Anna Rogstad møtte første gang som vararepresentant i 1911, to år før kvinner fikk allmenn stemmerett. Rogstad ble dermed den første kvinnen som møtte på Stortinget.

I 1921 ble Karen Platou første fast innvalgte kvinne på Stortinget. Hun representerte Høyre, og var medlem av justiskomiteen. Platou møtte første gang som vararepresentant i 1920.

I 1945 ble den første kvinnelige statsråden utnevnt. Kirsten Hansteen fra Norges kommunistiske parti (NKP) ble en del av Gerhardsens samlingsregjering, og det var først i disse årene, etter krigen, man virkelig fikk en endring i kvinnerepresentasjonens størrelse på Stortinget.

Representanten Claudia Olsen ble i 1945 første kvinnelige komitéleder, og satt som formann av helsekomiteen frem til 1949. Senere var hun nestleder i sosialkomiteen i tre perioder.

Magnhild Hagelia ble som første kvinne valgt til varapresident i 1961. I den forbindelse het det i et brev fra Presidentskapet at hun, og andre kvinnelige presidenter, skulle tituleres «ærede president» eller «vyrde president».

Aase Lionæs ble i 1965 valgt til visepresident i Lagtinget, og ble dermed første kvinne i Stortingets presidentskap.

Fra 1973 til 1977 var Torild Skard lagtingspresident, og dermed første kvinnelige president på Stortinget.

I 1974 ble Eva Kolstad første kvinnelige partileder for et etablert parti. 

I 1977 ble Hanna Kvanmo første kvinnelige parlamentariske leder. 

Da Gro Harlem Brundtland i 1981 dannet sin regjering, ble hun Norges første kvinnelige statsminister.

Åshild Hauan ble i 1985 den første kvinnelige president i Odelstinget.

I 1993 ble Kirsti Kolle Grøndahl Stortingets første kvinnelige stortingspresident.