Kjære alle sammen,

 

Gratulerer med dagen!

 

For en glede det er å stå her og se alle dere som har stått tidlig opp for å starte feiringen. En hjertelig takk til Kvindelige Studenters Sangforening, og til Høybråten skoles musikkorps for nydelig sang og musikk. 

 

Og litt ekstra velkommen til dere fra Høybråten skole som i år fyller 100 år, og derfor skal gå først i 17. maitoget gjennom byen. 

 

Ja, dette er virkelig en festdag! Endelig kan vi igjen samles slik tradisjonen tilsier. Det skal mye til for å stanse feiringen av grunnlovsdagen. Uansett vær og vind, har barn og voksne fra nord til sør, øst til vest, trukket i finstasen på denne dagen for å feire de verdiene som demokrati vårt er tuftet på.

 

De siste årene har vi samlet oss digitalt i mangel på annet. Mange har vært kreative og laget egne små opptog i hager og gater. 

 

Men la oss være ærlige – korpsmusikk og flaggborg gjør seg aller best live og i stort monn! 

 

Ja, det har gått så lenge siden vi sist fikk feire dagen ordentlig at det er ekstra mange spente barn i toget i dag: både første- andre- og tredjeklassingene får sin første tur i 17. maitog ganske snart. 

 

Jeg husker veldig godt mine første 17. maifeiringer i Norge. Som nyankommet fra en helt annen kultur, var det uvant og spennende. Og slitsom, ikke minst! 

 

Vi tråkket og gikk opp og ned i bygda. Gjerne i pensko som var nye for anledningen. Jeg tror mange kan kjenne igjen følelsen av stivt lær, varme penklær og en lang togløype. Som voksen tenker jeg tilbake med stor glede. 

 

Det er noe eget ved å samles i fellesskap på denne dagen. Det er den anledningen i året hvor vi nordmenn, som ellers ofte oppleves som litt kjølige og tilbaketrukne, tiner opp og virkelig byr på oss selv.

 

Jeg vet ikke med dere – men jeg har i alle fall savnet akkurat det.  Men nå er vi her, og det føles godt. 

 

Dette er dagen da vi markerer og feirer det som gjør at vi er et godt land å bo i; Grunnloven fra 1814 la premissene for fred, frihet og demokrati. 

 

Den kom ikke av seg selv, men ble kjempet fram. Grunnloven var dannet på et bakteppe av krig og konflikt, Norge ble gitt som krigsbytte til den svenske kongen ved freden i Kiel. Christian Frederik, den danske arveprinsen som vi legger ned krans ved her i dag, grep en mulighet som oppstod og slik ble det til at 112 representanter samlet seg for å skrive en grunnlov som på den tiden framstod veldig demokratisk. 

 

Den bar i seg opplysningstidens optimisme og tro på mennesket og friheten. Det betyr ikke at den var tilstrekkelig demokratisk sett med dagens øyne. 

 

Men der og da, den maidagen for 208 år siden på Eidsvoll, ble kimen til det Norge vi kjenner i dag sådd. 

 

Møysommelig har vi vannet og pleid denne demokratiske spiren gjennom generasjoner. Med jevne mellomrom har det vært nødvendig å luke vekk ugress og fjerne gammelt løv for at noe nytt og bedre skal få slippe til og kjenne vårsola varme.  

 

Slik har vi sørget for at demokratiet har utvidet og fornyet seg. 

 

Kanskje blir demokratiets verdier tydeligst for oss når de blir utfordret.

 

Mest direkte opplevde vi dette da demokratiet ble satt tilside under okkupasjonen fra 1940 til 1945. Vi visste hva vi kjempet for å få tilbake. Frihet, folkestyre, rettsstat.

 

Men også pandemien har tydeliggjort over hele verden hvor viktig det er å beskytte og bevare demokratiet i krisetider. 

 

I dag er det Russlands brutale krigføring i Ukraina som kaster mørke skygger over Europa. Det krever at vi som demokratier står samlet i vår motstand mot diktatur og undertrykkelse.

 

For det er i ekstraordinære tider vi må vise hvilken styrke som bor i demokratiet, og i oss som skal forsvare det. 

 

Vi kan gjerne være uenige om sak –  det er tross alt muligheten for fri meningsutveksling som driver oss som demokrati framover. Men la oss slå fast at vi står sammen om de grunnleggende prinsippene som ligger i bunnen. Vi må vite hva verdiene våre er, og ikke slippe dem av syne når usikkerheten rår.

 

Dette er Norges nasjonaldag.

 

Våre tanker går også til alle dem som kjemper for nettopp det samme som vi i dag feirer. President Volodomyr Zelenskyj ba det norske folk om å ta godt vare på alle barna vi nå låner fra hans hjemland. Han oppfordret oss til å vise dem betydningen av 17.mai-feiringen. 

 

Det er en oppfordring jeg synes er lett å møte når vi i dag igjen ser glade barn i gater og på torg. Uansett hvor vi kommer fra, uansett forskjellene mellom oss, så kan vi dele dette – en feiring av friheten, mangfoldet og folkestyret. 

 

Kjære alle sammen,

 

Jeg håper dere får en dag fylt av glede, is, korpsmusikk, og alt det andre en ordentlig 17. mai skal inneholde. Endelig er dagen kommet hvor vi igjen kan samles til felles fest – og for en fest det skal bli! 

 

Gratulerer med dagen!