Kommunevalget i 1898

18. juli 1898 holdt lensmannen og formannskapet i Kvædfjord møte. De gikk igjennom manntallet før kommunevalget kommende høst. Stemmeretten til gårdbrukeren og fiskeren Nils Hansen Øinæs var en av sakene de drøftet. Valgstyret hadde besluttet å stryke Øinæs fra manntallet fordi han hadde mottatt fattighjelp.  Øinæs selv hadde klaget på avgjørelsen.

Valget i 1898 var det første hvor fattigunderstøttelse som suspensjonsgrunn ble praktisert. Bestemmelsen ble tatt inn i formannskapsloven i 1896, da den kommunale stemmeretten ble utvidet. Stemmeretten ble suspendert ved «i det sidste Aar have nydt Understøttelse af Fattigvæsenet», som det het i formannskapslovens § 2.  I 1898 ble suspensjonsbestemmelsen også tatt inn i Grunnloven § 52d, samtidig med innføringen av allmenn stemmerett for menn over 25 år.

Støtte til sønnens skolegang

I et brev til valgstyret, datert 9. juli 1898, protesterte Øinæs på beslutningen. Det var ikke riktig at han hadde mottatt fattigunderstøttelse som skulle føre til tap av stemmeretten, mente han. Bakgrunnen for suspensjonen handlet om støtte til sønnens skolegang. Fire år tidligere hadde sønnen, Bernhard Kristian, blitt sendt til «Sæthres institut for aandsvage børn» i Bergen. Nils Hansen Øinæs hadde ikke ønske det slik. «Som enhver ved, kunne jeg ikke faa have mit barn hjemme. Skolestyret med loven i haand tog ham fra mig, ikke fattigkommissionen, fordi jeg ikke kunde forsørge ham», skrev Øinæs til valgstyret.

Med loven om Abnorme børns undervisning fra 1881 ble det innført skoleplikt for barn med spesielle behov. I det som var den første loven om spesialundervisning i Norge fikk det offentlige ansvar for å etablere oppdragelses- og undervisningsanstalter for «døvstumme, blinde og aandssvage børn». Loven ga rett, men også plikt, til opplæring for de barna som kunne oppnå folkeskolens lærermål og konfirmasjonsforberedelsene. Ofte ble barna sendt på skoler langt fra hjemmet, som i dette tilfelle fra Kvædfjord i Troms til Bergen.

Stortinget behandlet saken, men for sent

Klagen førte ikke frem i valgstyret. Øinæs anket da saken inn for Stortinget. Fullmaktskomiteen behandlet saken til Øines i Instilling XXIV for 1898/99. Nils Hansen Øinæs forklarte i anken at Bernhard Kristian ble sendt til instituttet i 1894, seksten år gammel. Han hadde vært der frem til sin død, 29. april 1898.  Støtten fattigkassen hadde bidratt med var 1/3 av utgiftene til sønnens opphold på Sæthres institutt, noe som var i samsvar med bestemmelsen om støtte til «uformuende» barn i loven av 1881.

 «Jeg anser ikke den understøttelse, som derved er ydet af Kvædfjord fattigkasse, for at være understøttelse til mig i lovens forstand og med den i loven fastsatte virkning: tab af min stemmeret», skrev Øinæs.

Stortingets fullmaktskomite gav Øinæs rett i at støtten til sønnens undervisning i prinsippet ikke skulle utelukke faren fra stemmeretten. Imidlertid var brevet fra Øinæs til valgstyret i Kvædfjord datert 9.juli, ni dager etter klagefristen. Denne fristen var nedfelt i formannskapsloven og dermed var det utenfor Stortingets myndighet å mene noe om innholdet i saken.  Beslutningen i valgstyret i Kvædfjord ble stående. Nils Hansen Øinæs ble ikke innført i manntallet og mistet stemmeretten.

En av mange

Klagen fra Øines er en av mange saker Stortinget behandlet. Suspensjonen av fattigunderstøttede var både vanskelig å praktisere og slo urettferdig ut. I den kommende tiden vil det jevnlig bli lagt ut historier om hvordan suspensjonsbestemmelsen rammet.