I 1814 skapte man et norsk flagg av det danske ved å plassere den norske riksløven i øverste felt ved stangen. Fire år senere bestemte Carl Johan at det svenske flagget med et rødt og hvitt merke øverst ved stangen skulle være felles unionshandelsflagg for begge rikene. Dermed hadde Norge to handelsflagg; et som sterkt liknet det danske og et annet som var mest svensk.

Flaggaksjon

Fra Stavanger ble det høsten 1820 startet en aksjon for et nytt handelsflagg. Gabriel S. Kielland, skipsreder og kjøpmann i Stavanger, utarbeidet sommeren 1820 et forslag til flagg som skulle være mørkeblått og hvitt, delt i to kvadrater og to rektangler med den norske løven øverst ved stangen. Carl Johan ble orientert om forslaget før Kielland sendte det til sine forbindelser i kystbyene. Initiativet ble godt mottatt, men mange gav uttrykk for å være så fortrolig med rødt og hvitt som Norges farger at heller disse burde benyttes i et nytt flagg.

Resultatet av meningsmålingene ble sendt til Stortinget, der det havnet hos en komité som opprinnelig skulle drøfte spørsmålet om å få anerkjent det norske handelsflagget i Middelhavet. I tilknytning til og inspirert av Kiellands forslag mottok Stortinget en rekke tegninger med forslag til flagg.

Engasjementet rundt flagget førte til at flaggkomiteens innstilling ble utsatt inntil videre. Alle innkomne forslag og tegninger ble nummerert og stilt ut i Stortingets forsamlingsværelse. Av de 18 innkomne forslagene er 14 bevart i stortingsarkivet.

Frihetens farger

Komiteen ga opprinnelig sin støtte til et forslag fra Grimstad (bildet over til høyre), men føyde til fem stjerner som skulle symbolisere de fem bispedømmene i Norge. Under debatten i Odelstinget den 30. april 1821 talte stortingsrepresentant Fredrik Meltzer fra Bergen mot komiteens forslag, og for sitt eget. Meltzer og andre hevdet synspunkter på at korsformen burde inngå i flagget, likeledes «frihetens farger», rødt, hvitt og blått. Et moment var også at det nye flagget ikke burde fjerne seg for langt fra det gamle rød-hvite, slik at man kunne gjenbruke stoffet.

Da saken kom opp igjen i Odelstinget den 4. mai, etter at alle flaggforslagene hadde vært stilt ut noen dager, gikk man til skriftlig votering. Med et flertall på 40 av 59 stemmer ble Meltzers forslag vedtatt.

Denne artikkelen tilhører nettutstillingen «Stortinget og unionen med Sverige». Nettutstillingen inneholder 30 artikler, som forteller hvordan Norge kom inn i unionen i 1814, hvordan de 91 årene i unionen forløp og hvordan Norge gikk ut av unionen i 1905. Les flere artikler i nettutstillingen.

Fra venstre: Flaggforslag nr. 6, nr. 8 og nr. 10. Forslag nr. 8 i midten kom fra Christian Magnus Falsen. Foto: Stortingsarkivet

Fra venstre: Flaggforslag nr. 14, nr. 15 og nr. 18. Foto: Stortingsarkivet