Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Her finner du de nyeste sakene om hovedtemaet trygder. For å finne eldre saker velg sakstype eller et av undertemaene.
Foto: Dag G. Nordsveen/Samfoto/NTB scanpix.
Temaet omfatter saker om alderspensjon, arbeidsavklaringspenger, avtalefestet pensjon (AFP), barnetrygd, dagpenger, Folketrygden, foreldrepenger, gravferdsstønad, omsorgspenger, pensjoner, pleiepenger, sykepenger, trygdemisbruk, Trygderetten, uføretrygd m.m.
Om hvordan statsråden vil bidra til at alle fylker får et tettere samarbeid mellom Nav, fylkeskommunen, kommunene og næringslivet slik at opplæring og kvalifiseringstiltak møter næringslivets behov
Om når regjeringa vil ta grep for å redusere sjukefråværet
VG har avslørt at flere leger som har mistet sin autorisasjon i andre land, fortsatt har kunnet jobbe som lege i Norge. Statens helsetilsyn har sviktet og har ikke fortløpende behandlet varslene de fikk om leger som har skadet eller feilbehandlet pasienter i andre land, og som kan utgjøre en fare for norske pasienter. Dette handler om leger som er dømt for alvorlige feilbehandlinger, utskriving av store mengder narkotiske stoffer til seg selv eller nærstående, utnytting av pasienter seksuelt, og så videre. At Statens helsetilsyn ikke har hindret at slike leger har fått jobbe i norsk helsevesen, er en stor skandale. Sakens karakter er så alvorlig at jeg vil be statsråden snarest redegjøre for Stortinget om hvordan dette i det hele tatt kunne skje, hva som har som vært konsekvensene for pasientene, og hva som nå gjøres for å rette opp i skandalen?
Pårørende er viktige og må anerkjennes og gis støtte, slik at de kan ivareta sine nære uten å bli utslitt. I den nasjonale pårørendestrategien slås det fast at pårørende skal møtes med respekt og få nødvendig støtte slik at de kan stå i rollen over tid. Likevel mangler det fortsatt konkret oppfølging av strategien, og mange pårørende opplever at tiltakene uteblir i praksis. De står ofte alene med et stort ansvar, uten tilstrekkelig informasjon, avlastning eller koordinering fra tjenestene. Regjeringens forslag om å kutte støtten til Pårørendesenteret i statsbudsjettet vekker bekymring hos mange. Senteret har lenge vært en nasjonal ressurs som bidrar til å virkeliggjøre målene i strategien og støtte både pårørende og fagpersoner. Hvordan vil regjeringen sikre at pårørendestrategien følges opp i praksis, slik at pårørende får den støtten og anerkjennelsen de trenger?
Riksrevisjonen avdekket nylig flere kritikkverdige forhold i Nav. Blant annet omhandlet dette manglende fakturakontroll med utbetalinger på 2,3 milliarder kroner til ortopediske hjelpemidler, at betaling for hjelpemidler har skjedd før vedtak er fattet, og at det ikke er krevd tilbake stønader som er utbetalt på uriktig grunnlag. Tidligere i år ble det kjent at Riksrevisjonen må ta forbehold om deler av Navs regnskap på grunn av usikkerhet rundt den finansielle rapporteringen av ytelser på 475 milliarder kroner. I tillegg opplevde man i sommer at Nav i flere fylker innførte brems eller full stans i nye tiltak på ubestemt tid på grunn av økonomiske forhold, og DN har nylig avdekket at store summer utbetales til kriminell virksomhet gjennom Nav. Opplever statsråden å ha kontroll på landets største etat, og hvilke tiltak vil regjeringen iverksette for å møte alle utfordringene som har blitt belyst?
