Stortingssalen etter innvielsen i 1866, fotografi fra ca. 1870. Stortingsarkivet.
Stortingssalen var opprinnelig hvit
I dag er det en selvfølge at stortingssalen er rød, og maleriet av riksforsamlingen på Eidsvoll er et av salens viktigste kjennemerker. Men da stortingssalen ble innviet den 5. mars 1866 var veggene hvitmalte og riksvåpenet prydet veggen bak presidentpodiet. Maleriet «Eidsvold 1814» kom først på plass i 1885.
Tidlig skisse av Langlets stortingssal som oppbevares i Arkdes (Arkitektur- og designscentrum i Stockholm).
Arkitekt Emil V. Langlet sto bak interiøret i stortingssalen – både salens konstruksjon, dekor og møblene som fyller den. Langlet var opptatt av at rommene i stortingsbygningen skulle være funksjonelle og valgte derfor å male veggene hvite for å gi best mulig lys.
I en av Langlets tidligste skisser av salen er riksvåpenet plassert bak presidentens podium, med imiterte buede vinduer over og losjer på hver side. Disse tankene ble i all hovedsak realisert, supplert med en klokke i rammen over riksvåpenet.
«Eidsvold 1814»
Maleriet «Eidsvold 1814», som vi i dag uløselig knytter til stortingssalen, ble gitt i gave til Stortinget i 1885. Maleriet har blitt tolket som en kommentar til den politiske konflikten om statsråders møteplikt i Stortinget, som ledet til riksrettssaken i 1884 og innføringen av det parlamentariske prinsipp. Maleriet er utført av Oscar Wergeland og har til hensikt å minne dagens stortingsrepresentanter på grunnlovsverket i 1814. Da maleriet kom på plass bak presidentpodiet ble riksvåpenet flyttet høyere opp på veggen.
Rødmalt sal
Siden 1866 har salen vært gjennom flere runder med oppussing og modernisering. Før Stortinget trådte sammen på nyåret i 1886, kunne Aftenposten fortelle at stortingssalen ville «fremtræde i en fornyet og smukkere Skikkelse end tidligere, idet Salens Vægge, der tidligere har været malet i en lys Tone, nu er malet Røde med Guldrænder ». Den nye fargen lot Wergelands maleri av eidsvollsmennene fremtre på en forteffelig måte, mente avisen i sin notis den 13. januar 1886 (øverst i midten på side 2).
I 1891 ble elektriske lys innstallert i stortingssalen, og det ble etterhvert besluttet å legge teppe i salen, blant annet for å dempe akustikken. I forbindelse med grunnlovsjubileet ble salen pusset opp fra gulv til loft. «Det skinner af nystrøget guld - næsten saa det skjærer i øinene», rapporterte Aftenposten den 7. januar 1914 .
Den største ombyggingen av stortingssalen ble gjort på 1950-tallet, da salen ble utvidet med 4 meter for å gi plass til det økte antallet representanter (fra 111 i 1866 til 150 i 1921). Den store ombyggingen av stortingsbygningen fra 1951‒1959 under arkitekt Nils Holters ledelse er blant annet beskrevet i jubileumsutstillingens katalog «To arkitektkonkurranser» i artikkelen «Den store utvidelsen – Fra Langlet til Holter». Katalogen kan lastes ned her (PDF, 6 MB).