År 1999 den 16. november holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt

vedtak til lov om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover

I

§ 3-16 første ledd bokstav b nytt tredje og fjerde punktum skal lyde:

Dersom omsorgsarbeidet tar slutt på grunn av varig institusjonsopphold eller dødsfall, skal det godskrives pensjonspoeng selv om omsorgsarbeidet avsluttes før halve året er gått. Det er forutsatt at det er godskrevet pensjonspoeng for omsorgsarbeidet i de tre umiddelbart foregående årene.

§ 3-26 tredje ledd bokstav c skal lyde:

• c) ytelser fra norsk individuell pensjonsforsikring, livrente, gavepensjon o.l.

§ 8-17 andre ledd skal lyde:

Det ytes ikke sykepenger fra trygden under lovbestemt ferie etter lov 29. april 1988 nr. 21 om ferie § 5 og permisjon, se også § 8-3 tredje ledd.

§ 8-28 fjerde ledd skal lyde:

For timelønnede arbeidstakere med skiftende arbeidsperioder omgjøres den aktuelle ukeinntekten til et sykepengegrunnlag pr. dag i arbeidsgiverperioden ved at inntekten fordeles på det gjennomsnittlige antall arbeidsdager pr. uke i beregningsperioden.

§ 8-45 skal lyde:

En fisker som er tatt opp på blad B i fiskermanntallet i medhold av lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjontrygd for fiskere § 4, har rett til sykepenger uten hensyn til bestemmelsene i § 8-2 om opptjeningstid.

§ 8-48 nytt tredje ledd skal lyde:

Den som samtidig fyller vilkårene for sykepenger og for rehabiliteringspenger, har rett til den høyeste av ytelsene, se § 10-14 første ledd.

§ 10-4 nytt andre ledd skal lyde:

For rett til rehabiliteringspenger i en periode før et attføringstiltak blir satt i verk (§ 10-8 fjerde ledd), er det et vilkår at medlemmet er fylt 19 år.

Nåværende andre ledd blir nytt tredje ledd.

§ 10-14 nytt første ledd skal lyde:

Den som samtidig fyller vilkårene for rehabiliteringspenger og for sykepenger, har rett til den høyeste av ytelsene.

Nåværende første ledd blir nytt andre ledd.

§ 10-16 andre ledd skal lyde:

Det skal fastsettes en særskilt uføregrad for den del av uførheten som skyldes yrkesskade eller yrkessykdom. Det ses bort fra uførhet som skyldes andre forhold enn yrkesskaden, når denne delen utgjør under 30 prosent av den totale uførheten.

§ 11-17 andre ledd skal lyde:

Det skal fastsettes en særskilt uføregrad for den del av uførheten som skyldes yrkesskade eller yrkessykdom. Det ses bort fra uførhet som skyldes andre forhold enn yrkesskaden, når denne delen utgjør under 30 prosent av den totale uførheten.

§ 12-7 tredje ledd nytt andre punktum skal lyde:

Dersom sykdommen, skaden eller lytet har redusert inntektsevnen gradvis over flere år, kan det tas utgangspunkt i gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt for de tre siste kalenderår før sykdommen, skaden eller lytet oppstod.

Nåværende andre punktum blir nytt tredje punktum.

§ 12-18 andre ledd skal lyde:

Det skal fastsettes en særskilt uføregrad for den del av uførheten som skyldes yrkesskade eller yrkessykdom. Det ses bort fra uførhet som skyldes andre forhold enn yrkesskaden, når denne delen utgjør under 30 prosent av den totale uførheten.

§ 13-7 første ledd bokstav a skal lyde:

• a) Fiskere og fangstmenn som er tatt opp i fiskermanntallet, se lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere § 4,

§ 15-6 åttende ledd skal lyde:

For tidsrom som brukerkontakt (§ 15-12 fjerde ledd), kan stønadstiden utvides med opptil to år ekstra fram til det yngste barnet fyller ti år.

§ 15-8 første ledd skal lyde:

Når det yngste barnet har fylt tre år, er det et vilkår for rett til overgangsstønad etter § 15-6 andre, femte og åttende ledd at den enslige moren eller faren enten

• a) er under utdanning som utgjør minst halvparten av utdanning på full tid,

• b) er i arbeid som utgjør minst halvparten av full tid,

• c) er tilmeldt arbeidsformidlingen som reell arbeidssøker, se §§ 4-5 og 4-8,

• d) etablerer egen virksomhet, se § 4-6 tredje ledd, eller

• e) er brukerkontakt.

