Kjære veteraner, kjære alle sammen,

Henrettelsene på Akershus festning under krigen var grufulle gjerninger som vi er forpliktet til å huske så lenge vi skriver historie. Her på plassen hvor vi nå står samlet gikk 42 unge liv tapt i løpet av noen kalde dager vinteren 1945.

I dag, på 8. mai, gjør det dypt inntrykk å se monumentet med navnene til de drepte. Det gir en skarp påminnelse om at disse 42 henrettelsene er noe veldig mye mer enn et avsnitt fra våre historiebøker. Om tiden har skapt en avstand til det hele, så er det like fullt snakk om 42 navn som bærer i seg 42 ulike livshistorier og menneskeskjebner.

I boka «50 år for Akershus» skriver Dag Bergrav, som satt fengslet på Akershus festning, om møtet med en medfange, Ludvig Hanssen. Hans navn er å finne på monumentet her. Ludvig Hanssen ble skutt 9. februar 1945 bare 18 år gammel.

Gjennom noen få, nøkterne setninger kan vi skimte konturene av dramaet som denne 18-årige gutten gjennomlevde alene på en celle her på festningen. Berggrav skriver: «Gestapo visste alt om ham, og han fryktet for å bli skutt, men håpet at krigen ville slutte før det kom så langt. Dette hadde han vært med på til tross for at han bare var 18 år. Han var idealist på sin hals og var ikke redd for å miste livet, selv om han fryktelig gjerne ville beholde det.»

8. mai er en markering og en påminnelse for oss alle. Det er en dag for ettertanke, og en dag for igjen å bringe frem de sterke historiene fra tiden da Norge var okkupert. Fra og med i fjor er 8. mai også vår nasjonale veterandag. Heretter skal merkedagen 8. mai benyttes til å hedre de mange kvinner og menn som har gjort tjeneste for Norge i internasjonale operasjoner.

For 8. mai er også dagen for å løfte blikket og vende tankene mot den urettferdigheten som råder mange steder utenfor Norges grenser.

Likevel, til tross for den vold, terror og krig som herjer altfor mange land og regioner i verden i dag, gjøres det stadig viktige fremskritt for fred og forsoning. Også norske borgere viser mot og styrke ved å delta i kampen når den virkelig står, ikke bare når den føles enkel. Våre soldater står i første linje i land som Afghanistan og Sør-Sudan. De går på jobb for en tryggere og bedre verden, og mange løper selv en personlig risiko. Det fortjener vår anerkjennelse. 

På Stortinget henger i dag en minneplate over de nordmenn som ga sitt liv i siste krig. Veldig mange av dem som besøker Stortinget, alt fra statsledere til skoleelever, vanlige folk og gjestende politikere, stopper opp her for å vise de falne sin ære. Det Stortinget har manglet, er et monument over de mange nordmenn som har ofret sitt liv i internasjonale operasjoner etter andre verdenskrig. Det gjør vi nå noe med, og i ettermiddag avdukes en helt ny minneplate som gir disse kvinnene og mennene den heder og ære de fortjener. 

Vi må huske innsatsen, motet og besluttsomheten hos de mange kvinner og menn som kjempet for Norges frihet under annen verdenskrig. Vi har så mye å takke dem for.

Det er med dyp ærbødighet og respekt jeg legger ned denne kransen til minne om de som ga sine liv for vår frihet.