Perioden mellom de to verdenskrigene var i Norge preget av økonomisk krise, høy arbeidsledighet og politisk ustabile tider med skiftende regjeringer. Det var sterke motsetninger mellom den radikale arbeiderbevegelsen og de borgerlige partiene. Også internt i arbeiderbevegelsen var det uenighet og splittelse på 1920-tallet.

For kvinner hadde innføringen av allmenn stemmerett i 1913 verken ført til likestilling i arbeidslivet eller økt representasjon. Mange var dedikert til hjemmet, familien og morsrollen, og flere foreninger drev politikk for å bedre hjemmenes og husmødrenes situasjon, deriblant Karen Platous egen forening – Hjemmenes Vel. Da arbeidsledigheten var på sitt verste, ble gifte kvinner presset ut av arbeidslivet for å gi plass til mannlige forsørgere. 

Av de første, fast innvalgte kvinnelige stortingsrepresentantene var det tre som representerte Høyre og tre som representerte Arbeiderpartiet. De seks kvinnene hadde alle vært yrkesarbeidende før de kom på Stortinget; en arkitekt, en lege, en skribent, en fabrikkarbeider, en vaktmester og en lærerinne. Det var store motsetninger mellom den borgerlige kvinnebevegelsen og arbeiderkvinnene, noe som også gjenspeilet seg i stortingspolitikken. Det var unntaket heller enn regelen at kvinnene fant sammen på tvers av partigrenser.

Helga Karlsen (1882-1936)

Helga Karlsen var en av Arbeiderpartiets fremste kvinnelige politikere i mellomkrigsårene. Hun ble innvalgt som fast representant fra Kristiania både i 1927 og  i 1933. Hun lå an til å bli gjenvalgt også i 1936, men døde under valgkampen. Karlsen møtte som vararepresentant i flere perioder. Hun var aktiv i lokalpolitikken, og satt både i bystyret og formannskapet i Oslo. 

Helga Karlsen ble født i Vika, og vokste opp i trange kår. Fjorten år gammel startet hun i tjeneste. Hun hadde mange år i arbeidslivet bak seg da hun tok sete på Stortinget. I 11 av disse årene jobbet hun på en droppsfabrikk. Veien inn i poltikken gikk via arbeiderbevegelsen, hvor hun engasjerte seg tidlig. Hun var aktiv i Den dramatiske klubb, var med på å stifte Arbeiderpartiets Kvinnesangforening og det sosialistiske barnelaget i Kristiania. Karlsen ble Oslo Arbeidersamfunns første kvinnelige leder. På Stortinget jobbet hun for arbeiderbevegelsens kampsaker som bedre arbeidsvilkår og sosial utjevning. Hun talte særlig arbeiderkvinnenes sak.

Signe Swensson (1888–1974)

Signe Swensson representerte Høyre på Stortinget, og var innvalgt fra Trondheim og Levanger i  årene fra 1931 til 1936. Hun var utdannet lærer og lege, og hadde blant annet arbeidet som distriktslege i Trøndelag og fiskerilege i Skrova i Lofoten før hun ble innvalgt på Stortinget. Hun var også aktiv i kvinnesaksforeningen.

Som politiker var Signe Swensson opptatt av spørsmål knyttet til utdanning og helse. Hun engasjerte seg for kvinnelige prester, for gifte kvinners yrkesrett og mot særbestemmelser for yrkesarbeidende kvinner. I løpet av sin tid på Stortinget fremmet Swensson grunnlovsforslag om kvinners likestilling. Sammen med blant andre Augusta Stang fremmet hun også et grunnlovsforslag vedrørende tap av stemmeretten for kvinner som giftet seg med utlendinger bosatt i Norge.

Etter årene på Stortinget vendte hun tilbake til Trondheim der hun ble bestyrer ved Poliklinikk og sykehusavdeling for veneriske sykdommer hos kvinner. Hun ledet Norges Yrkeskvinners Landsforbund, og engasjerte seg i lokalpolitikken som medlem av Trondheim bystyre.