§ 15-8 fjerde ledd nytt andre punktum skal lyde:

Et vedtak om tidsbegrenset bortfall etter andre ledd kan ikke gjøres gjeldende når den enslige moren eller faren fyller vilkårene for rett til overgangsstønad på annet grunnlag, har mottatt overgangsstønad i mer enn ett år på annet grunnlag, eller det har gått mer enn ett år siden vedkommende sist mottok overgangsstønad.

§ 15-11 første ledd bokstav b skal lyde:

• b) er tilmeldt arbeidsformidlingen som reell arbeidssøker, se §§ 4-5 og 4-8, eller etablerer egen virksomhet, se § 4-6 tredje ledd.

§ 15-12 femte ledd skal lyde:

Uten hensyn til bestemmelsene i denne paragrafen kan det gis utdanningsstønad til en enslig mor eller far som deltar som brukerkontakt i oppfølgingsvirksomhet som tar sikte på å kvalifisere og stimulere enslige forsørgere til arbeid og utdanning.

Innholdsfortegnelsen til kapittel 16 fjerde strekpunkt skal lyde:

• utdanningsstønad og tilskott står i § 16-9

Innholdsfortegnelsen til kapittel 17 femte strekpunkt skal lyde:

• stønad til barnetilsyn, utdanningsstønad og tilskott står i § 17-9

§ 17-12 tredje ledd skal lyde:

Pensjon etter denne paragrafen beregnes på grunnlag av den uførepensjon eller alderspensjon som den avdøde ville ha hatt som yrkesskadd, se §§ 3-30, 12-18 og 19-11.

§ 19-6 andre ledd første punktum skal lyde:

Alderspensjonen (hel alderspensjon) til en person mellom 67 og 70 år reduseres (graderes) på grunnlag av pensjonsgivende inntekt og arbeidsinntekt av samme art i utlandet som vedkommende har.

§ 21-4 nytt femte ledd skal lyde:

Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder også for arbeidsmarkedsetaten når etaten behandler saker etter folketrygdloven § 15-8.

§ 21-12 fjerde skal lyde:

Ved klage etter første til tredje ledd gjelder bestemmelsene i lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten § 10, § 11, § 13 første ledd første og andre punktum og § 14.

§ 21-12 sjuende ledd oppheves.

Nåværende åttende til tiende ledd blir nye sjuende til niende ledd.

§ 22-13 femte ledd skal lyde:

En arbeidsgivers refusjonskrav etter §§ 8-20, 8-21, 9-7 og 22-3 innfris for opptil tre måneder før den måneden da kravet ble satt fram.

§ 22-14 femte ledd nytt andre punktum skal lyde:

Dersom slikt trekk opphører, varer virkningen av avbrutt foreldelse i ett år etter at trekket opphørte.

§ 25-4 første ledd nytt andre punktum skal lyde:

Også samboere som har bodd sammen i 12 av de siste 18 månedene, har plikt til å gi trygdekontoret melding om samboerskapet når de mottar pensjon eller overgangsstønad fra folketrygden, eller avtalefestet pensjon som nevnt i § 3-19.

§ 25-13 første og andre ledd skal lyde:

Departementet kan samtykke i avvik fra bestemmelsene i denne loven i forbindelse med forsøksvirksomhet.

Forsøksvirksomheten må være faglig og økonomisk vel underbygd og kan omfatte:

• a. forsøk med oppfølging av sykmeldte

• b. forsøk med lavere uføregrad enn 50 prosent for uførepensjonister

• c. forsøk med forhåndsbetaling av egenandeler for helsetjenester

Nåværende andre og tredje ledd blir tredje og fjerde ledd.

II

I § 1 nr. 4 første ledd endres «§ 11» til «§ 12 nr. 2».

I § 1 nr. 4 andre ledd skal ordene «formann» og «Han» endres til henholdsvis «leder» og «Lederen».

I § 3 første ledd skal ordene «formann», «varaformann», «Formannen», «varaformannen», endres til henholdsvis «leder», «nestleder», «Lederen», «nestlederen».

I § 3 tredje ledd andre punktum skal ordet «rettsformann» endres til «administrator».

§ 3 femte ledd skal lyde:

Kongen oppnevner for fire år om gangen et utvalg av legmedlemmer. Om lag halvparten av medlemmene skal ha særlig kyndighet i de saksforhold Trygderetten får til behandling. De som oppnevnes skal være pliktige til å gjøre tjeneste som medlemmer av Trygderetten. Domstolloven §§ 65, 67 og 100 får tilsvarende anvendelse.

