Å bygge på stortingsbygningen i høyden
Da Stortinget lyste ut en arkitektkonkurranse i 1949, var målet mer plass og bedre arbeidsforhold for stortingsrepresentanter og ansatte. Det kompliserende momentet var at oppgaven skulle løses med utgangspunkt i den eksisterende stortingsbygningen.
Forventingene til konkurransen var lave. Både fagfolk og stortingsrepresentanter stilte spørsmål ved om det i det hele tatt var mulig å finne en brukbar løsning på oppgaven. Forslagene strømmet likevel inn ‒ hele 34 bidrag havnet på juryens bord. Her skal vi se nærmere på 3. premievinneren, Fugl dam.
Mannen bak forslaget var den 42 år gamle arkitekten Esben Poulsson. Han var utdannet ved NTH og hadde sin egen arkitektpraksis i Oslo. Tidligere hadde han jobbet sammen med sin far, arkitekten Magnus Poulsson, i Aker byplankontor og for Brente steders regulering.
På toppen av stortingsbygningen hadde Poulsson tegnet to nye etasjer, samtidig forbandt han bygningen med en helt ny fløy i Akersgata. Tegningene var utført med stort talent, skrev juryen. Den forhøyde overetasjen samlet stortingsbygningen i en kraftig og mandig rytme. Juryen roste også arkitekten for en dristig og interessant måte å løse oppgaven på.
Det som talte mest imot forslaget, var den svake planløsningen i den nye fløyen. Trapper, heiser og korridorsystem var ikke optimalt utformet. Til slutt ble det også lagt vekt på den radikale endringen av bygningens fasade, noe som kanskje virker mest slående i dag. Historisk tradisjon talte imot en så omfattende endring, forklarte juryen. Førsteplassen stod dermed mellom to andre forslag, Erling Viksjøs Skulptur og Nils Holters Ex.
For mer om arkitektkonkurransen, se utstillingskatalogen: Stortingsbygningen 150 år. To arkitektkonkurranser.
Vandrehallen, slik Esben Poulsson så den for seg. Foto: Stortingsarkivet