Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Her finner du de nyeste sakene om hovedtemaet landbruk. For å finne eldre saker velg sakstype eller et av undertemaene.
Foto: Ove Bergersen/NN/Samfoto/NTB scanpix.
Temaet omfatter saker om boplikt, husdyrbruk, jordbruk, jordbruksavtalen, jordbruksoppgjøret, jordloven, jordvern, konsesjonsloven, kulturlandskap, landbrukseiendommer, Mattilsynet, melkeproduksjon, odelsloven, reindrift, skogbruk, Statens landbruksforvaltning, veterinærvesen, WTO, økologisk landbruk m.m.
Om kva statsråden sin tidsplan er for å følgje opp Stortinget sine vedtak for å få ned prisane på daglegvarer, og kva nye initiativ og politiske grep statsråden meiner må til for å få ein betre fungerande daglegvaremarknad i Noreg
Om hvordan regjeringen vil følge opp at dialogen mellom reindrift, myndigheter på ulike nivåer og utbyggere bedres, slik at flere prosjekter for kraft- og nettutbygging i nord finner gode løsninger raskt
Om kva regjeringa vil gjere for å auke produksjonen og bruken av biogass i Noreg og stimulere til eksport av biogassteknologi
Om statsråden kan leve med at regjeringens energipolitikk truer tilliten til rettsstaten
Om hva regjeringa gjør for å minske dødelighet og sikre dyrevelferden for oppdrettslaks, og hvordan statsråden forholder seg til tiltak som å inkludere dødelighet som et kriterium i trafikklysmodellen
Om statsråden vil bidra til å gjenoppta forsøket med en samisk fagskole i samarbeid med Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino
Grunnlovsframlegg frå Marit Arnstad, Nils T. Bjørke, Audun Lysbakken, Kirsti Leirtrø, Kathrine Kleveland og Marit Knutsdatter Strand om endring i § 112 (om vern av dyrka og dyrkande mark)
Grunnlovsforslag fra Une Bastholm og Lan Marie Nguyen Berg om ny § 120 b (om grunnlovfesting av dyrs egenverdi)
Riksrevisjonens undersøking om reduksjon av klimagassutslepp frå jordbruket
Statsbudsjettet 2026
Statsbudsjettet 2026
Statsbudsjettet 2026
Statsbudsjettet 2026
Statsbudsjettet 2026
Statsbudsjettet 2026
Innst. 3 S Skatte-, avgifts- og tollinntekter 2026
Vil klimatiltak som øker bondens kostnader og som gir dyrere mat, bidra til økt selvforsyning, økt etterspørsel etter norsk mat og reduserte utslipp av klimagasser?
-avgiften, mot det stortingsvedtatte målet på 2 000 kr per tonn innen 2030. Det at man fryser avgiften for oljenæringen, skjer til tross for at næringen ikke er i rute med å kutte sine utslipp. Energidepartementet skriver i sin budsjettproposisjon at de vil sette i gang en ekstern utredning. De vil se på bruken av doble virkemidler overfor oljenæringen og finne ut hva det har å si for framtidig ressursforvaltning og verdiskaping, for leveranser av olje og gass og for produksjonsutslippene på kontinentalsokkelen. Departementet skriver også at høy karbonpris som følge av dobbel virkemiddelbruk, altså både CO2-avgift og kvotepris, kan føre til at felt og innretninger blir stengt ned tidligere enn de ellers ville blitt. Olje- og gassnæringen er både den rikeste sektoren og den sektoren med høyest utslipp i Norge. Det kan se ut som det ikke er tilfeldig at regjeringen både fryser oljenæringens CO2-pris for 2026 og på sikt vurderer å gi skattelettelser til næringen basert på den utredningen som er varslet. Mitt spørsmål til statsministeren er som følger: Betyr det faktum at regjeringen skal sette i gang en utredning av såkalt dobbel virkemiddelbruk på sokkelen at regjeringen nå vurderer å fjerne CO2-avgiften på norsk kontinentalsokkel, sånn at petroleumsselskapene vil betale mindre for sine utslipp og dermed overlate mer av klimaregningen til vanlige folk?
Donald Trump har signert en presidentordre om å innføre MFN-prising på legemidler i USA. Ordren innebærer at amerikanske priser skal knyttes til de laveste prisene som betales i andre utviklede land. Dette skaper usikkerhet for legemiddellanseringer i Norge. Situasjonen forverres ytterligere av at USA har varslet 100 prosent toll på legemidler. Dersom rammevilkårene i Norge blir dårligere enn i EU, vil det bli stadig vanskeligere å forsvare investeringer og produksjon i Norge. Har regjeringen et mål om å sikre like rammevilkår som EU?
Som følge av regjeringens kraftløft for Finnmark har enkelte reinbeitedistrikt, som Čorgaš reinbeitedistrikt på Nordkynhalvøya, fått en rekke vindkraftsøknader de nå må behandle og ta stilling til. Reinbeitedistriktet påføres en enorm jobb de ikke selv har bedt om. I motsetning til arbeid med søknader om utbygging av vannkraft gis det ikke økonomisk støtte til den jobben reinbeitedistriktet nå må gjøre. Vil statsråden ta initiativ til en likebehandling for de som berøres av vind- og vannkraftutbygginger?