Stortingsrepresentant Jonas Anton Hielm (1782‒1848) var svært aktiv i flaggsaken på Stortinget i 1836‒37. Utgangspunktet hans var likhet mellom de to unionspartnerne. På denne bakgrunn foreslo han innført et unionsmerke i de norske og svenske handels- og orlogsflaggene, som kunne erstatte flaggene fra 1815 og 1818 som inneholdt 80 prosent svenske farger. Unionsmerket i forslaget liknet på det som ble innført i rikenes nasjonalflagg i 1844, kalt Oscar 1.s morgengave til det norske folk.

Sildesalat

Unionsmerket ble tolket som et symbol på avhengigheten av Sverige, og forsøket på likebehandling vakte misnøye i både Norge og Sverige. Innføringen av unionsmerket innledet en 35 år lang periode der flagget ikke var tema på Stortinget ‒ merket ble akseptert, om ikke likt, på begge sider av kjølen. I Sverige ble misnøyen formulert i uttrykket «sillsalat», uttalt av Maurits Brakel i en tale på Riddarhuset i mars 1860, under debatten om stattholderspørsmålet.

Strid om det rene flagget

Spørsmålet om å gå tilbake til «det rene flagg» (Bjørnson) ble et sentralt element i Venstres kamp mot unionen.  Mot slutten av århundret ble en ny flagglov vedtatt med rent norsk handelsflagg. Under debatten om promulgasjon (kunngjøring uten sanksjon) av flaggloven, ble Oscar 2. utsatt for intenst press i statsrådets møte 10. desember 1898 før han gav etter. Flaggloven kom til uten kongelig sanksjon, men med kongens signatur på vedtaket om at den skulle kunngjøres uten sanksjon.

Oscar 2.s handelmåte skapte sterke reaksjoner i den svenske regjeringen. Flere konservative svenske politikere, med den lite norskvennlige utenriksminister Ludvig Douglas i spissen, mente flaggloven åpnet for oppløsning av unionen. Det ble arbeidet for å hindre at meddelelse om endringene i det norske handelsflagget skulle sendes de norsk-svenske utenriksstasjoner, og utenriksministeren gjorde forsøk på å få Europas stormakter med på press mot Norge. Oscar 2. og flertallet i regjeringen gikk imidlertid inn for at flaggloven måtte iverksettes, og Douglas ble erstattet med den mer moderate Alfred Lagerheim.

I sirkulære til de forente rikers utenriksstasjoner ble det kunngjort at flaggloven trådte i kraft 15. desember 1899, og det rene norske handelsflagget ble tatt i bruk.

Unionsmerket ble fjernet i det norske orlogsflagget 9. juni 1905. I Sverige vaiet det videre både i handels- og orlogsflaggene til det ble tatt ut da Sverige opphevet unionen 26. oktober.

Denne artikkelen tilhører nettutstillingen «Stortinget og unionen med Sverige». Nettutstillingen inneholder 30 artikler, som forteller hvordan Norge kom inn i unionen i 1814, hvordan de 91 årene i unionen forløp og hvordan Norge gikk ut av unionen i 1905. Les flere artikler i nettutstillingen.

Sirkulære 18. oktober 1899 til de svensk-norske konsuler om at unionsmerket er tatt ut av det norske handelsflagget. Foto: Stortingsarkivet