Endringar i statsbudsjettet 2025 under Samferdselsdepartementet
Endringar i statsbudsjettet 2025 under Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Endringar i statsbudsjettet 2025 under Barne- og familiedepartementet
Endringar i statsbudsjettet 2025 under Nærings- og fiskeridepartementet
Endringar i statsbudsjettet 2025 under Helse- og omsorgsdepartementet
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Inge Lien, Kjersti Toppe og Bengt Fasteraune om å endre forskrift om makspriser for drosjebilkjøring, slik at øvre grense for påslag for rullestol gjelder i alle kommuner
Riksrevisjonens oppfølging av forvaltningsrevisjoner som er behandlet av Stortinget
Endringer i lov om pensjonstrygd for fiskere (lukking av pensjonstrygden)
Ny saldering av statsbudsjettet 2025
I valgkampen lovte Arbeiderpartiet trygg styring, trygghet for framtiden. Så langt har vi fått løgner, krangling for åpen scene mellom kaoskameratene – ja, det totale kaos. Riktignok er regjeringskrisen avverget for denne gang. Med Arbeiderpartiets utrygge styring fortsetter Norge nå mot isfjellet. Det brukes stadig mer penger. Vi har et av det høyeste skattetrykket blant sammenlignbare land, og tjenestetilbudet til folk bygges ned. Nye rettigheter innføres uten av vi greier å gi og innfri de rettighetene som folk allerede har fått. Og for mange eldre, syke og pleietrengende, som har bygd landet, opplever de vanskjøtsel, ensomhet og redsel. Skolen svikter mange av barna våre, og tilbud legges ned. Da skulle man kanskje tro at Arbeiderpartiet og venstresiden ville prioritere det viktigste først. Men nei, dette budsjettforliket legger opp til å sende like mye penger ut av landet som kommunene får – 2 mrd. kr mer til klima ute i verden, 1 mrd. kr mer til Gaza, ut i verden. Gaza får dobbelt så mye penger fra venstresiden som det norske sykehus får i økte inntekter, der man nå ser at tilbud legges ned, det kuttes over en lav sko, og mange opplever å ikke få den helsehjelpen de trenger. Kuttene i kommunene vil også fortsette med dette opplegget. Mitt spørsmål er: Hvorfor prioriterer Arbeiderpartiet alltid å sende enda flere milliarder ut av landet, mens syke, eldre og barn i Norge, ikke får den hjelpen de har krav på og rett på?
På lørdag var det noen som sa at verdens beste statsbudsjett var lagt fram. Nå er verdens beste budsjett blitt enda bedre. Vi har hatt intense uker med forhandlinger. Nå kan vi puste lettet ut og etter hvert også sove ut. Ikke minst: Gode nyheter er bare gode så lenge de er sanne, og et statsbudsjett trenger flertall for å kunne levere politikk i folks liv. Det har vi jobbet hardt og konstruktivt for å få på plass. Jeg har lyst til å si takk og gratulerer med det. Behovet for flertall var også en viktig grunn til at vi valgte å si at vi trengte å forhandle videre til vi var i mål sammen. Det er vi nå. Det er veldig bra for miljøet, for nå er regjeringen forpliktet til å komme med nye grep for å sikre at man kutter og ikke øker utslippene. Vi får på plass norgespris på solkraft, et viktig løft for næringen, og vi sikrer at industrien får drahjelp til å kutte utslipp og styrke konkurransekraft. På natur har vi en milliard til skogvern og helt stopp i mineralutvinning på havbunnen. Det er store seire for miljøet. Det er også store endringer for folk i budsjettet. Vi har i natt fått styrket reguleringen av studiestøtten. Den skal fortsette å øke. Det skal også borteboerstipendet, som er viktig – det vet jeg, jeg prøvde å leve på det selv da jeg gikk på videregående og måtte jobbe på bygdekinoen ved siden av skolen. Vi får forbedringer i bostøtte, og det betyr noe sammen med økningen i barnetrygd, mer folk på plass i velferd, og at det skal være mulig å jobbe mer ved siden av å være uføretrygdet, uten å tape på det. Det er veldig gledelige endringer. Jeg lurer på om også statsministeren ser at endringene er enda bedre nå.
