Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Her finner du de nyeste sakene om hovedtemaet statsforfatningen. For å finne eldre saker velg sakstype eller et av undertemaene.
H.M. Kong Harald forlater Stortinget etter den høytidelige åpningen i 2014. Foto: Stortinget/Sverre Chr. Jarild.
Temaet omfatter saker om embetsutnevnelser, EOS-utvalget, Europautvalget, grunnlovsforslag, kabinettspørsmål, kongehuset, mistillitsforslag, oppløsningsrett, parlamentarisme, partistøtte, riksadvokaten, riksrett, Riksrevisjonen, Sivilombudsmannen, statsministeren, statsrådsprotokoller, Stortingets administrasjon, Stortingets ansvarskommisjon, Stortingets presidentskap, trontale m.m.
Om _oppfølging av Gjørv-kommisjonens anbefalinger_, med henvisning til manglende bevilgninger til et nasjonalt beredskapssenter, regionale øvingssentre og politihelikoptre og til Riksrevisjonens kritikk av objektsikringsarbeidet
Om å sikre mer åpenhet, bedre rutiner og større likhet i statens arkivpraksis, med henvisning til at forvaltningen av denne er kritisert av Riksrevisjonen
Om kvinners abortrettigheter hvis abortloven § 2 tredje ledd bokstav c erstattes med en ny paragraf etter forhandlinger mellom regjeringen og KrF
Om å ta initiativ til en samlet og forskningsbasert rapport med erfaringer fra de demokratiske utfordringene og mulighetene som covid-19-pandemien har utløst
Om statsråden mener at loven gir anledning til å også vektlegge kapasitetshensyn når skolegrenser skal fastsettes i lokal forskrift
Om hva statsministeren tenker om at Arbeiderpartiets mange løftebrudd har bidratt til å svekke tilliten til politikerne, og hva statsministeren tror det gjør med tilliten blant vanlige folk at de som står i førstelinjen, rapporterer om et helt annet Norge enn det regjeringen selv beskriver
Vi har ikke mindre ambisjoner for kommunene. Jeg tror det er blitt ganske tydelig i løpet av denne høsten at Høyre mener at situasjonen i Kommune-Norge nå forutsetter at det bør være den høyeste prioriteten blant områder vi er nødt til å gjøre noe med, for det er den grunnleggende velferden som vi stilles overfor. Vi må altså begynne å løse de oppgavene vi allerede har tatt på oss i det offentlige, før vi finner på nye oppgaver, men jeg skjønner at regjeringen har en prioritering om at de nye oppgavene er viktigere enn å sørge for at eldreomsorgen, barnehagene og skolene faktisk fungerer. Jeg er veldig glad for at statsministeren sier at kommunene må stille opp og gjøre denne omstillingen, og at de er enige i det. Men da er mitt spørsmål: Kommer Arbeiderpartiet nå til å love i løpet av det neste året å ikke gå til angrep på alle endringer og kutt som skjer i kommuner ikke styrt av dem selv? Det er bare et par uker siden helseministeren var i Trondheim og satt og kritiserte omprioriteringer som ble gjort for at Trondheim kommune skal komme i balanse. Han brukte da tiden til å si at det var feil prioriteringer. Stiller regjeringen og statsrådene opp for den omstillingen som kommunene skal ha?
Å ha en regjering der statsråder reiser rundt og later som om man ikke må gjøre omstillingen som man samtidig står på talerstolen her og sier at man må gjøre, det synes jeg faktisk er et veldig dårlig lederskap av dette landet. Når man har de omstillingene som kommunene står i i dag, er det første man måtte forvente, at regjeringens medlemmer faktisk stiller opp for dette og skjønner at de ikke bare kan skyve det problemet videre til andre. Ja, jeg kan skjønne at man kan være uenig i noen kritikkpunkter og slikt, men dette er helt systematisk. Det er helt systematisk at Arbeiderpartiet reiser rundt og kritiserer dette. Kunnskapsministeren kritiserte at Bodø måtte gjøre endringer i skolen for å komme i mål med budsjettet. I Trondheim kritiserte helseministeren de endringene som skjer, også innenfor budsjettet knyttet til eldreomsorg, som er helt nødvendige. Men det er én ting vi kan gjøre for å bidra til at kommunene får bedre handlingsrom, og det er raskt å gjennomføre forenklinger i regelverket knyttet til hvordan vi bruker ressurser. Vil regjeringen ta konkrete, raske initiativ – det ligger ingenting i statsbudsjettet – for større handlingsrom for kommunene?
Riksrevisjonen avdekket nylig flere kritikkverdige forhold i Nav. Blant annet omhandlet dette manglende fakturakontroll med utbetalinger på 2,3 milliarder kroner til ortopediske hjelpemidler, at betaling for hjelpemidler har skjedd før vedtak er fattet, og at det ikke er krevd tilbake stønader som er utbetalt på uriktig grunnlag. Tidligere i år ble det kjent at Riksrevisjonen må ta forbehold om deler av Navs regnskap på grunn av usikkerhet rundt den finansielle rapporteringen av ytelser på 475 milliarder kroner. I tillegg opplevde man i sommer at Nav i flere fylker innførte brems eller full stans i nye tiltak på ubestemt tid på grunn av økonomiske forhold, og DN har nylig avdekket at store summer utbetales til kriminell virksomhet gjennom Nav. Opplever statsråden å ha kontroll på landets største etat, og hvilke tiltak vil regjeringen iverksette for å møte alle utfordringene som har blitt belyst?
Om statsråden vil ta initiativ til en ekstern gransking av Kulturrådet, etter siste tids skandaler, uavhengig av om Riksrevisjonen vil foreta en ny gjennomgang.
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om å utrede og innføre lobbyregister for Storting og regjering
Riksrevisjonens undersøkelse av bistand til klimatilpasning i utviklingsland
Riksrevisjonens oppfølging av forvaltningsrevisjoner som er behandlet av Stortinget
Riksrevisjonens årlige rapport om revisjon av statens eierstyring
Riksrevisjonens undersøkelse av ressursbruk og effektivitet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer - plan for Norge
Statsbudsjettet 2026
Statsbudsjettet 2026
Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes ansvar i forbindelse med Alexander L. Kielland-ulykken
Statsbudsjettet 2026