Vedtak til lov om endringer i folketrygdloven (adgang til å sykmelde etter e-konsultasjon)
Dette dokument
- Lovvedtak 51 (2022–2023)
- Kildedok: Innst. 283 L (2022–2023), jf. Prop. 42 L (2022–2023)
- Sidetall: 2
Tilhører sak
Alt om
vedtak til lov
om endringer i folketrygdloven (adgang til å sykmelde etter e-konsultasjon)
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:
For at medlemmet skal få rett til sykepenger, må arbeidsuførheten dokumenteres med legeerklæring. Dette gjelder ikke i arbeidsgiverperioden når arbeidstakeren har rett til å nytte egenmelding, se §§ 8-18, 8-19 og 8-23 til 8-27.
Legeerklæring kan ikke godtas for tidsrom før medlemmet ble undersøkt av lege (sykmeldingstidspunktet). En legeerklæring for tidsrom før medlemmet søkte lege, kan likevel godtas dersom medlemmet har vært forhindret fra å søke lege og det er godtgjort at han eller hun har vært arbeidsufør fra et tidligere tidspunkt.
Legeerklæring utstedes etter at legen har foretatt en fysisk undersøkelse av medlemmet. Dersom fysisk undersøkelse samme dag ikke er mulig, kan legen utstede legeerklæring etter e-konsultasjon. Pasienten skal så raskt som mulig bli fysisk undersøkt av legen.
Legen kan også utstede legeerklæring etter e-konsultasjon uten etterfølgende fysisk undersøkelse dersom alle de følgende vilkårene er oppfylt:
-
a. pasienten er kjent for legen,
-
b. pasientens diagnose er kjent for legen,
-
c. legen kan vurdere pasientens arbeidsevne uten fysisk undersøkelse og
-
d. legen anser at det er faglig forsvarlig å gjennomføre konsultasjonen som en e-konsultasjon.
Selv om vilkårene i tredje eller fjerde ledd ikke er oppfylt, kan det likevel utstedes sykmelding etter e-konsultasjon dersom legen vurderer at det er overveiende sannsynlig at pasienten har en allmennfarlig smittsom sykdom etter smittevernloven § 1-3 første ledd nr. 3, og at fysisk oppmøte vil innebære risiko for smittespredning.
Vurderingen av arbeidsuførheten skal ta utgangspunkt i en funksjonsvurdering. Legen skal alltid vurdere om medlemmet kan være i arbeid eller arbeidsrelatert aktivitet. Legen og annet helsepersonell plikter i samarbeid med arbeidstakeren og eventuelt arbeidsgiveren å gi nærmere vurdering av arbeidstakerens funksjonsevne.
Senest når arbeidsuførheten har vart åtte uker uten at medlemmet er i arbeidsrelatert aktivitet, må det legges fram en legeerklæring. For at medlemmet skal få utbetalt sykepenger fra trygden, må legeerklæringen dokumentere at medisinske grunner er til hinder for at arbeidsrelaterte aktiviteter iverksettes. Erklæringen skal inneholde en redegjørelse for det videre behandlingsopplegget og en vurdering av muligheten for at vedkommende kan gjenoppta det tidligere arbeidet eller ta annet arbeid.
Sykepenger kan likevel utbetales uten slik legeerklæring som nevnt i sjuende ledd
-
a. dersom medlemmet er innlagt i helseinstitusjon,
-
b. dersom lidelsen er så alvorlig at en ikke kan regne med at medlemmet blir arbeidsfør igjen, eller
-
c. dersom medlemmet forventes å bli friskmeldt innen kort tid.
Departementet kan gi forskrifter om unntak fra vilkåret om legeerklæring i første og sjuende ledd for et begrenset tidsrom når arbeidsuførheten dokumenteres med erklæring fra annet helsepersonell.
Departementet kan gi forskrift om obligatorisk opplæring i sykmeldingsarbeid for sykmeldere.
II
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Masud Gharahkhani |
president |