§ 20
Valg av komitéledelse, innkalling, møteplikt mv.
Så snart komiteene er oppnevnt, trer hver enkelt av
dem sammen og velger leder, første nestleder og annen nestleder.
Melding om valgene sendes straks til Stortinget. Valg foretas på
nytt hvert år i valgperioden, så snart det lar seg gjøre etter at
Stortinget har konstituert seg.
Komiteens leder innkaller til møter i komiteen og leder forhandlingene der.
Har lederen forfall, overtar første nestleder disse oppgaver. Har
også første nestleder forfall, overtas oppgavene av annen nestleder.
Medlemmene har samme plikt til å møte i komiteen som til å møte
i Stortinget. Forfall skal meldes til lederen.
Komiteene kan etter begrunnet søknad få presidentskapets samtykke
til å nytte lønnet hjelp.
(Tidligere: § 16 første og annet ledd, § 17 første ledd
første, tredje og fjerde punktum og § 19 tredje ledd første og annet
punktum og femte ledd. Forarbeider: Innst. S. nr. 98 (1984–85),
Innst. S. nr. 232 (1988–89), Innst. S. nr. 187 (2002–2003), Innst.
350 S (2011–2012), Innst. 487 S (2016–2017))
§ 21
Varamedlemmer
En vararepresentant som blir innkalt for en representant,
trer inn som medlem av den komiteen som representanten sitter i,
med mindre presidentskapet bestemmer noe annet. For valgkomiteen,
den utvidete utenriks- og forsvarskomité og Europautvalget gjelder
likevel egne regler, jf. §§ 10, 16 og 17.
Har et komitémedlem forfall til en komitésamling når Stortinget
ikke er samlet, og komitélederen finner å kunne godta forfallet,
kan lederen innkalle vedkommende medlems vararepresentant. Det samme
gjelder ved forfall til komitésamling når Stortinget er samlet,
men ikke har møte, og det ikke har vært mulighet til å søke Stortinget
om permisjon. § 5 annet punktum gjelder tilsvarende.
(Tidligere § 19 annet og femte ledd. – Før dette § 17 annet
og tredje ledd annet punktum. Forarbeider: Innst. S. nr. 439 (1976–77),
Innst. S. nr. 98 (1984–85), Innst. S. nr. 232 (1988–89), Innst.
S. nr. 145 (1991–92), Innst. S. nr. 246 (1995–96), Innst. S. nr.
38 (2007–2008), Innst. S. nr. 288 (2008–2009), Innst. 188 S (2010–2011),
Innst. 350 S (2011–2012), Innst. 487 S (2016–2017))
§ 22
Oversendelse av saker til komiteene
Etter forslag av presidenten fordeler Stortinget til
de faste komiteene alle saker som krever komitéforberedelse. I alminnelighet
skal alle saker som skal forberedes av en komité, fordeles i henhold
til saksfordelingen fastsatt i § 14. Etter forslag fra presidentskapet
kan Stortinget fravike dette når praktiske grunner tilsier det.
Stortinget kan vedta at en sak først skal behandles av en komité
og at denne komiteens utkast til innstilling deretter forelegges
en annen komité til uttalelse før innstilling avgis. Stortinget
kan også vedta at en sak først skal behandles av en komité og at
denne komiteens utkast til innstilling sendes til en annen komité,
som deretter avgir innstilling. Etter at en sak er oversendt til
en komité, kan vedtak etter første eller annet punktum gjøres av
presidentskapet.
Stortinget kan også beslutte at to faste komiteer skal forberede
en sak i fellesskap. Som regel skal da saken behandles foreløpig
av et fellesutvalg som har like mange medlemmer fra hver av komiteene.
Ordføreren i saken velges innenfor dette utvalget.
Gjelder det større, ekstraordinære bevilgningssaker, kan Stortinget
vedta at komitéinnstillingen om saken skal sendes til finanskomiteen,
for at den kan uttale seg om den finansielle siden av innstillingen.
Når andre komiteer enn utenriks- og forsvarskomiteen behandler
saker som berører norske utenrikspolitiske interesser eller norske
interesser på Svalbard eller i andre polarområder, skal utkast til
innstilling fra vedkommende komité forelegges utenriks- og forsvarskomiteen
til uttalelse før innstillingen avgis.
Saker som allerede er oversendt til en komité, kan fordeles på
nytt ved beslutning av presidentskapet. Finner presidentskapet enstemmig
at en sak ikke trenger å bli forberedt av noen komité, kan det selv
gi innstilling i saken.
Komiteene kan ikke behandle andre saker enn de som er oversendt
fra Stortinget, med de unntak som følger av denne forretningsorden.
