Kapittel 1. Virkeområde og definisjoner
§ 1-1 Virkeområde
(1) Loven gjelder
virksomhet som består i ervervsmessig formidling av lån.
(2) Loven gjelder
ikke for banker, kredittforetak, finansieringsforetak, forsikringsforetak
og pensjonskasser.
(3) Departementet
kan i forskrift gi regler om i hvilken utstrekning loven skal gjelde
for Norges økonomiske sone og for Svalbard, Jan Mayen og bilandene.
§ 1-2 Definisjoner
I denne loven betyr
-
a. boliglån: låneavtaler
som er sikret ved pant eller annen tilsvarende sikkerhetsstillelse
i bolig eller fritidsbolig,
-
b. låneformidlingsforetak:
foretak med tillatelse som finansagentforetak eller finansmeglerforetak
etter § 2-2 første ledd,
-
c. finansagentforetak:
låneformidlingsforetak som etter avtale formidler lån på vegne av
ett eller flere finansforetak, og som handler på finansforetakets fulle
og hele ansvar,
-
d. finansmeglerforetak:
låneformidlingsforetak som formidler lån som uavhengig mellomledd,
-
e. utpekte representanter
(underagenter): fysisk eller juridisk person som driver låneformidlingsvirksomhet,
og som handler på vegne av bare ett låneformidlingsforetak og på
dennes fulle og hele ansvar.
§ 1-3 Rådgivning
Rådgivning om lån
til forbrukere kan bare ytes av banker, kredittforetak, finansieringsforetak,
forsikringsforetak og pensjonskasser og av foretak som etter loven her
kan drive låneformidling rettet mot forbrukere. Dette gjelder likevel
ikke for rådgivning som ytes leilighetsvis i sammenheng med annen
regulert næringsvirksomhet.
§ 1-4 Forskrifter
Departementet kan
i forskrift gi regler om gjennomføring, utfylling og avgrensning
av loven.
Kapittel 2. Krav om tillatelse
for å drive låneformidlingsvirksomhet
§ 2-1 Adgang til å drive låneformidlingsvirksomhet
og aksessorisk låneformidlingsvirksomhet
(1) Låneformidlingsvirksomhet
rettet mot forbrukere kan bare drives av låneformidlingsforetak
med tillatelse etter § 2-2, finansagenter som er registrert hos
Finanstilsynet etter reglene i § 2-3, og av foretak med adgang til å
drive virksomhet her i riket etter reglene i kapittel 4.
(2) Uten hinder
av første ledd kan fysiske og juridiske personer formidle andre
typer lån enn boliglån til forbrukere uten tillatelse fra Finanstilsynet
dersom
-
a. låneformidlingen
utøves som en tilleggstjeneste til annen næringsvirksomhet,
-
b. tilleggstjenesten
har naturlig tilknytning til den fysiske eller juridiske personens
hovedvirksomhet (aksessorisk låneformidling), og
-
c. den fysiske
eller juridiske personen er registrert etter reglene i § 2-4.
(3) Annen låneformidlingsvirksomhet
enn virksomhet nevnt i første ledd, herunder låneformidling rettet
mot næringsdrivende, kan drives av foretak som er registrert etter
reglene i § 2-4.
(4) Departementet
kan i forskrift utfylle, presisere og avgrense unntaket i annet
ledd. Departementet kan herunder fastsette at enkeltbestemmelser
i denne loven skal gis tilsvarende anvendelse for aksessorisk låneformidling.
§ 2-2 Tillatelse som låneformidlingsforetak
(1) Finanstilsynet
kan etter søknad gi et foretak tillatelse til å drive låneformidlingsvirksomhet.
Det kan settes vilkår for tillatelsen. Tillatelse til å drive låneformidlingsvirksomhet
kan bare gis til foretak som oppfyller følgende vilkår:
-
a. Foretaket må
være organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap
-
b. Foretaket må
ha hovedkontor og forretningskontor i Norge
-
c. Styret, daglig
leder og andre som er ansvarlig for låneformidlingsvirksomheten,
må oppfylle kravene i §§ 5-1 og 5-2
-
d. Foretaket må
oppfylle kravene til forsikring i kapittel 6.
(2) Tillatelse etter
første ledd gis som enten finansagentforetak eller finansmeglerforetak.
