Erling Viksjø fikk 2. plass i Stortingets arkitektkonkurranse i 1949. Han hadde tegnet et tårnbygg, uavhengig av stortingsbygningen. Foto: Stortingsarkivet
Et tårn på Wessels plass
I arkitektkonkurransen om stortingsbygningen i 1949, stod det til slutt mellom to arkitekter: Erling Viksjø og Nils Holter. De to hadde kjempet om et annet offentlig prestisjebygg noen år tidligere, i konkurransen om et nytt regjeringsbygg.
Erling Viksjø og Nils Holter var to av fire likeverdige vinnere i konkurransen om et nytt regjeringsbygg i 1940. Da saken ble tatt opp igjen etter krigen, fikk Viksjø oppdraget.
Vandrehallen, slik Viksjø så den for seg. Foto: Stortingsarkivet
Viksjø lå også godt an i konkurransen om utvidelsen av stortingsbygningen. Han hadde levert forslag om et tårnbygg, med tittelen Skulptur. Det var ingen hemmelighet at juryen i første rekke følte seg tiltrukket av Viksjøs idé, skrev Dagbladet.
På dette tidspunktet var Viksjø 39 år. Han var utdannet ved NTH og hadde jobbet for Ove Bangs arkitektkontor, et av de fremste arkitektkontorene innen modernismen i Norge. Under krigens siste år satt Viksjø på Grini. I 1946 startet han sitt eget arkitektkontor.
Juryen beskrev Skulptur som et «frapperende, friskt og interessant arbeid». Tårnet var hele 60 meter høyt. Det ville gi en «ny og festlig rytme» til det samlede bygningskompleks, skrev juryen. Et stort pluss var det også at stortingsbygningen forble uberørt.
Tårnbygget sett fra Akersgata. Foto: Stortingsarkivet
Viksjø foreslo å sette opp tårnet enten på Eidsvolls plass eller Wessels plass. Et tårn foran stortingsbygningen ville virke for dominerende på den gamle bygningen, mente juryen. Det var forslaget om Wessels plass som skapte begeistring.
Skulptur endte på andreplass i konkurransen. Det som til slutt talte mot utkastet var det helt særegne i stortingsarbeidet. Avstanden fra tårnet til salen ville bli for lang for representanter og referenter når det ringte inn til møter og voteringer.
Viksjø regnes i dag som en av de fremste arkitektene innen norsk modernisme. Bygningene i regjeringskvartalet ble hans hovedverk. Høyblokka stod ferdig i 1958, mens Y-blokka ble sluttført i 1969.
Selv om Viksjø ikke nådde helt til topps i Stortingets arkitektkonkurranse i 1949, satt han sin signatur på et annet stortingsbygg. I 1954 kunne et knippe representanter flytte inn i «Stortingsmennenes hybelhus» i St. Olavs gate. Hybelhuset har sin egen historie.
Referanser:
Dagbladet 23.9.1949
Juryens begrunnelse i konkurransen om stortingsbygningen, 1949. Stortingsarkivet
Brytninger. Norsk arkitektur 1945‒65. Espen Johnsen (red.) Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, 2010.