(Tidligere § 15 første til sjette ledd, § 12 annet ledd
nr. 12 annet ledd og § 17 femte ledd. Forarbeider: Innst. S. nr.
439 (1976–77), Innst. S. nr. 266 (1980–81), Innst. S. nr. 232 (1988–89),
S.tid. s. 2139–2142 (1994–95) angående tolkning, Innst. S. nr. 188
(2004–2005), Innst. S. nr. 256 (2008–09), Innst. S. nr. 288 (2008–2009),
Innst. 358 S (2009–2010), Innst. 350 S (2011–2012), Innst. 259 S
(2012–2013), Innst. 20 S (2013–2014), Innst. 487 S (2016–2017),
Innst. S. 651 S (2020–2021))
§ 22 a
Initiativdebatt
Komiteene kan inntil to ganger i hver stortingssesjon
ta opp et tema som faller innenfor komiteens saksområde, til debatt
i Stortinget, også utenom konkrete saker komiteen har fått til behandling.
Under en slik debatt kan det ikke fremsettes forslag.
(Tidligere § 22 sjuende ledd annet og tredje punktum. Forarbeider:
Innst. 259 S (2012–2013), Innst. 20 S (2013–2014), Innst. 651 S
(2020–2021))
§ 23
Fremdrift og avgivelsesfrist
Lederen skal så snart som mulig legge frem for komiteen
alle saker som komiteen har mottatt fra Stortinget. Komiteen skal
snarest mulig fastsette frist for å avgi innstilling og skal underrette
Stortingets administrasjon om fristen. Komitélederen skal føre tilsyn
med at fremdriften i arbeidet med sakene er i samsvar med de fastsatte
fristene. Vedtak om utsettelse av en fastsatt avgivelsesfrist trenger
samtykke av presidentskapet dersom utsettelsen vil medføre endring
av behandlingsdatoen i det foreløpige langtidsprogrammet for Stortingets
møter.
Et vedtak om tidspunkt for å avgi innstilling, herunder om frist
for avgivelse, kan ved beslutning i samme møte av et mindretall
på minst en tredjedel av komitémedlemmene bringes inn for presidentskapet
til avgjørelse.
(Tidligere § 20 tredje og fjerde ledd. Forarbeider: Innst.
S. nr. 98 (1984–85), Innst. S. nr. 188 (2004–2005), Innst. S. nr.
235 (2008–2009), Innst. 350 S (2011–2012))
§ 24
Saksordfører
For hver sak som skal opp til behandling, velger komiteen
blant sine medlemmer en ordfører, eller hvis det er reist krav om
det, flere ordførere. Når en komité bare skal avgi uttalelse om
en innstilling eller et utkast til innstilling som er utarbeidet
av en annen komité, avgjør komiteen om saksordfører skal velges.
Ordføreren skal forberede saken for komiteen, og skal søke å
fremskaffe de opplysningene og sette i verk de undersøkelsene som
medlemmer av komiteen finner påkrevd. Ordføreren har ansvar for
å utarbeide innstillingen, og skal underskrive den sammen med komitélederen.
Spørsmål eller anmodninger til ansvarlig statsråd som ledd i
saksforberedelsen skal normalt sendes av saksordfører eller leder
på vegne av komiteen. Statsrådens svar skal gjøres tilgjengelig
for komiteens medlemmer. Senest en uke før innstillingen skal avgis,
kan saksordfører kreve at komiteen stiller bestemte skriftlige spørsmål
til vedkommende regjeringsmedlem om en sak som er under behandling
i komiteen.
(Tidligere § 17, sjette til åttende ledd og § 21 første
og annet ledd. Forarbeider: Innst. S. nr. 98 (1984–85), Innst. S.
nr. 284 (2000–2001), Innst. S. nr. 187 (2002–2003), Innst. S. nr.
235 (2008–2009), Innst. S. nr. 288 (2008–2009), Innst. 350 S (2011–2012),
(Innst. 651 S (2020–2021))
§ 25
Komitémøter
Innkalling til møte i komiteen skal inneholde dagsorden.
Møtetidspunktet skal kunngjøres på egnet måte.
Komiteens møter foregår for lukkete dører. Det er ikke adgang
til å gjengi uttalelser som er gitt av andre komitémedlemmer i et
lukket komitémøte.
En komité kan oppnevne utvalg av sine medlemmer til å forberede
enkelte saker, men den endelige behandlingen av en sak må alltid
foregå i samlet komité.