God morgen, god formiddag. Jeg lover å komme sterkere tilbake med kritiske spørsmål til regjeringen, og jeg har mange på lur om mange tema, men akkurat i dag blir dette litt juksespørretime, for jeg mener det trengs å snakkes litt om de gode resultatene som ligger i budsjettforliket nå. De siste dagene har det vært mange journalister som har brukt mye tid på å vente på at vi går på do eller tar oss en kopp kaffe. Det er spennende, det, men det er jo politikken her som er viktig, og de konsekvensene det faktisk har for folk at fem partier nå har blitt enige om et budsjett. For Rødt sin del vil jeg også benytte anledningen til å takke de andre parlamentariske lederne, de andre finanspolitiske talspersonene. Jeg takker så klart statsministeren, men jeg takker kanskje statsministeren mest for at han har to veldig dyktige damer i Arbeiderpartiet her på Stortinget – Tuva Moflag og Tonje Brenna – som har gjort en stor innsats for å dra dette i land. For Rødt sin del er det helt historisk at vi har vært med på å behandle et budsjett som ikke bare er et alternativt budsjett. Det har jeg kost meg med å lage i åtte år, og det er morsomt, men det er noe veldig, veldig mye bedre å kunne se at det man vedtar, faktisk blir virkelighet. Det er mange ting jeg kunne valgt å trekke opp og skryte av – tannhelse, at uføre får beholde mer av inntekten sin, at vi fryser egenandelstaket på helse, øker bemanningen og prisjusterer barnetrygden – men jeg har lyst til å spørre statsministeren litt om kommuneøkonomi. Her legger vi 3 mrd. kr på bordet til kommunene. Det er kjempebra, men vi har kommuner som er styrt av høyresiden, og som man kan frykte at velger å bruke de pengene på å kutte i eiendomsskatten eller annet. Dette blir et litt sånn ønskespørsmål til statsministeren: Hva håper man disse pengene brukes på, og har statsministeren vært i kontakt med noen egne ordførere eller folkevalgte om hva man faktisk ser at trengs der ute i kommunene?
Gratulerer så mye til statsministeren med å ha fått med seg Stortinget på et historisk grønt og solidarisk budsjett. Det er historisk både pga. summene vi flytter på, og den enigheten som ligger der, og pga. partene som er med på det, noe som er et vanskelig prosjekt. For oss i Miljøpartiet De Grønne, som opplever et stort ansvar på vegne av våre velgere, men også alle andre der ute som kjenner klimakrisen ordentlig på kroppen og opplever natursorg ordentlig på kroppen, har vi følt et stort ansvar for å være med og bidra til at dette budsjettet tas i den aller grønneste retningen det kan gjøre, med den statsministeren vi har i dag, og med de flertallene som finnes. Det er nytt for oss at vi er med på å framforhandle det, men det er ikke nytt at vi har ønsket det. Jeg og statsministeren hadde en rusletur i Nordmarka etter valget i 2021, og det ble ikke så veldig mye interessant politisk musikk ut av det den gangen, litt på grunn av hvordan Stortinget ble satt sammen, men nå er vi altså der, og nå begynner det å svinge. Nå har vi fått til billigere og bedre kollektiv, landsdekkende norgeskort fra 2027, 100 kr billigere månedskort for de fylkeskommunene som kommer til å søke på ordningen, og mer penger for å unngå rutekutt og styrke busstilbudet. Det er et historisk skifte i oljepolitikken – det har vi snakket mye om i spørretimen til nå. Jeg vil også legge til at vi nå får en minstepris på strøm fra solceller, noe som gjør at vi kan få opp igjen aktiviteten i solcellebransjen, som har ligget veldig nede etter at norgespris kom. Vi tar mye mer vare på natur. Det er historisk at det i en budsjettforhandling flyttes 1 mrd. kr til skogvern innenfor nysalderingen, og det er fantastisk, for der er det lange køer, og det vil øke oppslutningen og tilliten til hele skogvernordningen. Vi må ut av en dynamikk der bitte små partier – nå har vi blitt litt større, så det må jeg trekke tilbake – der mindre partier i Stortinget er nødt til å hjelpe regjeringen med å følge egne klimaforpliktelser, egne forpliktelser til å stanse tap av natur. Hvordan vil vi se at det blir annerledes framover, og at regjeringen selv sørger for at klimaregnskapet går opp under forhandlingene?
Vil statsråden vurdere å utvide bestemmelsen i førerkortregelverket om å tillate totalvekt inntil 4 250 kg for førerkortklasse B til også å omfatte el-biler med rekkeviddeforlenger?
Statsbudsjettet 2026