(3) Søknad om tillatelse
etter første ledd skal angi hva det søkes om, og skal inneholde
opplysninger av betydning for Finanstilsynets vurdering, herunder
-
a. hvilke typer
lån foretaket skal formidle,
-
b. om foretaket
skal drive virksomhet som finansagentforetak eller finansmeglerforetak,
-
c. hvilke finansforetak
foretaket eventuelt skal være agent for,
-
d. firmaattest
og vedtekter,
-
e. dokumentasjon
for at vilkårene i første ledd er oppfylt,
-
f. redegjørelse
for foretakets tiltak for å oppfylle krav fastsatt i eller i medhold
av hvitvaskingsloven.
(4) Søknaden skal
behandles innen seks måneder etter at den er mottatt. Dersom søknaden
ikke inneholder de opplysningene som er nødvendige for Finanstilsynets vurdering
av søknaden, regnes fristen fra det tidspunktet slike opplysninger
ble mottatt av Finanstilsynet.
§ 2-3 Registrering av finansagentforetak
som er agent for ett finansforetak
(1) Finansagentforetak
som er agent for bare ett finansforetak, og som oppfyller vilkårene
i § 2-2 første ledd, kan drive låneformidlingsvirksomhet uten tillatelse
fra Finanstilsynet. Bestemmelsene i kapittel 5, 6 og 7 gjelder tilsvarende.
(2) Finansforetaket
som finansagentforetaket er agent for, skal påse at vilkårene for
tillatelse i § 2-2 er oppfylt, og sende melding til Finanstilsynet
om at finansagentforetaket kan registreres.
(3) Bestemmelsene
i første og annet ledd gjelder ikke dersom finansagentforetaket
skal drive virksomhet med formidling av boliglån i annen EØS-stat
etter reglene i kapittel 3. Finansagentforetaket må i så fall ha
tillatelse som låneformidlingsforetak etter reglene i § 2-2.
§ 2-4 Registrering av andre låneformidlingsforetak
(1) Fysiske eller
juridiske personer som vil drive låneformidlingsvirksomhet som ikke
krever tillatelse etter § 2-1 første ledd, må sende melding til
Finanstilsynet før låneformidlingsvirksomheten startes opp.
(2) Departementet
kan i forskrift fastsette regler for ervervsmessig formidling av
lån som nevnt i første ledd, herunder fastsette krav om tillatelse,
krav til virksomheten og til organisering, krav til ledelse, sikkerhetsstillelse og
utenrettslig tvisteløsningsordning.
§ 2-5 Oppstart av virksomhet
Låneformidlingsvirksomhet
etter reglene i kapittelet her kan ikke igangsettes før den fysiske
eller juridiske personen er registrert i Finanstilsynets register.
Kapittel
3. Norske låneformidlingsforetaks virksomhet i utlandet
§ 3-1 Etablering av filial i annen EØS-stat
(1) Låneformidlingsforetak
som skal drive formidling av boliglån rettet mot forbrukere, kan
etter reglene i paragrafen her etablere filial i annen EØS-stat.
(2) Før foretaket
kan etablere filialen, skal det gi Finanstilsynet melding med opplysninger
om
-
a. hvilken EØS-stat
foretaket har til hensikt å etablere filial i, og filialens adresse,
-
b. navn på personene
som utgjør filialens ledelse,
-
c. de tjenester
som skal ytes gjennom filialen,
-
d. om foretaket
er et finansagentforetak, og i tilfelle navn og registreringsnummer
til finansforetakene som foretaket er agent for,
-
e. en bekreftelse
fra finansforetak som foretaket er agent for, om at disse tar på
seg det fulle og ubetingede ansvaret for finansagentforetakets virksomhet.
Departementet
kan i forskrift fastsette regler om hvilke øvrige opplysninger meldingen
skal inneholde.
(3) Finanstilsynet
skal sende meldingen om filialetablering til vertsstatens tilsynsmyndighet
innen én måned etter at meldingen etter annet ledd er mottatt. Finanstilsynet
skal samtidig underrette foretaket om oversendelsen.
(4) Foretaket kan
starte sin virksomhet i en annen EØS-stat én måned etter den dato
foretaket ble underrettet av Finanstilsynet om oversendelsen.
(5) Departementet
kan gi forskrifter som gjør unntak fra, avgrenser eller utfyller
reglene i paragrafen her.