Komitémøter skal som hovedregel avholdes ved at komiteens medlemmer
møter fysisk. Komiteen kan unntaksvis beslutte at komitémøter skal avholdes
ved hjelp av fjernmøteteknologi. Bestemmelsene i første til tredje ledd
gjelder tilsvarende for slike møter.
(Tidligere: § 17 første ledd annet punktum, § 17 annet
ledd og § 19 første ledd. Forarbeider: Innst. S. nr. 284 (2000–2001),
Innst. 350 S (2011–2012), Innst. 259 S (2012–2013), (Innst. 651
S (2020–2021))
§ 26
Avstemninger i komiteene
Et komitévedtak er gyldig når minst tre femtedeler av
medlemmene, avrundet opp til nærmeste hel tall, har vært til stede
og avgitt stemme.
Komitévedtak fattes som hovedregel ved alminnelig flertall. Bortsett
fra ved valg, herunder valg av saksordfører, er komitélederens stemme
utslagsgivende dersom en avstemning viser like mange stemmer for
og imot. I komitélederens fravær er fungerende komitéleders stemme
utslagsgivende.
Ved valg gjelder § 61 annet ledd tilsvarende.
Bestemmelsene i første til tredje ledd gjelder tilsvarende for
avstemninger i komitémøter som avholdes ved bruk av fjernmøteteknologi,
jf. § 25 siste ledd.
(Første ledd tidligere § 16 tredje ledd. Forarbeider: Innst.
350 S (2011–2012), Innst. 259 S (2012–2013), Innst. 487 S (2016–2017),
(Innst. 651 S (2020–2021))
§ 27
Komitéhøringer
Komiteen kan avholde høringer. Med høring menes et møte
i komiteen der den mottar muntlige forklaringer fra personer som
den selv anmoder om å komme, eller som søker om å få legge frem
opplysninger for komiteen. En tredjedel av medlemmene i komiteen
kan kreve at det skal avholdes høring i en sak og beslutte hvem
som skal anmodes om å møte til høring. En beslutning om å avholde
høring som bare er støttet av et mindretall av komitémedlemmene, kan
ved beslutning i samme møte av et mindretall på minst en tredjedel
av komiteens medlemmer bringes inn for presidentskapet til avgjørelse.
Spørsmålet om å avholde høring skal oppføres som en egen sak
i innkallingen til et komitémøte. Bare saker som er til behandling
ikomiteen, og der det er valgt saksordfører,
kan være gjenstand for høring.
Det er ikke adgang til å avholde høring under behandlingen av
grunnlovsforslag i Stortinget. Det er ikke adgang til å holde åpen
kontrollhøring når det er møte i Stortinget, bortsett fra under
den ordinære spørretimen. For øvrig bør høringer holdes på tidspunkter
som ikke sammenfaller med møter i Stortinget.
De som anmodes om å møte til høring møter frivillig og avgjør
selv om de vil besvare komiteens spørsmål. Komiteen kan etter søknad
få presidentskapets samtykke til å dekke nødvendige utgifter for
personer som deltar i en høring etter anmodning fra komiteen.
Komiteens høringer foregår for åpne dører. Komiteen kan likevel
med vanlig flertall beslutte at høringen helt eller delvis skal
foregå for lukkete dører. Et medlem av komiteen kan kreve at en
åpen høring avbrytes for at komiteen skal behandle den videre fremdriften,
herunder forslag om at høringen skal avsluttes eller fortsette for
lukkete dører. Komiteen kan bare motta taushetsbelagte opplysninger
for lukkete dører. Under åpen høring må komiteens medlemmer ikke
gjengi eller vise til opplysninger underlagt lov- eller instruksfestet
taushetsplikt.
Meningsutveksling mellom komitémedlemmene skal ikke finne sted under
en åpen høring.
Åpne høringer skal kunngjøres senest 24 timer før høringen. I
ekstraordinære tilfeller kan åpen høring kunngjøres med kortere
varsel. Under en åpen høring skal det finnes plasser for tilhørere.
Antall tilhørere kan begrenses av plasshensyn. Tilhørere som opptrer
forstyrrende, kan bortvises.
Komiteen kan beslutte at det skal tas stenografisk referat fra
en åpen kontrollhøring, jf. reglement for åpne kontrollhøringer.
Beslutning om stenografisk referat fra andre høringer krever samtykke
av presidentskapet. For øvrig kan komiteen beslutte at høringen
skal tas opp på lydbånd. Komiteen kan beslutte at det ikke kan tas
lyd- eller bildeopptak i en høring som for øvrig er åpen.
Komiteen fastsetter selv den nærmere prosedyren for sine høringer,
herunder fordeling av taletid, rekkefølge og antall hoved- og oppfølgingsspørsmål.