Augusta Stang (1869–1944)

Augusta Stang var fast innvalgt på Stortinget fra Oslo som representant for Høyre i 1931–1933. Hun var datter av statsminister Emil Stang d.e. (H), og søster til Fredrik Stang (H) og Emil Stang d.y. (A/NKP). Stang var utdannet lærerinne og studerte barneforsorg i Sverige og Danmark. Fra 1912 arbeidet som journalist og skribent for Aftenposten. Hun skrev og oversatte flere barnebøker, samt Norsk læsebok for barneskolen. Hun tok i 1916 initiativet til «Argus-innsamlingen» til «pauvre honteux», overklassens fattige.

Som politiker var hun spesielt opptatt av sosiale spørsmål og omsorg for barn, men var samtidig en tydelig representant for Høyre med et borgerlig syn på fattigdom og oppdragelse. Det hun i ettertid er mest kjent for er at hun i 1918 tok hun initiativ til den første kommunalt finansierte barnehagen i Oslo. Den åpnet to år senere, i Deichmann biblioteks filial på Schous plass. Fra 1935 var hun medlem av Sociallovkomiteen, som skulle gjennomgå og utrede sosiale reformer og velferdsordninger.

Helga Ramstad (1875–1956)

Helga Ramstad var fast innvalgt på Stortinget fra Akershus i perioden 1934–36 som representant for Arbeiderpartiet. Hun var aktiv i lokalpolitikken og startet de første kvinneforeningene i Aker. I tillegg var hun vaktmester ved Østre Aker Middelskole. På Stortinget var Ramstad særlig opptatt av sosialpolitikken. Hun markerte seg tidlig som en talskvinne for gifte kvinners rett til yrkesarbeid, stikk i strid med mange av sine partifeller fra Arbeiderpartiet.

Hennes første innlegg i Stortinget i april 1934 handlet om bevilgninger til sinnssykevesenet, og mangelen på asylplasser for sinnssyke. Hun tok også opp hva som skjedde med de syke som ble skrevet ut fra asylene, men som ikke hadde pårørende på utsiden. Dette var saker hun også hadde engasjert seg i som lokalpolitiker i Aker.

I sitt siste år på Stortinget var hun med på å fremme et forslag om nattarbeidsforbud for kvinner, noe som mest sannsynlig kostet henne stortingsplassen.

 

 

Martha Nielsen (1881–1948)

Martha Nielsen var fast innvalgt på Stortinget fra Akershus som representant for Arbeiderpartiet i perioden 1937–1945. Hun var utdannet lærerinne, og arbeidet i Bærum kommune fram til 1941. Hun var svært aktiv i oppbyggingen av Arbeiderpartiets kvinneutvalg og ledet Akershus-laget i flere år. I 1936 ble Martha Nielsen innstilt til stortingsvalget på bekostning av Helga Ramstad.

I sin stortingsperiode var hun spesielt opptatt av å få vedtatt statsstøtte til opprettelsen av helsestasjoner. I sin første sesjon fikk hun ikke gjennomslag, men etter grundig arbeid og nasjonalt engasjement fikk hun Stortinget til å vedta 20 000 kr. i støtte til helsestasjoner i 1938. I denne stortingsperioden var hun den eneste fast innvalgte kvinnen.

Ved krigens utbrudd fulgte hun med til Hamar og Elverum 9. april. Selv om hun ikke rakk det første møtet på Hamar, forteller kildene at hun ankom senere og rakk ettermiddagsmøtet. Martha Nielsen var blant dem som avviste det i omstridte forslaget om opprettelsen av Riksrådet.

Kvinnelige vararepresentanter

Antallet kvinnelige vararepresentanter på Stortinget steg langsomt, og etter valget i 1936 utgjorde kvinnene ca. 9 prosent av vararepresentantene. Blant disse finner vi  for eksempel Gitta Jønsson og Rachel Grepp, begge fra Arbeiderpartiet, samt Kristine Bonnevie (Frisinnede Venstre) og Dorthea Rabbe (Venstre). 

Lærer og skolebestyrer Sara Stockfleth Christie (1859-1948)  fra Trondheim ble den andre kvinnen som tok sete i Stortinget, da hun møtte som vararepresentant for Høyre i 1917. Christie var medlem av bystyret i Trondheim, og møtte som vara i tre stortingsperioder. I 1925 stiftet hun Høyrekvinnenes Landsforbund sammen med Augusta Stang, og ble forbundets første leder.