§ 3-2 Grensekryssende virksomhet i annen
EØS-stat
(1) Låneformidlingsforetak
kan drive grensekryssende formidling av boliglån rettet mot forbrukere
i annen EØS-stat etter reglene i paragrafen her.
(2) Før foretaket
kan tilby grensekryssende tjenester i en annen EØS-stat, skal foretaket
gi Finanstilsynet melding med opplysninger om
-
a. hvilken stat
grensekryssende tjenester skal ytes i,
-
b. de tjenester
som skal ytes grensekryssende,
-
c. om foretaket
er et finansagentforetak, og i tilfelle navn og registreringsnummer
til finansforetak som foretaket er agent for,
-
d. en bekreftelse
fra finansforetak som foretaket er agent for, om at disse tar på
seg det fulle og ubetingede ansvaret for finansagentforetakets virksomhet.
Departementet
kan gi forskrift om hvilke øvrige opplysninger meldingen skal inneholde.
(3) Finanstilsynet
skal sende meldingen om grensekryssende virksomhet til vertsstatens
tilsynsmyndighet innen én måned etter at meldingen etter annet ledd
er mottatt. Finanstilsynet skal samtidig underrette foretaket om
oversendelsen.
(4) Låneformidlingsforetaket
kan starte sin virksomhet i en annen EØS-stat én måned etter den
dato foretaket ble underrettet av Finanstilsynet om oversendelsen.
(5) Departementet
kan gi forskrifter som gjør unntak fra, avgrenser eller utfyller
reglene i paragrafen her.
§ 3-3 Grensekryssende virksomhet og filialetablering utenfor
EØS
Departementet kan
i forskrift gi regler om norske låneformidlingsforetaks adgang til
å etablere filial eller yte grensekryssende tjenester i stater utenfor
EØS.
Kapittel 4. Utenlandske låneformidlingsforetaks
virksomhet i Norge
§ 4-1 Filial av låneformidlingsforetak
med hovedsete i annen EØS-stat
(1) Låneformidlingsforetak
med hovedsete i en annen EØS-stat som har tillatelse og er undergitt
tilsyn fra myndigheten i hjemstaten, kan drive boliglånsformidling
rettet mot forbrukere gjennom filial her i riket. Filialen kan etableres
én måned etter at Finanstilsynet har mottatt melding fra tilsynsmyndighetene
i foretakets hjemstat om den planlagte filialetableringen. Meldingen
skal inneholde opplysninger om
-
a. foretakets
navn, hovedkontorets adresse og foretakets registreringsnummer,
-
b. filialens adresse,
-
c. navn på personene
som utgjør filialens ledelse,
-
d. de tjenester
som skal ytes gjennom filialen,
-
e. nettstedet
til tilsynsmyndighetens register med informasjon om boliglånsformidlingsforetaket,
-
f. bekreftelse
på at foretaket bare skal formidle lån fra finansforetak,
-
g. om foretaket
er finansagentforetak, og i tilfelle navn og registreringsnummer
til finansforetak som foretaket er agent for,
-
h. for finansagentforetak,
bekreftelse fra finansforetakene som foretaket er agent for, om
at disse tar på seg det fulle og ubetingede ansvaret for agentens virksomhet,
-
i. datoen foretaket
fikk tillatelse i hjemstaten til å drive boliglånsformidling,
-
j. ytterligere
opplysninger som fastsatt i forskrift gitt i medhold av femte ledd.
(2) Fysiske eller
juridiske personer som driver låneformidlingsvirksomhet, og som
handler på vegne av bare ett låneformidlingsforetak og på dennes
fulle og hele ansvar (utpekte representanter), kan ikke drive virksomhet
her i riket.
(3) Bestemmelsene
i § 5-1, § 7-1, § 7-3, §§ 7-5 til 7-9 og §§ 9-2 til 9-4 gjelder
for norske filialer av foretak etablert i annen EØS-stat.
(4) Finanstilsynet
skal før foretaket starter opp virksomheten i Norge, og senest to
måneder etter mottatt melding fra tilsynsmyndighetene i foretakets
hjemstat, gi filialen en oversikt over hvilke regler som gjelder
for virksomheten her i riket.
(5) Departementet
kan i forskrift gi bestemmelser som utfyller eller gjør unntak fra
regelen i paragrafen her, herunder gi regler om hva slags virksomhet
som er omfattet av retten til å drive virksomhet gjennom filial, og
hvilke opplysninger Finanstilsynet skal motta fra tilsynsmyndighetene
i foretakets hjemstat.
