Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden
Adolph Tidemand: Politiserende bønder. Tidemand søker i sitt maleri å fange opp det voksende politiske engasjement blant norske bønder. Striden mellom bønder og embetsmenn hadde sin rot i dansketiden og fortsatte etter 1814.

Adolph Tidemand: Politiserende bønder. Tidemand søker i sitt maleri å fange opp det voksende politiske engasjement blant norske bønder. Striden mellom bønder og embetsmenn hadde sin rot i dansketiden og fortsatte etter 1814. Foto: Privat eie

Kongens spion – Carl Henric Röslein

Carl Johan benyttet seg av private rapportører i tillegg til sine offisielle informasjonskanaler. Mest kjent i Norge ble fältkamrer Carl Henric Röslein, som reiste omkring blant bøndene på Østlandet og i Trøndelag.

Oversikt over rapporter om fältkamrer Rösleins oppviglervirksomhet i Trøndelag i 1817

Oversikt over rapporter om fältkamrer Rösleins oppviglervirksomhet i Trøndelag i 1817, og «skadelig Indflydelse på Almuen», mottatt i Stortinget 25. juli 1818. Stortingsarkivet.

I rapporter berettet han om bøndenes misnøye med Grunnloven, Stortinget og embetsmennene, og at de ønsket en styrking av kongemakten og unionen med Sverige. Men dokumentene forteller at Röslein selv agiterte for de synspunkter som han påstod bygdefolket hadde. Etter at stattholderen hadde mottatt klager over Rösleins oppviglervirksomhet, ble han utvist fra Norge tidlig i 1817. Men det var sådd noen frø som vokste til lokal uro og særlig toppet seg i bondetoget mot Stortinget i august 1818.

Rösleins virksomhet var blitt meldt til regjeringen som krevde ham trukket for retten i Sverige eller utlevert til Norge. Det var selvsagt umulig for Carl Johan å etterkomme ønsket. Saken ble oversendt utenriksminister Engeström, som henla den etter å ha avhørt og fått en skriftlig uttalelse fra Röslein. Men på Stortinget i 1818 ble Rösleins virksomhet trukket fram av P. P. Flor og omtalt i innledningen til hans adresseforslag. Stortinget fikk utlevert alle sakens dokumenter og kritiserte utenriksministerens «sarcastiske og lidet passende» omtale av de norske rapportene om Röslein.

Etter utvisningen fra Norge ble Röslein sekretær ved Carl Johans private kontor på Stockholms slott og var i kongens tjeneste til han døde i 1840.

Aller ödmjukaste memorial

Icke utan den största bestörtning har jag utaf Kongl. Norrska StatsRådets till Hans Majest. wår aller nådigste Konung den 25. Mars d. å giorde underdåniga anmälan, grundad på Fogden Bentz och Stiffts Amtmannen Trampes tillkännagifvanden inhämtadt; att man fordrat mig till answar, för under mina Resor i Norrige hafde sådane utlätelser som kunnat forleda allmogen till olydnad mot Embetsmännen, och störa den samhällsfrid som hos dem förut rådt.

Med det Lugn ett fredat samvete går hvarje digtad anklagelse till mötes, skall äfven jag afvagta de bewis, som uti nu ifråga-komne mig till last förde omständigheter kunna företes; och will, derföre intilldess anklagarnes bewis, blifvit mig till förklaring aflemnade, nu blott aller ödmjukast försäkra; det jag, uti intet afseende finner mig skyldig till förberörde angifwelser.

C L Röslein
‒ Rösleins forsvarsskrift (dokumentet under)

Rösleins forsvarsskrift «Aller ödmjukaste memorial»

Rösleins forsvarsskrift «Aller ödmjukaste memorial», mottatt i Stortinget i 1818. Foto: Stortingsarkivet

Sist oppdatert: 18.07.2023 15:46
: