I lov 19. juni 2020 nr. 77 om Etterretningstjenesten
gjøres følgende endringer:
§ 4-2 andre ledd første punktum skal lyde:
Ved tvil om en person opptrer på vegne
av en fremmed stat eller statslignende aktør, skal Etterretningstjenesten
søke å avklare forholdet.
§ 5-2 nytt andre og tredje ledd skal lyde:
Målrettet innhenting mot journalister
som er omfattet av § 9-6 første ledd eller målrettet innhenting
der det er stor sannsynlighet for at innhentingen vil frembringe
kildeidentifiserende opplysninger som er omfattet av § 9-6 første
ledd, kan bare iverksettes dersom det er strengt nødvendig at de
hensyn som begrunner kildevernet, viker for nasjonale sikkerhetsinteresser.
Tillatelse til å iverksette målrettet
innhenting etter andre ledd gis av retten ved kjennelse etter reglene
i kapittel 8.
§ 7-2 første ledd skal lyde:
Etter pålegg gitt i medhold av § 7-3,
skal tilbydere som omfattes av ekomloven § 1-5 og tilbydere
av internettbaserte kommunikasjons- eller meldingstjenester som er
tilgjengelige for allmennheten, speile og gjøre tilgjengelig for
Etterretningstjenesten utvalgte kommunikasjonsstrømmer og på annen
måte tilrettelegge for utvalg, filtrering, testing, innhenting,
lagring og søk som beskrevet i dette kapittelet, blant annet ved
å
-
a. gi informasjon
om signalmiljø, dataformater, tekniske innretninger og fremgangsmåter
-
b. tillate at tjenesten installerer utstyr
og etablerer tilstedeværelse for å drifte utstyr
på steder som kontrolleres av tilbyder
-
c. medvirke til teknisk drift og vedlikehold
av etablerte løsninger
-
d. bidra til at tjenesten kan gjennomføre
testinnhenting og testanalyser av trafikk i nett og tjenester
-
e. sørge for tilgang til kommunikasjon
uten hinder av linkkryptering eller tilsvarende kryptering som tilbyder
kontrollerer
-
f. medvirke til sikkerhetsmessig forsvarlige
løsninger.
§ 7-3 skal lyde:
§ 7-3 Vilkår og beslutningskompetanse
i saker om tilrettelegging
Elektronisk kommunikasjon som transporteres
over den norske grensen kan speiles som grunnlag for søk i lagrede
metadata etter § 7-8 og målrettet innhenting og lagring av innholdsdata
etter § 7-9, når det er nødvendig for å etablere et informasjonsgrunnlag
for etterretningsformål. Tillatelse til å gi pålegg om slik speiling
gis av retten ved kjennelse etter reglene i kapittel 8. Pålegget
gis av sjefen for Etterretningstjenesten.
Elektronisk kommunikasjon som transporteres
over den norske grensen kan også speiles for å gjennomføre tekniske
analyser med det formål å avklare om det foreligger grunnlag for
å fremme begjæring om rettens tillatelse til speiling etter første
ledd. Den speilede kommunikasjonen kan utelukkende brukes til dette
formålet. Beslutning om å pålegge slik speiling treffes av sjefen
for Etterretningstjenesten. Beslutningen gjelder i 21 dager fra
speilingen påbegynnes, men opphører dersom retten avsier kjennelse
etter første ledd. For tekniske analyser etter første punktum gjelder
reglene i § 7-5 andre, fjerde og femte ledd tilsvarende. Den speilede
kommunikasjonen skal holdes adskilt fra andre data som lagres etter
reglene i kapittel 7.
Sjefen for Etterretningstjenesten treffer
andre beslutninger om å pålegge tilretteleggingsplikt enn de som
omfattes av første og andre ledd. Beslutningen kan gjelde for inntil
to år av gangen.
Tilbyderen skal så langt som mulig
gis anledning til å uttale seg før beslutning etter andre og tredje
ledd treffes. Tilbyderen kan påklage beslutningen til departementet. Fristen
for å klage er tre uker fra beslutningen ble meddelt tilbyderen.
Departementet kan på anmodning fra tilbyderen bestemme at beslutningen
ikke skal iverksettes før klagen er avgjort.
Beslutninger etter andre og tredje
ledd skal meddeles EOS-utvalget og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Nasjonal
kommunikasjonsmyndighet har ved forespørsel rett til informasjon
fra Etterretningstjenesten om tekniske og operasjonelle løsninger
som tjener til å oppfylle tilretteleggingsplikten.
Departementet kan gi forskrift om beslutning
om tilrettelegging etter andre og tredje ledd og klagebehandling etter
fjerde ledd.
