Deres Kongelige Høyhet, 

 

Familie og venner, 

 

Det er vondt å være her. 

 

Det er vondt, fordi Norge i dag må ta farvel med en stemme vi egentlig ikke har råd til å miste.

 

Og det skjer altfor tidlig.

 

Men den tiden Shabana Rehman fikk på Jorden brukte hun på en sånn måte at hun blir husket som et forbilde. 

 

Shabana var en av dem som betyr mer enn vi forstår med det samme.

 

Kjære Shabana!

 

Mens kvinnekampen i Norge skjøt fart, ble du født i Karachi i 1976. Men den norske kvinnekampen ble også din kamp.

 

Bestefaren min pleide å si at kamper ikke vinnes av løver, men av løvinner. 

 

Han visste at kraften til å forsvare fellesskapet og til å endre samfunnet minst like ofte ligger hos kvinnene som hos menn.

 

Du var en slik løvinne.

 

Født i Karachi eller ikke: Du var like norsk som det norske flagget du bar på din kropp. 

 

Men du hadde med deg en historie og en kultur som står i motsetning til de frihetsverdiene som gjør det norske samfunnet godt.

 

Noen velger å lukke øynene. Det er det letteste og tryggeste.

Andre velger å ta en kamp. Selv om det koster. 

 

Noen er opptatt av diplomatiske ord når undertrykkelse og overgrep finner sted.

 

Andre velger å være den løvinnen som tar kampen – som vil forandre. 

 

Ingen friheter vi har er vunnet uten kamp. 

 

Du ga kampen mot negativ sosial kontroll et ansikt. 

 

Du ga friheten til å bestemme over eget liv et ansikt. 

 

Du ga friheten til å elske den du vil et ansikt. 

 

Du ga kampen for ytringsfriheten et ansikt. 

 

Du ga oss et mullah-løft for historiebøkene, kjære Shabana.

 

Du gikk bort altfor tidlig. 46 år er ingen alder.

 

Kjære alle sammen,

 

Shabana Rehmans skarpeste våpen var humor – hun var tross alt komiker.

 

Alle vet at humor kan være et farlig våpen. 

 

Shabana brukte humor mot motstandere som ikke var vant til å bli sagt imot. I hvert fall ikke av en ung kvinne.

 

Hun brukte den blant annet mot menn som i religionens navn vil undertrykke de som tenker og føler annerledes. 

 

Sånne motstandere kan knekke de fleste.

 

Men Shabana Rehman hadde egenskaper som fordommer og undertrykkelse sliter med å bekjempe. 

 

Hun var uredd. 

 

Hun var banebrytende – i kampene hun tok og midlene hun brukte.

 

Hun sto alltid opp for ytringsfrihet og likestilling. 

 

Det var ingen selvfølgelige at livet hennes skulle ta den retningen det gjorde. 

 

Jeg tror heller ikke det var noen enkel avgjørelse. Hun måtte tåle motstand fra mange kanter.

 

Vi vet alle sammen at det ikke var lett.

 

Men det er få som har forandret så mye, vært så modig og etterlatt seg så mye debatt og latter som Shabana Rehman.

 

I den tiden Shabana fikk som deltager i det norske samfunnet, den norske debatten og det norske demokratiet viste hun vei for mange andre som kommer etter.

 

Shabana var medlem av Ytringsfrihetskommisjonen. I rapporten deres fra i sommer er det en boks som heter «Shabana Rehmans beste debattråd». 

 

Det første punktet der er at «Offentligheten tilhører oss alle. Din stemme, uansett bakgrunn, posisjon eller utgangspunkt, er en del av vårt demokrati.» Det viste Shabana i praksis.

 

Men hun sa også at det er lov å bli lei seg og såret når man blir kritisert. Også det visste Shabana mye om fra sitt eget liv.

 

Shabana, uansett hvor du er: Fortsett med mullah-løft. 

 

Verden trenger fortsatt løvinner som deg. Nå må kampen for forandring føres videre av andre. 

 

Takk for alt. For rødt, hvitt og blått. 

 

Hvil i fred. Du vil bli dypt savnet i norsk offentlighet.

 

På vegne av Stortinget overbringer jeg mine dypeste kondolanser til familie og venner.