Loven skal sikre at Riksrevisjonen, i tilfeller hvor samtykke fra de forespurte ikke er tilstrekkelig, får tilgang til nødvendige opplysninger for å gjennomføre særlige undersøkelser av stortingsrepresentantenes økonomiske ordninger i henhold til Stortingets vedtak 6. januar 2022.

Riksrevisjonen kan innhente de opplysninger som er nødvendige for å gjøre undersøkelser av stortingsrepresentantenes økonomiske ordninger i henhold til Stortingets vedtak 6. januar 2022. Opplysninger kan blant annet innhentes fra nåværende og tidligere stortingsrepresentanter, nåværende og tidligere arbeidsgivere, nåværende og tidligere ledere og ansatte i Stortingets administrasjon, pensjonsordninger, folketrygdens organer og skattemyndighetene.

Den som blir pålagt å gi opplysninger, plikter å gjøre dette uten hinder av taushetsplikt.

For Riksrevisjonens pålegg overfor private personer og foretak gjelder lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker §§ 119–125 og 232 første ledd så langt de passer.

Opplysninger som Riksrevisjonen mottar fra private personer og foretak i medhold av § 2, kan ikke brukes som bevis i en senere straffesak eller sivil sak mot den som har gitt opplysningene.

Enhver som er berørt har rett til å la seg bistå under Riksrevisjonens undersøkelser i henhold til Stortingets vedtak 6. januar 2022. Den som er berørt av undersøkelsene, kan også få dekket nødvendige kostnader til slik bistand når særlige grunner taler for det.

Lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen, herunder § 15 (taushetsplikt), § 16 (sikkerhetslovens anvendelse), § 17 (behandling av personopplysninger), § 18 (innsyn) og § 19 (habilitet), gjelder tilsvarende for Riksrevisjonens særlige undersøkelser av stortingsrepresentantenes økonomiske ordninger i henhold til Stortingets vedtak 6. januar 2022. Loven § 15 fjerde og femte ledd og § 17 annet ledd gjelder likevel ikke.

Loven trer i kraft straks. § 2 oppheves 31. desember 2022.