§ 4-2 Grensekryssende virksomhet fra
annen EØS-stat
(1) Låneformidlingsforetak
med hovedsete i en annen EØS-stat som har tillatelse og er undergitt
tilsyn fra myndighetene i hjemstaten, kan drive grensekryssende boliglånsformidling
rettet mot forbrukere her i riket. Virksomheten kan startes opp
én måned etter at Finanstilsynet har mottatt melding fra tilsynsmyndighetene
i foretakets hjemstat om den planlagte virksomheten. Meldingen skal
inneholde opplysninger om
-
a. foretakets
navn, adresse på hovedkontoret og registreringsnummer,
-
b. hvilke tjenester
som skal ytes,
-
c. nettstedet
til tilsynsmyndighetens register med informasjon om boliglånsformidlingsforetaket,
-
d. bekreftelse
på at foretaket bare skal formidle lån fra finansforetak,
-
e. for finansagentforetak,
navn og registreringsnummer til finansforetak som foretaket er agent
for,
-
f. for finansagentforetak,
bekreftelse fra finansforetak som foretaket er agent for, om at
disse tar på seg det fulle og ubetingede ansvar for agentens virksomhet,
-
g. datoen foretaket
fikk tillatelse i hjemstaten til å drive boligformidling.
(2) Fysiske eller
juridiske personer som driver låneformidlingsvirksomhet, og som
handler på vegne av bare ett låneformidlingsforetak og på dennes
fulle og hele ansvar (utpekte representanter), kan ikke drive virksomhet
her i riket.
(3) Bestemmelsene
i § 7-1, §§ 7-5 til 7-9 og §§ 9-2 til 9-4 gjelder for EØS-foretaks
grensekryssende virksomhet i Norge.
(4) Finanstilsynet
skal før foretaket starter opp virksomheten i Norge, og senest to
måneder etter mottatt melding fra tilsynsmyndighetene i foretakets
hjemstat, gi en oversikt over hvilke regler som gjelder for virksomheten
her i riket.
(5) Departementet
kan gi forskrift som utfyller eller gjør unntak fra reglene i paragrafen
her, herunder gi regler om hva slags virksomhet som er omfattet
av retten til å drive grensekryssende virksomhet, og hvilke opplysninger
Finanstilsynet skal motta fra tilsynsmyndighetene i boliglånsformidlingsforetakets
hjemstat.
(6) Departementet
kan i forskrift fastsette krav til nødvendig kunnskap og kompetanse
for ansatte i låneformidlingsforetak som formidler boliglån eller
yter rådgivning om boliglån gjennom grensekryssende virksomhet.
§ 4-3 Filial av foretak med hovedsete
utenfor EØS
Departementet kan
i forskrift gi regler om etablering av filial av låneformidlingsforetak
med hovedsete utenfor EØS.
Kapittel 5. Krav til ledelsen
og ansatte i låneformidlingsforetak
§ 5-1 Kvalifikasjonskrav
(1) Ansatte i låneformidlingsforetak
som formidler lån eller yter rådgivning om lån til forbrukere, skal
ha nødvendig kunnskap og kompetanse. Det samme gjelder for styremedlemmer,
daglig leder og faktiske ledere i låneformidlingsforetak.
(2) Foretaket skal
ha retningslinjer og rutiner for å sikre at kravene til kunnskap
og kompetanse til enhver tid er oppfylt.
(3) Departementet
kan gi forskrift om krav til nødvendig kunnskap og kompetanse, herunder
hvem i foretaket kravene gjelder for.
§ 5-2 Krav til ledelsen av foretaket
(1) Låneformidlingsforetak
kan ikke ha styremedlemmer, daglig leder eller andre personer i
den faktiske ledelsen av låneformidlingsvirksomheten eller deler
av denne som
-
a. ikke kan antas
å ha de nødvendige kvalifikasjoner og yrkeserfaring til å utøve
stillingen eller vervet,
-
b. er dømt for
straffbart forhold som gir grunn til å anta at vedkommende ikke
vil kunne ivareta stillingen eller vervet på en forsvarlig måte,
-
c. i stilling
eller ved utøvelsen av andre verv har utvist en slik adferd at det
er grunn til å anta at vedkommende ikke vil kunne ivareta stillingen
eller vervet på en forsvarlig måte.
