1814
Grunnloven av 1814 gav stemmerett til mannlige borgere over 25 år som hadde vært bosatt i landet i fem år. Retten gjaldt alle embetsmenn, for eksempel dommere, prester, universitetsprofessorer og offiserer. Den gjaldt også for kjøpmenn og de som eide eiendom av en viss verdi i byene. På landsbygda var stemmeretten forbeholdt bønder som eide eller leide matrikulert, dvs. skatteberegnet, jord. Det ble regnet som en selvfølge at stemmeretten ikke gjaldt kvinner.