Tale ved den høytidelige åpning av det 155. storting
Stortingspresident Dag Terje Andersens tale ved åpningen av det 155. storting.
H.M. Kong Harald V, H.M. Dronning Sonja, H.K.H. Kronprins Haakon, regjeringen Stoltenberg og stortingsrepresentantene lytter til Stortingspresidentens tale.
«Deres Majesteter, Deres Kongelige Høyhet, gode kollegaer.
For et år siden, da vi trådte sammen til det 154. storting, var det i en situasjon med stor grad av usikkerhet om utviklingen etter finanskrisa. I dag, et år senere, vet vi at følgene av den finanskrisa, som også rammet oss, har blitt mindre enn i de fleste andre land.
Det har her i Stortinget vært stor grad av enighet om de fleste av tiltakene som er iverksatt for å møte krisen. I Norge gjør god håndtering av krisen og solid økonomi at vi kan diskutere videre utvikling av velferden og nye investeringer. I en rekke land rundt oss er det høy ledighet, gjeldskrise og smertefulle velferdskutt som står på dagsordenen.
Det vil allikevel være feil å tro at vi kan isolere oss fra det som skjer i verden rundt oss. Norge er et eksportavhengig land med en åpen økonomi som hver dag påvirkes av situasjonen i verden rundt oss. Derfor er det viktig at vi også i den kommende tiden er opptatt av næringslivets rammebetingelser - og at vi fører en aktiv politikk for full sysselsetting.
Selv om ledigheten i Norge er lav, er det foruroligende at flere av de som har mistet arbeidet under finanskrisen nå er på statistikken over langtidsledige. Og det bekymrer at mange unge faller ut av utdanning uten å få fotfeste i arbeidslivet. Faren er at flere blir permanent utenfor arbeidslivet. Vi må øke innsatsen sånn at alle som har arbeidsevne får arbeidsmuliget.
Dette er først og fremst viktig for den enkeltes mulighet til deltagelse og rett til arbeid. Men det er også avgjørende for bærekraften til det spleiselaget velferdssamfunnet er.
Det er viktig å være bevisst på at petroleumsformuen, selv om den snart passerer ufattelige 3000 mrd. kr, er mindre verd enn verdien som skapes av de mange som bidrar i det hverdagslige arbeide.
Bred yrkesdeltagelse fra begge kjønn og et inkluderende arbeidsliv har vært avgjørende for utviklingen av velferdssamfunnet. Flere er med på å skape, derfor har vi fått mer å dele.
I vår var en delegasjon fra Stortinget på besøk i Brasil, Argentina og Chile. Der var det stor interesse for vår organisering av urfolkspolitikk gjennom Sametinget og for klimaspørsmål. Men vi fikk særlig mange spørsmål om hvordan vi i Norge har greid å utvikle oss fra et fattig til et velstående land.
Den norske modellen vekker oppmerksomhet langt utenfor landets grenser. Og den er vel verdt å ta vare på og videreutvikle.
En ansvarlig økonomisk modell, offentlig velferd og utdanning - sammen med et godt organisert arbeidsliv med aktive parter i nær kontakt med myndighetene – er det som gir oss trygghet og god evne til nødvendig omstilling. At mange deltar i beslutninger er uten tvil en medvirkende årsak til at vi har truffet bedre med tiltakene for å møte finanskrisa enn mange land rundt oss.
En viktig forutsetnig for det som er blitt den norske modellen er det parlamentariske demokrati. Når vi nå nærmer oss 200 års jubileet for Grunnloven, er det naturlig å diskutere spørsmål om statsmaktenes roller og forholdet mellom disse i en ny tid. Derfor skal vi allerede til uken ha et seminar i den tidligere lagtingssalen for å sette disse spørsmålene på dagsorden.
I åpen debatt mellom posisjon og opposisjon har det norske samfunnet blitt formet. Mange store saker er blitt løst i samarbeid på tvers av de politiske blokkene. En viktig del av demokratiet er nettopp opposisjonens rolle.
Alle land har regjering, men bare demokratier har opposisjon.
Ikke minst i en situasjon med flertallsregjering og den forutsigbarhet det gir i styringen av landet, er det viktig for demokratiet at opposisjonens muligheter til deltagelse og konstruktiv debatt ivaretas. Opposisjonens rett til å bli informert tilstrekkelig og til rett tid, er avgjørende for et levende demokrati, i tråd med de beste tradisjoner utviklet under vår snart jubilerende grunnlov.
I forvissning om at representantene vil gjøre sitt ytterste for å løse de mange store oppgavene som ligger foran oss, samler vi oss i det gamle gode ønske:
Gud bevare Kongen og fedrelandet.»