(2) Kravene i første
ledd bokstav b og c skal dokumenteres gjennom fremleggelse av ordinær
politiattest etter politiregisterloven § 40 og bekreftelse fra Brønnøysundregistrene
om at personen ikke er under konkursbehandling, konkurskarantene
eller gjeldsforhandling.
(3) Departementet
kan i forskrift fastsette nærmere krav til daglig leder og krav
til styrets sammensetning, herunder krav til antall styremedlemmer,
for låneformidlingsforetak.
§ 5-3 Melding om skifte av styret og
ledelsen
(1) Låneformidlingsforetak
skal gi Finanstilsynet melding ved endring av styrets sammensetning
og ved skifte av daglig leder eller andre faktiske ledere. Meldinger
om andre endringer enn endringer i styrets sammensetning skal så
vidt mulig gis på forhånd.
(2) Meldingen skal
inneholde opplysninger som bekrefter at kravene i § 5-2 er oppfylt.
Kapittel 6. Forsikring
§ 6-1 Forsikringsplikt
(1) Låneformidlingsforetak
skal ha forsikringer i samsvar med bestemmelsene i dette kapittelet.
Forsikringen må tegnes i et foretak som har hovedsete i, er gitt tillatelse
til å drive forsikringsvirksomhet i og er underlagt myndighetstilsyn
i en EØS-stat.
(2) Første ledd
gjelder ikke for finansagentforetak dersom finansforetaket i avtalen
med finansagentforetaket har påtatt seg fullt ansvar for finansagentforetakets
erstatningsansvar.
(3) Departementet
kan i forskrift gi regler som utfyller bestemmelsene i paragrafen
her.
§ 6-2 Hva forsikringen skal dekke
(1) Låneformidlingsforetakets
ansvar grunnet yrkesmessig uaktsomhet ved formidling av lån skal
til enhver tid være dekket av en ansvarsforsikring.
(2) Departementet
kan i forskrift gi regler som utfyller paragrafen her. Departementet
kan herunder gi regler om minstekrav til det beløpsmessige omfanget
av forsikringsdekningen.
§ 6-3 Forsikringsdekningen
(1) Forsikringsforetaket
som låneformidlingsforetaket har forsikring i når den skadelidte
fremsetter krav om erstatning, er ansvarlig overfor skadelidte.
(2) Et erstatningskrav
anses for fremsatt på det tidligste av følgende tidspunkter
-
a. det tidspunktet
låneformidlingsforetaket eller forsikringsforetaket første gang
mottok melding om tapet med krav om erstatning,
-
b. det tidspunktet
låneformidlingsforetaket eller forsikringsforetaket første gang
mottok skriftlig melding fra den skadelidte om omstendigheter som kan
ventes å føre til at et erstatningskrav blir reist mot den sikrede.
Dette gjelder også melding fra den sikrede til forsikringsforetaket.
(3) Forsikringsforetaket
kan ikke gjøre gjeldende andre innsigelser overfor den skadelidte
enn de innsigelser låneformidlingsforetaket selv har overfor den skadelidte.
(4) Oppsigelse
av forsikringene eller bortfall av forsikringene på annen måte er
ikke virksom overfor den skadelidte før én måned etter at Finanstilsynet
har mottatt melding om bortfallet. Tegnes ny forsikring før utløpet
av denne perioden, blir bortfallet av forsikringen virksom fra det
tidspunktet ny forsikring er tegnet.
(5) Ansvarsforsikringen
skal dekke krav som fremsettes mot den sikrede i en periode på fem
år etter at virksomheten har opphørt.
Kapittel 7. Krav til virksomheten
i låneformidlingsforetak
§ 7-1 God forretningsskikk
(1) Låneformidlingsforetak
skal utøve sin virksomhet ærlig, redelig og profesjonelt i samsvar
med kundens beste interesser.
(2) Departementet
kan i forskrift gi nærmere regler om god forretningsskikk.
§ 7-2 Forsvarlig virksomhet
(1) Låneformidlingsforetak
skal organiseres og drives på en forsvarlig måte. Foretaket skal
ha en klar organisasjonsstruktur og ansvarsfordeling samt klare
og hensiktsmessige styrings- og kontrollordninger. Foretaket skal
ha hensiktsmessige retningslinjer og rutiner for å identifisere,
styre, overvåke og rapportere risiko foretaket er, eller kan bli,
eksponert for. Foretaket skal også ha hensiktsmessige retningslinjer
og rutiner for gjennomføring, overvåkning og regelmessig vurdering
av godtgjørelsesordninger.
