. Da må vi utdanne flere, og vi må gjøre det nå.

Jeg fremmer de forslagene som vi er en del av, og varsler at vi subsidiært vil støtte Senterpartiets forslag.

Statsråd Astri Aas-Hansen [19:40:33]: Det har aldri vært flere på jobb i politiet for å bekjempe kriminalitet enn det er nå under Arbeiderparti-regjeringen. Samtidig er det behov for å utdanne flere i politiet og sikre rekruttering i framtiden. Regjeringen har derfor gjort betydelige grep for å øke antallet som utdanner seg til å bli politi.

Den forrige regjeringen reduserte antall plasser på Politihøgskolen betydelig, fra 720 til 400. Med den planlagte økningen i opptaket i år vil det være 549 studieplasser, som da er – for den som er kjapp i matte – 149 flere studieplasser til bachelorutdanningen ved Politihøgskolen, sammenliknet med da Støre-regjeringen tiltrådte. Dette utgjør en økning på 37 pst. Det inkluderer økningen i år, hvor det er besluttet ett nytt kull med 24 studieplasser til den samlingsbaserte politiutdanningen i Alta og 25 ekstra studieplasser varig ved Politihøgskolen i Oslo.

Pilotordningen for politiutdanning i Alta er viktig for rekruttering og for å beholde politiutdannede i nord, særlig i Finnmark. Jeg vil takke både politimesteren i Finnmark, Senterpartiet og andre som har gått i front for faktisk å få realisert denne pilotordningen.

Dette er et pilotforsøk. Det er derfor viktig at vi også prioriterer å evaluere hvordan ordningen fungerer, før vi konkluderer med om ordningen skal gjøres permanent. Med et nytt kull i 2026 får vi kontinuerlig aktivitet i fire år, ved at ett kull er i utdanning mens det andre har sitt praksisår. Det vil gi et bedre grunnlag for å evaluere pilotforsøket og et bedre grunnlag for å kunne ta en beslutning om tilbudet skal gjøres permanent.

Det er avgjørende at utviklingen av politiet bygger på kunnskap om hva etaten faktisk trenger, enten det gjelder flere politifolk, ansatte med annen utdanning, teknologi, utstyr eller andre ressurser. Regjeringen har derfor også prioritert å opprette et eget etterforskerstudium for sivile ved Politihøgskolen her i Oslo.

Regjeringen har i tillegg nedsatt et politirolleutvalg som skal vurdere hvilket politi Norge trenger i framtiden. Blant annet skal politirolleutvalget vurdere eventuelle endringsbehov i systemet for rekruttering og kompetanseutvikling i politiet. Utvalget skal levere sin utredning innen 15. februar 2027. Den vil være et viktig grunnlag for en langsiktig plan for politiet.

Anette Carnarius Elseth (FrP) [19:51:33]: Jeg avsluttet forrige innlegg med en skikkelig cliffhanger. På vegne av Fremskrittspartiet fremmer jeg forslagene en og to om å sikre videreføring av pilotprosjektet i Alta i full skala med årlige opptak og nødvendig finansiering. Jeg mener dette er det eneste ansvarlige forslaget som sikrer stabilitet for elevene, samtidig som man kan få et godt grunnlag til å fatte et godt vedtak.

Men en stemmeforklaring også: Dersom Fremskrittspartiets forslag faller, ønsker jeg å varsle at vi ønsker å stemme for Senterpartiets forslag, som vil innføre grunnutdanning i Alta permanent og utvide tilbudet uten nødvendig erfaringsgrunnlag.