Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Her finner du de nyeste sakene om hovedtemaet rettsvesen. For å finne eldre saker velg saktype eller et av undertemaene.
© Luca Kleve-Ruud/Dagsavisen/Samfoto/NTB scanpix.
Temaet omfatter saker om advokathjelp, beredskap, Brønnøysundregistrene, Datatilsynet, domstoler, fengsler, forliksråd, fri rettshjelp, grensekontroll, jordskifte, konfliktråd, kriminalitet, personvern, politi- og lensmannsetaten, Politiets sikkerhetstjeneste, redningstjeneste, sivilarbeidere, sivilforsvar, sivillovgivning, straffelovgivning, vaktselskaper, voldsofre m.m.
Om hva som er regjeringens strategi for utvikling og bruk av kvanteteknologi i Norge
Om hvilke konkrete forslag, inkludert forslag til lovendringer, statsråden vil fremme som Stortinget kan behandle før sommeren, og som vil bidra til å få ned ungdomskriminaliteten i byene og styrke arbeidet med forebygging.
Om kva tiltak statsråden ser på for å redusere talet på rusrelaterte ulykker på norske vegar.
VG har avslørt at flere leger som har mistet sin autorisasjon i andre land, fortsatt har kunnet jobbe som lege i Norge. Statens helsetilsyn har sviktet og har ikke fortløpende behandlet varslene de fikk om leger som har skadet eller feilbehandlet pasienter i andre land, og som kan utgjøre en fare for norske pasienter. Dette handler om leger som er dømt for alvorlige feilbehandlinger, utskriving av store mengder narkotiske stoffer til seg selv eller nærstående, utnytting av pasienter seksuelt, og så videre. At Statens helsetilsyn ikke har hindret at slike leger har fått jobbe i norsk helsevesen, er en stor skandale. Sakens karakter er så alvorlig at jeg vil be statsråden snarest redegjøre for Stortinget om hvordan dette i det hele tatt kunne skje, hva som har som vært konsekvensene for pasientene, og hva som nå gjøres for å rette opp i skandalen?
Straff som virker - straffegjennomføring for et tryggere Norge
Trygg oppvekst i et digitalt samfunn
Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven)
Endringer i helselovgivningen (tilgjengeliggjøring av helsedata og krav til tekniske og organisatoriske sikkerhetstiltak)
VG har avslørt at fleire legar som har mista autorisasjonen i andre land, fortsatt har kunna jobbe som lege i Noreg. Statens helsetilsyn har svikta og har ikkje behandla varslingane dei fekk om legar som har skadd eller feilbehandla pasientar i andre land, og som kan utgjera ein fare for norske pasientar. Dette handlar om legar som er dømde for alvorlege feilbehandlingar, utskriving av store mengder narkotiske stoff til seg sjølv eller nærståande, utnytting av pasientar seksuelt, og så vidare. At Statens helsetilsyn ikkje har hindra slike legar frå å jobbe i norsk helsevesen, er ein stor skandale. Saka sin karakter er så alvorleg at eg vil be statsråden snarast informera Stortinget om korleis dette i heile tatt kunne skje, kva omfanget er, konsekvensar det har hatt for pasientane, og kva som no vert gjort for å rette opp i skandalen?
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jon Engen-Helgheim, Finn Krokeide, Anette Carnarius Elseth, Stian Storbukås, Liv Gustavsen og Tor André Johnsen om innføring av ungdomskriminalitetsnemnd og lukkede institusjoner for mindreårige kriminelle
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Finn Krokeide, Jon Engen-Helgheim, Anette Carnarius Elseth, Stian Storbukås, Kristoffer Sivertsen og Tor André Johnsen om en opptrappingsplan for flere politifolk
Datatilsynets og Personvernnemndas årsrapportar for 2024
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bent-Joacim Bentzen, Kjersti Toppe, Erling Sande og Maren Grøthe om å unngå samfunnsskadelige følger av innføring av forenklet forelegg ved mindre narkotikalovbrudd
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tone Wilhelmsen Trøen, Mahmoud Farahmand, Haagen Poppe og Margret Hagerup om å innføre en ordning med rett til informasjon, for å beskytte kvinner mot voldelige partnere
Riksrevisjonens oppfølging av forvaltningsrevisjoner som er behandlet av Stortinget
Politiårsverkene i Møre og Romsdal har stått i ro under Aps regjeringsperiode, i motsetning til i perioden FrP styrte. Da økte politidekningen med 43,7 pst. Trusselvurderingen til Politiets sikkerhetstjeneste indikerer at det er sannsynlig med russiske sabotasjeaksjoner mot mål i Norge, spesielt mot energianlegg og kabler. Nyhamna i Aukra er et av Nord-Europas største gassterminaler, og naboer merker uønsket russisk interesse ved anlegget. Mener statsråden utviklingen i politidekningen speiler den endrede sikkerhetssituasjonen i Møre og Romsdal?
Øst er landets nest største politidistrikt og er sentral for å stanse spredning av «svenske tilstander». Øst har hatt en nedgang i politidekningen på 16 pst. under Støre. Men mens FrP styrte, var det en økning på hele 33 pst. Øst har hatt størst nedgang i politidekning i landet, samtidig som mange byer opplever stor vekst i ungdoms- og gjengkriminalitet, og alvorlig kriminalitet med svenske gjengkriminelle. Hvorfor har regjeringen svekket politikraften aller mest i Øst politidistrikt?
Ved Lillestrøm politistasjonsdistrikt, ligger ungdomskriminaliteten an til å øke med 25 pst., ifølge Lillestrøm politistasjonsdistrikts prognoser. Dette til tross for at 2023 og 2024 var et «toppår» for politistasjonsdistriktet, og til tross for at det ser ut til at trenden i andre områder er synkende. Kan dette skyldes manglende særtildelinger?
Da FrP styrte, hadde vi et klart mål om å heve politidekningen per innbygger til 2,0 per 1 000. Nye tall per 3. kvartal 2025 viser at FrP hevet politidekningen (eks. PST) fra 1,65 i 2013 til 2,06 i 2021, en økning på 25 pst., mens under Støre er politidekningen redusert fra 2,06 i 2021 til 1,96 i 2025, ned 5 pst. Også det siste året har det vært en nedgang. Hvordan kan statsråden forsvare dette, samtidig som Sverige skal opp på 3 per 1 000 i 2032?
Vest- og Sør-Vest politidistrikt har landets laveste politidekning med 1,43 og 1,53 politi per innbygger. Under Støre har politidekningen falt med 9 og 4 pst. i disse distriktene, mens den økte med 17 og 22 pst. mens FrP styrte. Nedgangen i politidekningen har skjedd til tross for økt ungdomskriminalitet og økte beredskapsoppgaver i disse vestlandsdistriktene de siste årene. Hvordan kan statsråden forsvare en så stor nedgang samtidig som beredskapssituasjonen er vesentlig forverret på Vestlandet?