Videohilsen til frigjøringsmarkeringen på Falstadsenteret

Talen i fulltekst

Kjære deltagere ved frigjøringsmarkeringen på Falstadsenteret. 

Takk for denne anledningen til å delta ved en viktig begivenhet, selv om det må skje på avstand.

Hvorfor fortsetter vi å markere dager og begivenheter i fortiden, selv når de minner oss om menneskelig ondskap i sin reneste form?

Det er fordi det er avgjørende å minnes, av respekt for de som ofret og led. Men også av hensyn til vår beredskap for å møte dagens og fremtidens trusler. Vi kan ikke tillate oss å glemme – hverken det gode eller det onde som knytter seg til steder som Falstad.

Og minnene om det vonde kan brukes til noe godt.

I dag er det 75 år siden det som var en gledens dag – ikke minst for de nærmere 1000 fangene som var igjen i Falstadleiren.­ Noen av dem gikk en uviss fremtid i møte, og alle skulle bære med seg vonde minner resten av livet.

Falstad og andre leire rommer minner om lidelse, død og ondskap – og om tapperhet, utholdenhet og håp. Vi bruker dem ikke til å holde liv i smerten og raseriet, men for å forstå og bruke fortidens lærdommer til å bli klokere og bedre rustet i egen samtid.

Jeg leser inn denne hilsenen i eidsvollsgalleriet på Stortinget. Disse veggene har sett mange lyse øyeblikk og store personligheter fra vårt folkestyres historie. Men de har også sett mørke.

Under andre verdenskrig var dette rommet Reichskommissar Josef Terbovens eget kontor. Det tyske diktaturet i Norge ble styrt herfra. I dette rommet ble grusomheter planlagt og besluttet.

Fra i dag og utover året skal vi markere demokratiets gjenerobring av Stortinget og samfunnet fra 8. mai 1945.

I enda sterkere grad er minnesteder som Falstadsenteret kraftfulle, ved at tidligere arenaer for lidelse og ondskap tas tilbake og brukes til å bygge en fremtid, med sterkere menneskerettigheter og god demokratisk beredskap.

Det er spesielt viktig at disse stedene brukes til å gi kunnskap og håp til nye generasjoner. Dagens unge vokser opp uten tilgang til tidsvitner. Å gjøre dem kjent med denne fortiden er noe av det viktigste vi kan gjøre for at de skal gjenkjenne, og kunne være med på å avverge, lignende grusomheter i vår egen samtid og i fremtiden.

Derfor gleder det meg at Falstadsenteret når så mange barn og unge i regionen. Jeg er overbevist om at det er et arbeid av stor betydning for fremtidige generasjoners forståelse av menneskeverd og humanitet.

På vegne av Stortinget ønsker jeg til lykke å frigjøringsdagen, og håper markeringen på Falstad blir lærerik og fin.