(2) Foretaket skal
kunne dokumentere at foretakets plikter etter denne loven og forskrifter
gitt i medhold av loven etterleves. Dokumentasjon skal være minst
så fyllestgjørende at Finanstilsynet kan kontrollere om reglene
er fulgt. Slik dokumentasjon skal oppbevares i minst fem år.
(3) Departementet
kan i forskrift fastsette nærmere regler om krav til forsvarlig
virksomhet og om dokumentasjonsplikt.
§ 7-3 Organisering av kundebehandling
(1) Låneformidlingsforetak
skal ha en forsvarlig organisering av sin kundebehandling.
(2) Foretaket skal
innrette sin virksomhet på en slik måte at det er liten risiko for
interessekonflikter mellom foretaket og dets kunder eller mellom
foretakets kunder, eller for kundebehandling i strid med kravene
til god forretningsskikk. Foretaket skal ha betryggende ordninger
og rutiner for å identifisere og i tilfelle motvirke slike risikoforhold
innenfor de ulike områder av virksomheten.
(3) Foretaket skal
ha klare rutiner for å kunne behandle klager fra kunder på en forsvarlig
og hurtig måte.
(4) Departementet
kan i forskrift fastsette nærmere regler om organisering av kundebehandling.
§ 7-4 Godtgjørelsesordning
(1) Godtgjørelsesordningen
for ansatte som yter rådgivning om lån, skal ikke påvirke ansattes
evne til å handle i samsvar med kundens interesser. Godtgjørelsen
skal ikke være avhengig av antallet eller andelen formidlede lån
eller andre former for salgsmål.
(2) Departementet
kan i forskrift fastsette nærmere regler om godtgjørelsesordninger.
§ 7-5 Systemer og rutiner for etterlevelse
av finansavtaleloven
(1) Låneformidlingsforetak
skal ha tilfredsstillende systemer og rutiner for å sikre etterlevelse
av regler gitt i eller i medhold av finansavtaleloven.
(2) § 7-2 annet
ledd gjelder tilsvarende for dokumentasjon av foretakets etterlevelse
av regler gitt i eller i medhold av finansavtaleloven.
§ 7-6 Virksomhetsbegrensning
Med mindre annet
følger av denne loven, kan et låneformidlingsforetak bare formidle
eller gi råd om lån som ytes av foretak som har tillatelse til å
drive virksomhet i Norge som bank, kredittforetak, finansieringsforetak,
pensjonsforetak eller forsikringsforetak etter reglene i finansforetaksloven
kapittel 3 eller §§ 5-2, 5-3 og 5-5.
§ 7-7 Forbud mot bruk av agenter
Et låneformidlingsforetak
kan ikke ha agenter eller underagenter.
§ 7-8 Taushetsplikt om kundeforhold mv.
(1) Låneformidlingsforetak
og dets ansatte og tillitsvalgte plikter å hindre at uvedkommende
får adgang eller kjennskap til opplysninger om kunders og andres forretningsmessige
eller personlige forhold som de under utførelsen av sitt arbeid
eller verv for foretaket blir kjent med, med mindre de etter lov
eller forskrifter gitt med hjemmel i lov enten har plikt til å gi
opplysninger eller er gitt adgang til å gi ellers taushetspliktbelagte opplysninger.
Tilsvarende gjelder enhver som utfører oppdrag for låneformidlingsforetak.
(2) Taushetsplikten
etter første ledd er ikke til hinder for at opplysninger utleveres
etter skriftlig samtykke fra den som har krav på taushet.
(3) Taushetsplikten
etter første ledd er ikke til hinder for at et låneformidlingsforetak
i særlige tilfeller gir et finansforetak opplysninger som foretaket
har mottatt under utøvelsen av virksomheten, dersom
-
a. formålet er
å avdekke eller motvirke økonomisk kriminalitet eller annen alvorlig
kriminalitet, eller
-
b. formålet er
å gjennomføre kundeoppdrag eller annen berettiget ivaretakelse av
låneformidlingsforetakets eller dets kunders interesser.
Utlevering av
opplysninger etter første punktum kan bare skje i henhold til styrevedtak.
