Johan Sverdrup (1816‒1892) var tilhenger av Langlets stortingsbygning og en av Stortingets ledende opposisjonspolitikere i 1860-, 1870- og 1880-årene. Utsnitt av Christian Krohgs maleri fra 1882, Stortinget.
Johan Sverdrup preget debatten i den nye stortingssalen
Stortinget hvilte ikke, og dagen etter innvielsesfesten sto flere store saker på dagsordenen. Den første til å føre ordet var Johan Sverdrup, Stortingets ledende opposisjonspolitiker. Sverdrup preget den politiske debatten i den nye stortingssalen i de neste 20 årene.
Det var en sak om Hypotekbankens virksomhet som sto først på sakskartet den 6. mars 1866. Norges Hypotekbank var opprettet av Stortinget i 1851 for å støtte jordbruksnæringen. Ordfører for saken, og dermed den første stortingsrepresentant til å tale i den nye stortingssalen, var Johan Sverdrup, som i 1857 også hadde vært Stortingets utnevnte bankdirektør.
Johan Sverdrup var femti år gammel da stortingsbygningen ble innviet. Han hadde allerede markert seg i viktige nasjonale saker, slik som stattholderstriden (opphevelse av posten for kongens personlige stedfortreder i Norge) og innføringen av årlige storting. Sverdrup var en av de ivrigste talsmenn for Langlets stortingsbygning under debattene i 1857 og 1860, og det er grunn til å tro at han trivdes i den nye stortingssalen.
Det som appellerte til Sverdrup var salens form og dens synlighet fra utsiden. «Facaden kundgjør den store Bestemmelse», uttalte han i debatten om stortingsbygningens utforming i 1860. «Man indbyder Nationen til at træde ind for at høre Folkets Mænd pleie Forhandlinger om Statens vigtigste Anliggender».
For Sverdrup og hans meningsfeller var det viktig at den politiske debatten foregikk i Stortinget, og at det var i Stortinget de viktige beslutningene skulle tas, ikke i kongens og regjeringens lukkede rom. At Stortinget endelig hadde fått en myndig og vakker stortingssal til å føre sine forhandlinger i bidro til å styrke budskapet.
I årene etter stortingsbygningens innvielse tok Sverdrup styringen i det som skulle bli den store politiske saken i 1870- og 1880-årenes storting: Statsrådssaken. Stortinget ville endre Grunnloven slik at statsrådene pliktet å møte i Stortinget for å svare for sine handlinger, men kongen og hans regjering nektet å sanksjonere (godkjenne) grunnlovsendringen. Til slutt grep Stortinget til sitt mektigste våpen: Riksretten. I den omfattende riksrettssaken i 1883 og 1884 ble statsminister Selmer og en rekke av hans statsråder fradømt sine embeter. Kongen måtte til slutt gi etter for Stortingets krav, og den 26. juni 1884 ble Johan Sverdrup utnevnt til statsminister. Norge hadde fått sin første parlamentariske regjering.
I debatten om statsrådenes møteplikt i Stortinget i 1872 uttalte Sverdrup «…at al Magt og Kraft samles her i denne Sal til Afgjørelse af Samfundets høieste og vigtigste Anliggender». Dette berømte sitatet har klare assosiasjoner til Sverdrups innlegg i debatten om utføringen av Langlets stortingsbygning tolv år tidligere.