Stortinget evakuerer

Stortingspresident C. J. Hambro handlet raskt da han natt til 9. april fikk vite at fremmede skip var på vei inn Oslofjorden. Han beordret umiddelbart en evakuering av Stortinget med ekstratog til Hamar, og rett før klokken halv åtte rullet toget ut fra Østbanen med kongefamilien, regjeringen og om lag 100 stortingsrepresentanter ombord.

Stortinget flyktet via Hamar til Elverum, der Stortinget vedtok å overføre sin myndighet til regjeringen. Elverumsfullmakten bemyndiget regjeringen til å ivareta rikets interesser inntil Stortingets neste møte. Det gikk fem år før Stortinget trådte sammen igjen.

Les mer om Elverumsfullmakten og forhandlingene med tyskerne sommeren 1940.

Tyskerne inntar stortingsbygningen

Leif Thorsholt ved Stortingets kontor var en av få gjenværende funksjonærer i stortingsbygningen etter den hastige avreisen mot Hamar og Elverum. Ifølge Thorsholts beretning, som er bevart i stortingsarkivet, lot han inngangsdøren låse og holdt seg på kontoret sammen med vaktmester Oscar Ruud og et par betjenter. Fra vinduet var de vitne til tyske troppers innmarsj i Oslo.

Utpå ettermiddagen kom en tysk avdeling på noen hundre mann opp Løvebakken og gjorde holdt med front mot stortingsbygningen. Thorsholt så ingen annen utvei enn å be vaktmester Ruud om å låse opp hovedinngangen. Der ble de møtt av tyske offiserer som krevde å se lokalene og Thorsholt så seg nødt til å vise dem rundt. Kort tid etter ble Stortingets kontor beslaglagt til bruk for offiserstaben, før hele kompaniet marsjerte inn i bygningen. Den ble fra den dag benyttet som oppholds- og nattkvarter, skriver Thorsholt.

Stortingsbygningen var i aktiv bruk av okkupasjonsregimet gjennom hele krigen. Vidkun Quisling installerte seg på stortingspresidentens kontor allerede den 10. april, og tok i bruk statsrådsværelset til sin selvutnevnte regjering.

Quislings kuppregjering i 1940 varte bare noen dager, før stortingsbygningen ble overtatt av den øverste tyske myndighet i Norge under krigen: Reichskommissar Josef Terboven. Terboven hadde sitt kontor i eidsvollsgalleriet det meste av okkupasjonstiden.

Okkupasjonsmakten fortrengte Stortinget som institusjon både fysisk og politisk under krigen, og stortingsbygningens rom og saler ble brukt til tyskernes formål. Lagtingssalen ble bygget om og brukt til blant annet rettsaker. Tyske tropper voktet bygningen utenfor, og fasaden ble behengt med nazistiske symboler og tysk propaganda. Stortingssalen forble lenge urørt, og ble benyttet til å holde møter blant annet under propagandaminister Joseph Goebbels besøk i 1940. Senere ble imidlertid Eidsvollsmaleriet tildekket av gardiner og hakekors.

Terboven flyttet ut av stortingsbygningen og overlot den til Quislings regjering den 1. februar 1945. Hakekorset i flaggstangen ble etter fem år byttet ut med det norske flagget, men allerede samme dag ble stortingsbygningens nye okkupanter utsatt for en sabotasjeaksjon som knuste en rekke av byggets vinduer.

Etter frigjøringen 8. mai 1945 ble okkupasjonsmakten og dens symboler raskt fjernet fra stortingsbygningen. Den 14. juni ble det første stortingsmøtet i det frigjorte Norge holdt. Stortinget var igjen herre i eget hus.

Stortingssalen 14. juni 1945, fra det første stortingsmøtet i det frigjorte Norge. Stortingsarkivet antar at det er funksjonær Leif Thorsholt som står til venstre like nedenfor presidentpodiet (nærmest podiet i sort jakke). Stortinget var igjen herre i eget hus. Foto: Stortingsarkivet

Leif Thorsholt ved Stortingets kontor var en av få gjenværende funksjonærer i stortingsbygningen da tyske tropper ankom Stortinget 9. april 1940. Her fotografert i mars 1940, en knapp måned før han selv ble nødt til å slippe okkupantene inn i bygningen og vise dem rundt. Foto: Stortingsarkivet