(4) Et låneformidlingsforetak
skal ha kontrollordninger for å sikre at kundeopplysninger blir
behandlet på en betryggende måte, og at uvedkommende ikke får tilgang
eller kjennskap til opplysningene.
§ 7-9 Behandling av tvister i klageorgan
(1) Departementet
kan i forskrift gi regler om at låneformidlingsforetak skal være
tilsluttet utenrettslig tvisteløsningsordning godkjent i medhold
av lov.
(2) Departementet
kan i forskrift gi regler om ansvar for kostnader ved utenrettslig
tvisteløsning og ved domstolsbehandling.
Kapittel 8. Register over låneformidlere
§ 8-1 Registrering av foretak mv.
(1) Finanstilsynet
skal føre register over alle fysiske og juridiske personer som driver
låneformidlingsvirksomhet her i riket. Registeret skal minst inneholde
følgende informasjon
-
a. navn på de
personene i ledelsen som har ansvar for formidlingsvirksomheten,
-
b. hvilke medlemsstater
låneformidlingsforetaket utøver virksomhet i etter reglene i kapittel
3,
-
c. hvilket finansforetak
et finansagentforetak som er registrert etter reglene i § 2-3, opptrer
på vegne av.
(2) Finanstilsynet
kan nekte registrering av foretaket dersom foretaket ikke oppfyller
vilkårene for registrering.
(3) Departementet
kan i forskrift gi regler om registrering av foretak som driver
låneformidlingsvirksomhet, og om innholdet i registeret.
§ 8-2 Sletting av registrering
(1) Finanstilsynet
kan slette foretak fra registeret nevnt i § 8-1 dersom
-
a. foretaket ikke
har påbegynt sin virksomhet innen ett år fra den dagen foretaket
ble registrert,
-
b. foretaket i
en sammenhengende forutgående periode på minst seks måneder ikke
har drevet låneformidlingsvirksomhet,
-
c. registreringen
er gjort på grunnlag av uriktige eller villedende opplysninger eller
på annet urettmessig grunnlag,
-
d. forutsetningene
for å være registrert ikke lenger er til stede.
(2) Foretak som
får tilbakekalt tillatelse etter § 9-2, skal slettes fra registeret.
(3) Dersom foretaket
har drevet virksomhet i en annen EØS-stat etter reglene i kapittel
3, skal Finanstilsynet underrette vertsstatens tilsynsmyndigheter
om at foretaket er slettet fra registeret.
(4) Foretak som
slettes fra registeret, skal umiddelbart stanse låneformidlingsvirksomheten.
Kapittel 9. Tilsyn, tilbakekall
av tillatelse, sanksjoner og straff
§ 9-1 Tilsyn
(1) Finanstilsynet
fører tilsyn med overholdelse av bestemmelsene i denne lov i samsvar
med bestemmelsene i loven her og finanstilsynsloven.
(2) Finanstilsynet
kan i forskrift gi nærmere regler om rapportering for låneformidlingsforetak.
§ 9-2 Endring og tilbakekall
Finanstilsynet
kan helt eller delvis tilbakekalle, endre eller sette nye vilkår
for en tillatelse etter denne loven dersom
-
a. låneformidlingsforetaket
ikke har påbegynt sin virksomhet innen ett år fra den dagen tillatelsen
ble gitt,
-
b. låneformidlingsforetaket
uttrykkelig gir avkall på tillatelsen,
-
c. låneformidlingsforetaket
i en sammenhengende forutgående periode på minst seks måneder ikke har
drevet konsesjonspliktig virksomhet,
-
d. tillatelse
er gitt på grunnlag av uriktige eller villedende opplysninger, eller
på annet urettmessig grunnlag,
-
e. vilkårene for
å få tillatelse i § 2-2 ikke lenger er oppfylt,
-
f. foretaket,
styret eller ledelsen grovt eller gjentatte ganger har overtrådt
bestemmelser gitt i lov eller i medhold av lov som gjelder for foretaket,
eller som er satt som konsesjonsvilkår,
-
g. styret, daglig
leder eller annen person som inngår i den faktiske ledelsen av virksomheten
eller deler av denne, har handlet på en slik måte at kravene til
ledelsen etter § 5-2 ikke lenger er oppfylt,
-
h. låneformidlingsforetaket
ikke etterkommer pålegg gitt av Finanstilsynet eller annen tilsynsmyndighet.
