Katedralskolens bygning i Christiania, der det første Stortinget møttes 7. oktober 1814. Peter Christian Frederik Wergmann (1802‒69). Foto: Oslo bymuseum
Det første Stortinget – union og kongevalg
Den 7. oktober 1814 møtte det første storting med oppgave å forhandle med Sverige om nødvendige endringer i Grunnloven. 79 representanter tok plass i Christiania Katedralskoles auditorium.
Fortrolig dokument med Sveriges unionsplaner. Dokumentet ble overlevert av den svenske forhandlingskommisjonen til Stortinget 17. oktober 1814, og er beseglet med kommisjonsleder Rosenblads segl. Foto: Stortingsarkivet
Det var få bønder, hele 50 var embetsmenn. Flertallet valgte to av sine egne, sorenskriverne Christie og Weidemann til president og sekretær. Stortingets motpart i forhandlingene var en svensk kommisjon på seks medlemmer. De møtte i Stortinget og overbrakte et forslag til revisjon av Grunnloven og et omfattende dokument med begrunnelse for de svenske unionsplanene. Kommissærene bad om at dette dokumentet ble holdt hemmelig, noe Stortinget respekterte.
Unionsvedtak før fristen
Våpenhvilen ville utløpe den 21. oktober, to uker etter at Stortinget trådte sammen den 7. oktober. Dokumentet med Sveriges synspunkter på unionen ble overlevert Stortinget den 17. oktober og innholdet ble fremført for den komiteen Stortinget hadde valgt til å forhandle med de svenske kommissærene. Komiteen fikk det oversatt til norsk og opplest i et lukket møte i Stortinget den 19. oktober, to dager før fristen for våpenhvilen utløp.
Dersom Stortinget ikke vedtok unionen med Sverige innen fristens utløp, ville Sverige etter folkeretten kunne gjenoppta krigen med Norge. Tiden var for knapp til å starte forhandlingene om tilpasninger i Grunnloven, derfor formulerte stortingspresident Christie et voteringstema som innebar to forbehold for tilslutning til unionen: Skal Norge, som et 1) selvstendig rike, på 2) visse betingelser forenes med Sverige, under én konge? Voteringen ble gjennomført den 20. oktober. Mot fem stemmer - de fire representantene fra Bergen, som møtte med instruks fra sine velgere om å stemme nei til unionen, og sogneprest Nils Dahl fra Norde Bergenhus, som sluttet seg til de fire fra Bergen - ble unionen vedtatt. En kunngjøring om unionsvedtaket fra stortingsrepresentantene til det norske folk ble datert 21. oktober, den dagen våpenstillstanden ville utløpt.
Stortinget styrket i Grunnloven
Fra 25. oktober til 4. november pågikk forhandlingene mellom Stortinget og de svenske kommissærene om tilpasning av 17. mai-grunnloven til unionen med Sverige. Størst strid stod det om paragrafene som omhandlet kongens myndighet som øverstkommanderende over de militære styrker, og om hvem som skulle kunne naturalisere (gi norsk statsborgerskap til utlendinger). Christie ledet forhandlingene. Det var i stor grad takket være hans diplomatiske evner, kombinert med Carl Johans ønske om å få unionen på plass så raskt som mulig, at svenskene aksepterte minimale endringer i Grunnloven. Resultatet av forhandlingene ble en grunnlov som beholdt det meste av selvstendighetselementene fra Eidsvoll, og dertil styrket Stortingets posisjon i forhold til kongemakten og mot en sammensmeltning med Sverige. På flere måter ble grunnlaget for unionsstriden bygget inn i 4. november-grunnloven.
Kongevalg
Samme dag som Stortinget mottok kommissærenes godkjennelse av den reviderte Grunnloven, ble Carl 13. valgt til Norges konge. Den 10. november møtte Carl Johan i Stortinget og overrakte kongens ed i henhold til Grunnloven. Dagen etter fulgte et åpent brev som opplyste om kongevalget og om Stortingets troskapsed til unionskongen.
T.v.: Wilhelm Frimann Koren Christie, Stortingets president og leder av forhandlingene med svenskene høsten 1814. Foto: Bergen Museum. T.h.: Gustaf af Wetterstedt, som var den reelle leder av forhandlingene med Stortinget. Wetterstedt stod nært knyttet til Carl Johan. Han ledet også den svenske forhandlingsdelegasjonen i Kiel og undertegnet fredstraktaten på vegne av Sverige. Foto: Privat eie.
Sju representanter med president Christie i spissen stod fram for Carl 13. i rikssalen på Stockholms slott den 14. desember 1814. Kongen fikk en meddelelse om Stortingets unionsvedtak og kongevalg, og ble overrakt Grunnloven med alle representantenes navnetrekk. Fra kongens hånd ble de belønnet med ordensdekorasjoner, gullmedaljer og snusdåser i gull prydet med diamanter.
Ved avslutningen av Stortinget den 26. november hadde president Christie mottatt en offisiell takkeadresse som anerkjennelse for sin dyktige ledelse av forhandlingene med Sverige. Ved tilbakekomsten til Christiania fikk han en privat hilsen underskrevet av alle representantene sammen med en pokal i massivt gull. Les mer om 4. november-grunnloven her.
Denne artikkelen tilhører nettutstillingen «Stortinget og unionen med Sverige». Nettutstillingen inneholder 30 artikler, som forteller hvordan Norge kom inn i unionen i 1814, hvordan de 91 årene i unionen forløp og hvordan Norge gikk ut av unionen i 1905. Les flere artikler i nettutstillingen.
Dobbeltoppslaget til venstre viser en trykt voteringsliste fra 20. oktober 1814, med navneliste over alle representantene. Kun fem stemte imot. Til høyre Carl 13.s ed til Norges grunnlov, skrevet på pergament. Stortingsarkivet.