Kapittel 8 overskriften skal lyde:
Kapittel 8. Domstolskontroll
§ 8-1 skal lyde:
§ 8-1 Kjennelse om tillatelse til tilrettelagt
innhenting mv.
Retten kan ved kjennelse gi Etterretningstjenesten tillatelse
til å
-
a. gi pålegg
om å speile elektronisk kommunikasjon som transporteres over den
norske grensen etter § 7-3 første ledd
-
b. iverksette søk i lagrede metadata
etter § 7-8
-
c. iverksette målrettet innhenting
og lagring av innholdsdata etter § 7-9
-
d. iverksette målrettet innhenting
etter § 5-2 andre ledd
-
e. behandle opplysninger som
omfattes av § 9-6 første ledd.
Det kan oppstilles vilkår i kjennelsen. Kjennelsen skal
begrunnes. Retten kan omgjøre kjennelsen.
Rettens avgjørelse skal treffes så raskt som
mulig. Den som avgjørelsen retter seg mot eller ellers rammer, skal
ikke gis adgang til å uttale seg og meddeles ikke kjennelsen.
Kjennelsen skal meddeles Etterretningstjenesten. Tjenesten
skal gjøre kjennelsen og begjæringen tilgjengelig for EOS-utvalget.
§ 8-2 skal lyde:
§ 8-2 Krav til begjæringen
Begjæring om tillatelse etter § 8-1 fremmes
for Oslo tingrett av sjefen for Etterretningstjenesten eller den som
sjefen gir fullmakt. Begjæringen skal være skriftlig og angi det
faktiske og rettslige grunnlaget for tiltaket og hvor lenge tillatelsen
bør vare, jf. § 8-6.
Begjæring om tillatelse til speiling
av elektronisk kommunikasjon som transporteres over den norske grensen
etter § 7-3 første ledd skal angi hvilke kommunikasjonsstrømmer
og tilbydere som omfattes. Begjæringen skal også angi resultatet
av eventuelle tekniske analyser etter § 7-3 andre ledd og andre
relevante opplysninger som kan underbygge at kommunikasjonsstrømmene
inneholder kommunikasjon som transporteres over den norske grensen.
Begjæring om tillatelse til målrettet
innhenting etter § 5-2 andre ledd, søk i lagrede metadata etter
§ 7-8 og målrettet innhenting og lagring av innholdsdata etter § 7-9
skal angi oppdraget som tiltaket knytter seg til. Begjæring om tillatelse
til målrettet innhenting etter § 5-2 andre ledd og søk i lagrede
metadata etter § 7-8 skal angi hvilke søkebegreper eller kategorier
av søkebegreper som skal brukes. Begjæring om tillatelse til målrettet
innhenting og lagring av innholdsdata etter § 7-9 skal angi hva
eller hvem innhentingen retter seg mot.
§ 8-4 bokstav a skal lyde:
§ 8-4 bokstav b skal lyde:
§ 8-6 skal lyde:
§ 8-6 Varighet
Rettens tillatelse etter § 8-1 skal ikke gis
for lengre tid enn nødvendig. Gjelder tillatelsen målsøking etter § 7-8,
kan den ikke overstige ett år. Gjelder tillatelsen målrettet innhenting etter
§ 5-2 andre ledd, § 7-8 eller § 7-9,
kan den ikke overstige seks måneder. Gjelder tillatelsen
speiling etter § 7-3 første ledd, kan den ikke overstige to år.
Etterretningstjenesten skal avslutte pågående tiltak dersom
lovens vilkår ikke lenger er til stede.
§ 8-7 tredje ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrift om rettens og
særskilt oppnevnte advokaters tilgang til rettspraksis
i saker etter dette kapittelet.
§ 8-10 andre ledd første og andre punktum
skal lyde:
Retten avgjør ved kjennelse om tiltaket kan
tillates, jf. § 8-1. Kommer retten til at tiltaket var
ulovlig, skal retten meddele dette til EOS-utvalget.
§ 9-6 første ledd første punktum skal lyde:
Etterretningstjenesten skal ikke behandle opplysninger
som er betrodd noen i deres journalistiske virke og som kan avsløre
hvem som er kilde for opplysningen, dersom den som betror seg eller
som er betrodd opplysningen, er bosatt i Norge, norsk statsborger
eller arbeider på oppdrag for virksomhet i Norge som omfattes av medieansvarsloven § 2.
§ 9-6 tredje ledd skal lyde:
Avgjørelse om å behandle
opplysninger etter andre ledd skal treffes av retten etter
reglene i kapittel 8.
§ 9-8 første ledd skal lyde:
Personopplysninger, og kildeidentifiserende
opplysninger som det er gitt tillatelse til å behandle etter § 9-6 tredje
ledd og som ikke er personopplysninger, skal slettes når
de ikke lenger er nødvendige for formålet med behandlingen.
II