Valgoppgjør og fullmakter

Valget 13. september ble gjennomført i kommunene, og valgoppgjøret blir gjort i fylkesvalgstyrene og endelig i Riksvalgstyret, som også fordeler utjevningsmandater på de partiene som er kommet over sperregrensen. Dette er det Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Valgdirektoratet som har ansvaret for. Valgstyrene godkjenner og skriver ut fullmakter til de kandidatene som skal møte på Stortinget og representere velgerne i de ulike fylkene den kommende fireårsperioden.

Når valgoppgjør og fullmakter kommer fra fylkesvalgstyrene, skal den forberedende fullmaktskomiteen, som er utgått fra det forrige stortinget, gjøre en midlertidig prøving av fullmaktene og gå gjennom rapporter om feil og klager som er kommet fra fylkene og Riksvalgstyret. Dette arbeidet blir forberedt av et eget sekretariat, som først har gått gjennom materialet.

Inntil fullmaktene er godkjent, har Stortingets medlemmer midlertidig sete og stemme.

Det nye stortinget godkjenner altså seg selv, men det skjer etter forarbeid av representanter fra det forrige stortinget.

Regjeringsskifte

Dersom den sittende regjeringen går av som følge av valgresultatet, er det blitt normal praksis at dette skjer først etter at trontalen og forslaget til statsbudsjett er overlevert Stortinget.

Les mer om regjeringsdannelse.

Det nye stortinget kommer i gang

Da det nye stortinget trådte sammen 1. oktober, var fullmaktene fordelt til den første representanten for hvert fylke og det var laget liste over representantene til navneoppropet som presidenten foretok. Presidenten i sammentredelsesmøtet er den høyest rangerte i presidentskapet fra forrige storting som er til stede, og dersom ingen fra det forrige presidentskapet fikk gjenvalg, er det den som har sittet lengst på Stortinget som presiderer. I dette møtet blir den endelige fullmaktskomiteen valgt.

Innstillingen fra den endelige fullmaktskomiteen ble behandlet av det nye stortinget 8. oktober. 9. oktober var det et konstituerende møte der nytt presidentskap ble valgt .

Valgkomiteens 37 medlemmer velges umiddelbart etter at Stortinget har konstituert seg. Det er et mål at partigruppene er forholdsmessig representert, og det skal også tas hensyn til fordeling etter valgdistrikt. Valgkomiteen forbereder og gir innstilling om alle valg Stortinget måtte ønske, deriblant valg til en rekke utvalg, komiteer og representantskap, som for eksempel den norske Nobelkomite. Innstillingene behandles av Stortinget i plenum. Les mer om valgkomiteen.

Høytidelig åpning 11. oktober

11. oktober foretar kongen den høytidelige åpningen av det nye stortinget.

Under åpningen holder kongen en tale, trontalen, slik Grunnloven foreskriver. Denne talen er i våre dager skrevet av regjeringen og ikke av kongen selv. Kongen får talen overlevert av statsministeren under seremonien. I trontalen leser kongen opp planene for regjeringens politikk for det kommende året.

Deretter leses beretningen om rikets tilstand og bestyrelse av ett av regjeringsmedlemmene, vanligvis den yngste statsråden. Det er tradisjon at denne holdes på nynorsk.

Les mer om den høytidelige åpningen av Stortinget.