I § 5 andre ledd skal ordet «formann» endres til «leder».

I § 6 skal ordene «formann» «formannens», «varaformenn» og «legmenn» endres til henholdsvis «leder», «lederens», «nestlederen» og «legmedlemmer».

I § 7 første ledd andre punktum skal ordet «formann» endres til «administrator».

§ 7 tredje ledd tredje punktum skal lyde:

Inntil to medlemmer kan være legmedlemmer med særlig kyndighet i saksforholdene.

§ 7 fjerde ledd tredje punktum skal lyde:

De øvrige medlemmer hentes fra legmedlemsutvalget.

I § 7 femte ledd skal ordene «rettsformann» og «formann» endres til henholdsvis «administrator» og «leder».

§ 7 sjette ledd skal lyde:

Medlemmer fra legmedlemsutvalget tas ut ved oppnevning når det skal pekes ut legmedlemmer med særlig kyndighet i saksforholdene. For øvrig tas legmedlemmer ut ved loddtrekning. Trygderettens leder eller den som foretar oppnevningen eller loddtrekningen i lederens sted, kan bestemme at de samme legmedlemmer skal gjøre tjeneste i flere saker.

I § 8 andre ledd første punktum skal ordet «formann» endres til «administrator».

§ 8 andre ledd tredje og fjerde punktum skal lyde:

Er retten ikke samlet kan ugildhetsspørsmålet avgjøres av rettens administrator, men av Trygderettens leder dersom det er spørsmål om ugildhet for rettens administrator. Trygderettens leder avgjør selv om han eller hun er ugild.

I § 8 andre ledd femte punktum skal ordet «formann» endres til «leder».

I § 9 skal ordene «formann», «en legmann» og «hans» endres til henholdsvis «leder», «et legmedlem» og «vedkommendes».

§ 11 skal lyde:

Anke til Trygderetten skal fremsettes skriftlig eller muntlig til vedkommende trygdekontor når det gjelder vedtak etter lovgivning som hører under Rikstrygdeverket, til arbeidskontoret når det gjelder vedtak etter lovgivning som hører under Arbeidsdirektoratet, og for øvrig til den institusjon som saken hører under.

Erklæringen om anke må være underskrevet og nevne:

• a) at den er en anke til Trygderetten,

• b) navn, fødselsdag og år samt adresse til den ankende part,

• c) det vedtak som påankes,

• d) den endring i vedtaket som kreves, og så vidt mulig de nærmere omstendigheter som anføres til støtte for anken,

• e) erklæringer og andre bevis som påberopes,

• f) bilag som følger anken.

Trygdekontor, arbeidskontor eller vedkommende annen institusjon som mottar muntlig anke, skal sørge for å sette den opp skriftlig og underskrive den sammen med den ankende part.

Hvis en skriftlig anke er ufullstendig eller uklar, skal den ankende part gjøres oppmerksom på eventuelle mangler ved anken eller andre forhold som kan ha betydning i saken, og gis en frist for å rette opp eller supplere anken.

§ 12 skal lyde:

• 1. Dersom et vedtak kan påklages til overordnet organ etter folketrygdloven § 21-12, barnetrygdloven § 15, sysselsettingsloven § 32 eller etter bestemmelser i andre særlover, kan saken bringes inn for Trygderetten først etter at klageadgangen er nyttet.

• 2. Det organ som har truffet det påankede vedtaket, skal være ankemotpart ved behandlingen av anken i Trygderetten. Rikstrygdeverket skal likevel være ankemotpart for vedtak truffet av trygdekontoret etter andre lover enn folketrygdloven og barnetrygdloven.

§ 13 skal lyde:

Ankemotparten skal ta det påankede vedtaket opp til ny prøving. Dersom vedtaket er truffet av et annet organ enn ankemotparten, skal også dette organet foreta en ny prøving før saken eventuelt sendes ankemotparten. Hvis anken ikke faller bort, skal ankemotparten tilrettelegge saken og fremstille den i et oversendelsesbrev til Trygderetten.

Før saken sendes til Trygderetten skal gjenpart av oversendelsesbrevet sendes den ankende part med melding om at mulige merknader må avgis til ankemotparten innen en frist som ikke må være kortere enn 14 dager, regnet fra og med den dag meldingen er mottatt. Foreleggelse for den ankende part kan unnlates dersom alle vesentlige fakta og vurderinger i oversendelsesbrevet må antas å være kjent for den ankende part.

