vedtak til lov
om endringer i barnevernloven
I
I lov 17. juli
1992 nr. 100 om barneverntjenester gjøres følgende endringer:
§ 2-1 fjerde ledd skal
lyde:
I hver kommune skal
det være en barneverntjeneste som
utfører oppgaver etter denne loven. Barneverntjenesten skal ha en
leder.
§ 2-1 syvende ledd skal
lyde:
Kommunen har ansvaret
for nødvendig opplæring og
veiledning av barneverntjenestens personell. Personellet er forpliktet
til å delta i den opplæringen
og veiledningen som blir bestemt. Departementet kan gi forskrift om opplæring.
§ 2-1 nytt åttende ledd
skal lyde:
Kommunen skal tilby veiledet praksis
i barneverntjenesten når en utdanningsinstitusjon ber om det. Kommunen
skal samarbeide med utdanningsinstitusjonen om gjennomføring av
veiledet praksis.
Nåværende åttende ledd
blir nytt niende ledd.
Ny § 2-1 a skal lyde:
§ 2-1 a. Krav til kompetanse for barneverntjenestens
personell
Personell i barneverntjenesten som
skal
-
a) gjennomgå og vurdere bekymringsmeldinger
-
b) gjennomføre undersøkelser av
barnets omsorgssituasjon
-
c) treffe vedtak om hjelpetiltak
-
d) forberede saker for behandling
i fylkesnemnda, eller
-
e) iverksette og følge opp tiltak
må fra 1. januar 2031 ha barnevernfaglig
mastergrad eller annen relevant utdanning på tilsvarende nivå. Kompetansekravet
er også oppfylt av personell som har relevant bachelorutdanning
og som innen 1. januar 2031 kan dokumentere minst fire års arbeidserfaring
fra barnevernet og som har gjennomført en barnevernfaglig eller
annen relevant videreutdanning med minst 30 studiepoeng.
Bestemmelsen gjelder også for barneverntjenestens leder
og lederens stedfortreder, samt for sakkyndige barneverntjenesten
har engasjert etter § 4-3 og for personell som bistår barneverntjenesten
med utredning Barne-, ungdoms- og familieetaten tilbyr etter § 2-3
tredje ledd bokstav a.
Når barneverntjenesten utfører oppgaver
etter denne bestemmelsen, kan den bare la seg bistå av private som oppfyller
kompetansekravene i første ledd.
Ny § 2-1 b skal lyde:
§ 2-1 b. Midlertidig dispensasjon og varig
unntak fra krav til mastergrad
Kommunen kan gi midlertidig dispensasjon
fra kravet om mastergrad etter § 2-1 a i tilfeller der stillingen
det søkes dispensasjon for har vært offentlig utlyst, og ingen kvalifiserte
søkere har meldt seg. Kommunen skal lage en ettårig plan for systematisk
veiledning av den nyansatte ved utførelse av de oppgavene som følger
av § 2-1 a. Kommunen skal informere statsforvalteren om at midlertidig dispensasjon
er gitt.
Den ansatte må innen tre år fra
tidspunktet for tiltredelse ha gjennomført og bestått en barnevernsfaglig
eller annen relevant videreutdanning med minst 30 studiepoeng. Kommunen
kan gi varig unntak for kravet til mastergrad når det foreligger
dokumentasjon på bestått videreutdanning. Kommunen skal informere
statsforvalteren om at varig unntak er gitt.
§ 3-1 skal lyde:
§ 3-1. Kommunens og barneverntjenestens
forebyggende virksomhet
Kommunen skal fremme gode oppvekstvilkår
gjennom tiltak for å forebygge at barn og unge utsettes for omsorgssvikt
eller utvikler atferdsvansker. Kommunen skal sørge for å samordne
sitt tjenestetilbud til barn og familier.
Kommunestyret selv skal vedta en
plan for kommunens forebyggende arbeid etter første ledd. Planen
skal beskrive hva som er målene for arbeidet, hvordan arbeidet skal
organiseres og fordeles mellom etatene i kommunen, og hvordan etatene
skal samarbeide.
Barneverntjenesten har ansvar for
å gi hjelp, omsorg og beskyttelse når det er nødvendig på grunn
av barnets omsorgssituasjon eller atferd. Ansvaret omfatter tiltak rettet
mot barnets omsorgssituasjon eller atferd.
Barneverntjenesten skal sette inn
tiltak tidlig for å forebygge alvorlig omsorgssvikt og atferdsvansker.
§ 4-3 syvende ledd nytt
første punktum skal lyde:
Når det er nødvendig
for å avklare om vilkårene for omsorgsovertakelse av barn i alderen
0 til 6 år er oppfylt, kan barnevernstjenesten ved samtykke vedta
utredning av barnets omsorgssituasjon i senter for foreldre og barn.
Nåværende første punktum
blir nytt annet punktum.
§ 5-1 nytt annet ledd skal
lyde:
Barne-, ungdoms- og familieetaten
skal tilby veiledet praksis i institusjon når en utdanningsinstitusjon
ber om det. Barne-, ungdoms- og familieetaten skal samarbeide med
utdanningsinstitusjonen om gjennomføring av veiledet praksis.
Ny § 5-11 skal lyde:
§ 5-11. Krav til bemanning og kompetanse
i barneverninstitusjon
Barneverninstitusjonen skal til
enhver tid ha forsvarlig bemanning og kompetanse. Institusjonen
skal ha en stillingsplan som sikrer en faglig forsvarlig drift.
Institusjonen skal ha ansatte med tilstrekkelig nivå og bredde i kompetansen
sett i forhold til institusjonens målgruppe og målsetting.
Institusjonen skal ha en arbeidstidsordning
som sikrer kontinuitet og stabilitet for barna. Faglig personell som
ansettes i en institusjon skal minst ha relevant bachelorutdanning.
Barne-, ungdoms- og familieetaten kan i særlige tilfeller gi unntak
fra dette kravet.
Institusjonen skal ha en leder og
en stedfortreder for lederen. Fra 1. januar 2031 skal disse ha barnevernsfaglig mastergrad
eller annen relevant utdanning på tilsvarende nivå. Kompetansekravet
er oppfylt også for ledere og stedfortredende ledere som har relevant
bachelorutdanning, og som innen 1. januar 2031 har gjennomført relevant
videreutdanning med minst 30 studiepoeng.
Institusjonen skal sørge for at
de ansatte får nødvendig faglig veiledning og opplæring.
§ 5A-7 skal lyde:
§ 5A-7. Tilsyn, godkjenning, rettigheter
under oppholdet, krav til kvalitet og kompetanse
Lovens §§ 5-7,
5-8, 5-9, 5-10 og 5-11 med tilhørende forskrifter
gjelder tilsvarende for omsorgssentre som for institusjoner.
Ny § 6-7 c skal lyde:
§ 6-7 c. Behandling av personopplysninger
Organer som utfører oppgaver etter
denne loven, kan behandle personopplysninger, blant annet opplysninger som
nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, når det er nødvendig
for å utøve myndighet eller utføre andre oppgaver etter loven.
Bestemmelsen omfatter også private
som utfører oppgaver etter denne loven.
Departementet kan gi forskrift
om behandlingen av personopplysninger, blant annet om formålet med
behandlingen, behandlingsansvar, hvilke personopplysninger som kan
behandles, adgangen til viderebehandling, utlevering, registerføring
og tilgang til registre.
II
Loven gjelder fra
den tid Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelsene kan settes i
kraft til ulik tid.
Departementet kan
gi overgangsbestemmelser.