Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Grunnlovens bestemmelse om at stemmeretten skulle suspenderes for dem som mottok fattigstøtte, rammet urettferdig og flere enn det som var tenkt i utgangspunktet. Les om noen av dem som ble fratatt stemmeretten her.
Ved kommunevalget i Kristiania i 1916 ble 520 menn og 1176 kvinner forhindret fra å stemme fordi de hadde mottatt fattighjelp. En av disse var enken Karoline Emilie Larsen.
Bestemmelsen om suspensjon av stemmeretten kunne treffe uventet, og også de som ingen i utgangspunktet tenkte skulle utelukkes fra retten til politisk deltakelse. Et slikt tilfeller finner vi ved stortingsvalget i 1906, da Per Gurskevik fikk suspendert sin stemmerett.
I forbindelse med stortingsvalget i 1915 ble 31 menn og kvinner i Vardø innført i manntallet med anmerkning om stemmerettens suspensjon. De hadde kjøpt mel av fattigvesenet uten å ha betalt kjøpesummen.
Suspensjon av stemmeretten til borgere som mottok fattighjelp ble første gang praktisert ved kommunevalget i 1898. En av de første som ble rammet av bestemmelsen var fisker og gårdbruker Nils Hansen Øinæs, som måtte få støtte til sønnens skolegang.
Borgere som mente seg urettmessig suspendert fra å stemme, kunne klage til valgstyret i sitt distrikt. Valgstyrene behandlet også en rekke klager på at personer ikke var suspendert, slik valgoppgjørene i Borge i Lofoten, Bø i Vesterålen og Onsøy i Fredrikstad vitner om.