Hvis innkomne merknader ikke fører til at ankemotparten tar saken opp til ny behandling eller fristen for merknader er utløpt uten at merknader er innkommet, skal saken med erklæring om anke, mulige tilleggsmerknader fra den ankende part og øvrige saksdokumenter snarest fremlegges for Trygderetten.

Har den ankende part gitt merknader og ankemotparten helt eller delvis imøtegår disse i oversendelsesbrevet til Trygderetten eller i tilleggsbrev, skal gjenpart av brevet sendes den ankende part, som innen samme frist som foran nevnt kan gi tilsvar direkte til Trygderetten. Det samme gjelder når oversendelsesbrevet i medhold av andre ledd ikke har vært forelagt den ankende part.

Bestemmelsen i § 27 gjelder tilsvarende for meldinger til den ankende part etter andre og fjerde ledd.

I § 14 andre ledd skal ordet «formann» endres til «leder».

I § 15 nr. 3 første ledd skal ordet «han» endres til «vedkommende».

I § 15 nr. 7 skal ordet «formann» endres til «administrator».

I § 16 nr. 1 første ledd skal ordet «han» endres til «vedkommende».

I § 16 nr. 1 andre ledd skal ordet «formann» endres til «administrator».

I § 17 nr. 3 skal ordet «han» endres til «vedkommende».

§ 17 nr. 4 første punktum skal lyde:

Selv om parten i medhold av bestemmelsene i denne paragraf har rett til å gjøre seg kjent med et dokument, faller denne rett bort i den utstrekning dokumentet inneholder noe som det av hensyn til partens helse eller partens forhold til personer som står ham eller henne nær, må anses utilrådelig at parten får kjennskap til.

I § 17 nr. 5 skal ordene «han» og «ham» endres til «parten».

I § 17 nr. 6 første punktum skal ordet «han» endres til «parten».

I § 17 nr. 6 andre punktum skal ordet «han» endres til «vedkommende».

I § 17 nr. 7 skal ordet «formann» endres til «administrator».

I § 19 andre ledd skal ordet «formann» endres til «administrator».

I § 20 første ledd skal ordene «ham», «formann» og «han» endres til henholdsvis «vedkommende», «administrator» og «den ankende part».

I § 21 andre ledd endres «§ 13 sjette ledd» til «§ 13 første ledd tredje punktum».

§ 22 første ledd nytt andre punktum skal lyde:

I meddelelsen skal partene gjøres oppmerksom på søksmålsfristen etter § 23 fjerde ledd.

I § 22 andre ledd første punktum skal ordet «formann» endres til «administrator».

§ 22 andre ledd andre og tredje punktum skal lyde:

Rettens administrator skal uten opphold underrette partene om rettelsen gjennom rekommandert brev. En part som er misnøyd med rettelsen, kan kreve saken forelagt for retten.

I § 22 andre ledd femte punktum skal ordet «Formannen» endres til «Rettens administrator».

§ 23 nytt fjerde ledd skal lyde:

Fristen for søksmål er seks måneder fra det tidspunkt melding om Trygderettens kjennelse er kommet fram til vedkommende part. Det kan gis oppreisning mot oversitting av søksmålsfristen på de vilkår som er fastsatt i domstolloven § 153 og § 154 første ledd.

I § 27 tredje ledd første punktum skal ordet «hans» endres til «partens».

I § 27 tredje ledd tredje punktum skal ordet «hans» endres til «vedkommendes».

I § 28 og § 30 første ledd skal ordet «legmenn» endres til «legmedlemmer».

I § 31 første ledd skal ordet «han» endres til «vedkommende».

III

Reglene om ektefeller gis tilsvarende anvendelse for meldepliktige samboere og registrerte samboere hvor den ene er pensjonist med rett til ytelser fra folketrygden, i henhold til folketrygdloven § 25-4 første ledd første punktum.

IV

§ 32 tredje ledd andre punktum oppheves.

Nåværende tredje ledd tredje punktum blir nytt andre punktum.

V

• a) Tjenestepensjonsordning som er fastsatt ved lov eller vedtak av Stortinget, eller som er fastsatt av kommuner og fylkeskommuner for kommunale og fylkeskommunale tillitsmenn, tjenestemenn og arbeidere. Det samme gjelder offentlig tjenestepensjonsordning som yter avtalefestet pensjon som beregnes som en tjenestepensjon.