Åpne kontrollhøringer skal foregå etter reglement for kontrollhøringer, vedtatt
av Stortinget.
Komiteen kan ved alminnelig flertall beslutte at høring kan gjennomføres
helt eller delvis ved fjernmøteteknologi. Bestemmelsene i tredje
til niende ledd gjelder så langt de passer.
(Tidligere § 18 (§ 21 frem til 1.10.2009). Forarbeider:
Innst. S. nr. 133 (1965–66), Innst. S. nr. 98 (1984–85), S.tid.
s. 4695–4736 (1988–89) (debatt om åpne høringer), Innst. S. nr.
8 (1995–96), Innst. S. nr. 276 (1996–97), Innst. S. nr. 168 (1998–99),
Innst. S. nr. 284 (2000–2001), Innst. S. nr. 91 (2001–2002), Muntlig
innstilling 5. mai 2009, Innst. S. nr. 235 (2008–2009), Innst. S.
nr. 288 (2008–2009), Innst. 199 S (2010–2011), Innst. 230 S (2011–2012),
Innst. 259 S (2012–2013), Innst. 20 S (2013–2014), Innst. 487 S (2016–2017),
Innst. 134 S (2017–2018), Innst. 426 S (2018–2019), (Innst. 651
S (2020–2021))
§ 27 a
Skriftlige høringsinnspill
Komiteen kan treffe beslutning om å invitere til skriftlige
høringsinnspill i en sak den har til behandling. Skriftlige høringsinnspill
kan tre i stedet for eller komme i tillegg til en muntlig høring.
Invitasjonen skal kunngjøres på Stortingets nettsider med en nærmere
fastsatt frist. Mottatte høringsinnspill vil som hovedregel bli
publisert på samme nettsted.
(Forarkbeider: Innst. 651 S (2020–2021)
§ 28
Komitéreiser
Komiteen kan foreta reiser hvis den finner det påkrevd
for sitt arbeid og presidentskapet har gitt sitt samtykke.
Komiteen kan i særlige tilfeller i stedet for en reise gjennomføre
møter med eksterne deltakere ved bruk av fjernmøteteknologi. Slike
møter skal i størst mulig grad gjennomføres etter de samme prinsipper
som praktiseres ved komitéreiser.
(Tidligere § 19 fjerde ledd (§ 17 før 1.10.2009). Forarbeider:
Innst. S. nr. 133 (1965–66), Innst. 230 S (2011–2012), Innst. 350
S (2011–2012), Innst. 259 S (2012–2013), Innst. 651 S (2020–2021))
§ 29
Komiteenes protokoll og saksdokumenter
Komitéforhandlingene skal føres inn i en egenprotokoll.
Komiteens leder er ansvarlig for at det blir ført møteprotokoll,
at saksdokumenter som er sendt til komiteen blir registrert, og
at viktige dokumenter og bilag blir lagt i arkiv. Når hvert storting
har endt sine forhandlinger, leveres komiteenes protokoller med
tilhørende dokumenter til Stortingets arkiv.
Presidentskapet kan etter søknad gi samtykke til at én representant
fra hvert parti som ikke er representert i en komité får tilgang
til alle dokumenter i den aktuelle komiteen. Regler om konfidensialitet
og behandling av komiteens dokumenter gjelder i så fall tilsvarende
for den representanten som får slik tilgang.
(Tidligere § 16 femte og sjette ledd. Forarbeider: Innst.
S. nr. 98 (1984–85), Innst. S. nr. 232 (1988–89), Innst. S. nr.
285 (2000–2001), Innst. S. nr. 288 (2008–2009), Innst. 350 S (2011–2012), Innst.
259 S (2012–2013), Innst. 426 S (2018–2019))
§ 30
Særlig om komiteenes behandling av representantforslag
Med mindre det fremstår som klart at et representantforslag
ikke vil imøtekommes, skal statsråden gis anledning til å uttale
seg om forslaget før realitetsinnstilling avgis. For øvrig kan en
tredjedel av komiteens medlemmer kreve at det sendes brev til en
statsråd med anmodning om statsrådens uttalelse om et representantforslag.
Saksordfører eller leder skal stå som avsender av henvendelsen på
vegne av komiteen. Statsrådens svar skal gjøres tilgjengelig for
komiteens medlemmer.
Hvis komiteen mener at Stortinget av formelle grunner ikke bør
ta forslaget til realitetsbehandling, gis innstilling om at forslaget
avvises. Er det behov for ytterligere utredning før det tas realitetsstandpunkt,
kan komiteen gi innstilling om at forslaget oversendes regjeringen
til utredning og uttalelse. I andre tilfeller gis det innstilling
om at representantforslaget helt eller delvis vedtas ved at dette
gjengis i tilrådningen, eller om at forslaget ikke vedtas. Dersom
det ikke er flertall for et vedtak etter første til tredje punktum,
skal det gis innstilling om at forslaget vedlegges protokollen.