§ 9-3 Pålegg og tvangstiltak
(1) Finanstilsynet
kan gi pålegg om at forhold i strid med denne loven eller bestemmelse
gitt med hjemmel i loven skal opphøre. Finanstilsynet kan sette
en frist for at forholdene bringes i samsvar med pålegget.
(2) Finanstilsynet
kan ilegge den som ikke etterkommer pålegg etter første ledd, tvangsmulkt
til staten. Tvangsmulkten ilegges i form av en engangsmulkt eller løpende
mulkt. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om fastsettelse
av tvangsmulkt, herunder mulktens størrelse.
(3) Første og andre
ledd gjelder tilsvarende dersom Finanstilsynet underrettes av tilsynsmyndigheter
i en annen EØS-stat om at et norsk boliglånsformidlingsforetak har
overtrådt regler som gjelder for foretakets virksomhet i vedkommende
stat. Finanstilsynet skal i tilfelle underrette vedkommende myndighet
om pålegget.
§ 9-4 Straff
(1) Den som forsettlig
eller uaktsomt overtrer § 2-1, § 3-1, § 3-2, § 4-1, § 4-2, § 6-1,
§ 7-1 og §§ 7-6 til 7-8, straffes med bøter, eller under særlig
skjerpende omstendigheter med fengsel i inntil ett år, dersom forholdet
ikke går inn under noen strengere straffebestemmelse.
(2) Første ledd
gjelder tilsvarende for overtredelser av bestemmelser gitt i medhold
av bestemmelsene angitt i første ledd og for pålegg gitt med hjemmel
i § 9-3 for overtredelser av bestemmelser gitt i medhold av disse
bestemmelsene.
Kapittel 10. Ikrafttredelsesregler
og overgangsregler. Endringer i andre lover
§ 10-1 Ikrafttredelse
Loven gjelder fra
den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelser
i loven til forskjellig tid.
§ 10-2 Overgangsregler
Departementet kan
gi overgangsregler.
§ 10-3 Endringer i andre lover
Fra den tid loven
trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover:
1. I lov 10. april
2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern gjøres følgende endringer:
§ 2-1 første
ledd første punktum skal lyde:
(1) Finansieringsvirksomhet
kan bare drives av banker, kredittforetak og finansieringsforetak
som etter denne loven har tillatelse til å drive slik virksomhet
her i riket, med mindre annet følger av lovgivningen om verdipapirforetak, låneformidlingsforetak, forsikringsformidlingsforetak,
forvaltningsselskap for verdipapirfond eller alternative investeringsfond
og eiendomsmeglerforetak.
§ 2-18 oppheves.
§ 5-5 femte
ledd skal lyde:
(5) Departementet
kan fastsette nærmere regler for virksomhet som omfattes av første
og annet ledd, herunder om hva slags virksomhet som er omfattet
av retten til å drive grensekryssende virksomhet. Departementet kan ved forskrift
fastsette krav til kvalifikasjoner for ansatte som utformer, tilbyr,
bevilger eller gir råd om lån til forbrukere her i riket. Departementet
kan ved forskrift og enkeltvedtak gjøre unntak fra bestemmelsene
i tredje og fjerde ledd når virksomheten er underlagt regler i hjemstaten
som regulerer samme forhold. Departementet kan gi forskrift som
utfyller eller gjør unntak fra reglene i paragrafen her for ulike
typer finansforetak.
§ 16-1 femte
ledd skal lyde:
(5) Departementet
kan gi forskrift om organisering av kundebehandling og krav til
fagkyndighet for kundebehandlere og
for ansatte som deltar i långivningsprosessen. Departementet kan
i forskrift gi nærmere krav til kunnskap og kompetanse for styremedlemmene,
daglig leder og faktiske ledere i finansforetaket.
2. I lov 1. juni
2018 nr. 23 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering § 4
skal første ledd bokstav o lyde:
3. I lov 18. desember
2020 nr. 146 om finansavtaler skal § 3-58 tredje ledd lyde:
(3) For oppdragsforetak
som ikke er omfattet av reglene i låneformidlingsloven, gjelder
reglene fastsatt i og i medhold av låneformidlingsloven §§ 6-1 til
6-3 om forsikringsplikt mv. tilsvarende så langt de passer. For
oppdragsforetakets klientmidler gjelder reglene fastsatt i og i
medhold av forsikringsformidlingsloven § 8-3 tilsvarende så langt
de passer.