• d) Privat eller offentlig pensjonsordning som yter avtalefestet pensjon som det kan godskrives pensjonspoeng for, se folketrygdloven § 3-19.

VI

Aldersgrensen er 70 år for overordnede sykepleiere, sykepleiere i administrative stillinger og undervisningsstillinger, og 65 år for underordnede sykepleiere. Regler for hvilke stillinger som skal regnes som underordnede, administrative, overordnede eller undervisningsstillinger, fastsettes av departementet.

Nåværende tredje punktum blir nytt andre ledd.

VII

§ 1 første ledd skal lyde:

Trygdepliktig etter denne lov er, med de unntak som følger av bestemmelser i § 2, enhver som er ført på blad B i det registeret/manntallet som er satt opp etter § 4 i loven her.

Ny § 4 skal lyde:

Departementet kan opprette et register over alle som er bosatt i riket og som har saltvannsfiske eller dyrefangst i havet som næring. Registeret skal blant annet brukes til å avgrense hvem som omfattes av sosiale ordninger for fiskere. Departementet kan gi forskrifter om føring av registeret.

Vedtak om opptak i registeret kan ikke ankes inn for Trygderetten.

Kommunal og annen offentlig myndighet er pliktig til, uten særskilt godtgjøring og uten hinder av taushetsplikt, å gi registerfører de opplysninger som trengs for registreringen.

I kommuner uten fiskerirettledertjeneste, kan departementet fastsette at kommunale organer skal føre registeret. Det skal betales godtgjøring for slik bistand.

VIII

§ 10 a oppheves.

IX

• a) hører blant de som omhandles i denne lovs kap. 8, 9, 10, 11, 12, 14, 17, 18, 20, 23, 24, 25, 26 eller 33, eller §§ 135, 141, 142, 144, 169, 192-195, 199, 206-209, 222-225, 227-235, 238, 239, 242-245, 291, 292, 294 nr 2, 317, 326-328, 330 siste ledd, 338, 367-370, 380, 381 eller 423, eller omhandles av lov 15. desember 1995 nr. 74 om forbud mot kjønnslemlestelse, og i hvert fall når den

X

Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser

1. Endringene i folketrygdloven §§ 3-16, 3-26, 8-28, 8-45, 8-48, 10-4, 10-14, 10-16, 11-17, 12-7, 12-18, 13-7, 15-6, 15-8, 15-11, 15-12, 17-12, 19-6, 21-4, 21-12, 22-13, 22-14, 25-4 og innholdsfortegnelsene i kap. 16 og 17 trer i kraft straks.

Endringen i § 3-16 gis virkning fra og med inntektsåret 1998.

Endringen i § 8-49 gis virkning også for løpende tilfeller.

Endringen i § 12-7 gis virkning for nye saker og for saker som ikke er ferdigbehandlet ved ikrafttredelsen.

Endringen i § 21-12 sjuende ledd gis virkning for alle saker som ikke er avgjort av Trygderetten når endringsloven trer i kraft.

Endringen i § 22-14 gis virkning også for tilfeller der det er foretatt trekk før endringsloven trer i kraft, med mindre kravet ved ikrafttredelsen allerede var foreldet.

2. Endringene i trygderettsloven §§ 1, 3, 5, 6, 7, 8, 9, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 19, 20, 21, 22, 23, 27, 28, 30 og 31 trer i kraft straks.

Endringene i § 13 andre ledd andre punktum og fjerde ledd andre punktum gis virkning for alle saker der oversendelsesbrevet ved ikrafttredelsen ikke er sendt den ankende part for merknader etter tidligere § 13 sjette ledd.

Endringene i §§ 22 og 23 gis virkning for kjennelser som avsies etter endringslovens ikrafttredelse.

3. Endringene i skatteloven § 16, samordningsloven § 1, lov om pensjonsordning for sykepleiere § 6, sysselsettingsloven § 32, lov om pensjonstrygd for fiskere §§ 1 og 4, lov om regulering av deltagelsen i fisket og straffeloven § 12 trer i kraft straks. Endringen i sysselsettingsloven § 32 gis virkning for alle saker som ikke er avgjort av Trygderetten når endringsloven trer i kraft.

4. Endringene i folketrygdloven §§ 8-17 og 25-13 trer i kraft 1. januar 2000. Endringen i folketrygdloven § 8-17 gis virkning for tilfeller hvor arbeidsuførheten inntrer etter dette tidspunkt.