(Tidligere § 29 annet ledd. Forarbeider: Innst. S. nr.
98 (1984–85), Innst. S. nr. 232 (1988–89), Innst. S. nr. 285 (2000–2001),
Innst. S. nr. 230 (2005–2006), Innst. S. nr. 288 (2008–2009), Innst.
350 S (2011–2012), Innst. 259 S (2012–13), Innst. 487 S (2016–2017),
Innst. 651 S (2020–2021))
§ 31
Komiteenes innstillinger til Stortinget
Komiteene skal gi Stortinget skriftlig innstilling i
alle saker de får til behandling. I særlige tilfeller kan det gis
muntlig innstilling; i så fall må utkast til vedtak som hovedregel
være omdelt på forhånd.
Alle innstillinger skal være så korte som mulig og i det vesentlige
inneholde komiteens merknader. I innstillingene skal ikke trykkes
opp igjen dokumenter som en like godt kan vise til. Hvis det i innstillingen
unntaksvis er sitert fra trykte dokumenter, skal dette være tydelig
angitt. Presidenten skal påse at disse bestemmelsene overholdes.
Komiteene skal sørge for at dokumenter og bilag som de har fått
fra Stortinget, blir trykt i den utstrekning de finner det formålstjenlig.
Saker som hører sammen, skal så langt som mulig tas opp i én
og samme innstilling. Når spesielle grunner tilsier det, og presidentskapet
samtykker, kan en komité først avgi innstilling om en del av en
sak, og senere avgi innstilling om resten av saken.
Forslag som omhandles og utformes i innstillingen, jf. § 40 første
ledd, skal stilles opp summarisk og i nummerorden i et eget avsnitt
i innstillingens premisser. Av oppstillingen skal det fremgå hvem
som fremmer forslaget.
En innstilling kan inneholde utkast til lovvedtak i tilråding
eller forslag bare når et lovforslag er grunnlag for innstillingen.
En innstilling kan ikke inneholde både utkast til lovvedtak og utkast
til stortingsvedtak i tilråding eller forslag, bortsett fra at en
innstilling både kan inneholde utkast til lovvedtak og utkast til
stortingsvedtak om anmodning til regjeringen. Med «stortingsvedtak»
menes alle vedtak som ikke er lovvedtak.
Det er ikke tillatt å offentliggjøre en innstilling før den er
endelig avgitt. En avgitt innstilling leveres snarest mulig til
Stortingets administrasjon.
(Tidligere § 20 (i det vesentlige og § 16 fjerde ledd).
Forarbeider: Innst. S. nr. 156 (1981–82), Innst. S. nr. 232 (1988–89),
Innst. S. nr. 168 (1998–99), Innst. S. nr. 285 (2000–2001), Innst.
S. nr. 230 (2005–2006), Innst. S. nr. 288 (2008–2009), Innst. 350
S (2011–2012), Innst. S. 259 (2012–2013))
§ 32
Presidentskapets tilsyn med komiteenes avgivelsesfrister
Presidentskapet fører tilsyn med at komiteene fastsetter
frister for avgivelse av innstillingene, at fristene passer inn
i det foreløpige langtidsprogrammet for Stortingets møter, og at
innstillingene blir avgitt i samsvar med fristene.
Presidentskapet kan innkalle komitélederne til møter om avgivelsesfristene
og komiteenes arbeid med sakene. Etter at komitélederen har hatt
anledning til å uttale seg, kan presidentskapet fastsette en annen
avgivelsesfrist enn komiteen har gjort eller fastsette frist i en
sak hvor komiteen ikke har gjort dette.
Skulle en innstilling fra en komité ikke være avgitt innen den
fristen som er fastsatt, kan presidentskapet overføre saken til
en annen komité eller føre saken opp på dagsordenen til behandling
i Stortinget uten at innstilling foreligger.
(Tidligere § 22 første, annet og fjerde ledd. Forarbeider:
Innst. S. nr. 266 (1980–81), Innst. S. nr. 98 (1984–85), Innst.
S. nr. 232 (1988–89), Innst. S. nr. 145 (1991–92), Innst. S. nr.
243 (1996–97) jf. Innst. S. nr. 174 (2000–2001), Innst. S. nr. 188
(2004–2005), Innst. S. nr. 288 (2008–2009), Innst. 350 S (2011–2012),
Innst. 259 S (2012–2013))