vedtak til lov
om endringer i ekteskapsloven
(ekteskap inngått med mindreårig, etter utenlandsk rett mv.)
I
I lov 4. juli 1991
nr. 47 om ekteskap gjøres følgende endringer:
§ 4 nytt andre ledd skal
lyde:
Når et ekteskap inngått etter utenlandsk
rett ikke anerkjennes her i riket, gjelder første ledd tilsvarende. Partene
i et slikt ekteskap kan likevel gifte seg med hverandre dersom lovens
øvrige vilkår for inngåelse av ekteskap er oppfylt. Statsforvalteren
kan etter begjæring gi tillatelse til at en part i et ekteskap som
nevnt i første punktum kan gifte seg med en annen når særlige grunner
taler for det. Departementet fastsetter hvilke statsforvaltere som
skal behandle slike begjæringer.
§ 7 første ledd
bokstav b oppheves.
§ 16 fjerde ledd første
punktum skal lyde:
Adgangen til å reise
søksmål bortfaller hvis sak ikke er reist innen ett år etter at ektefellen
er blitt fri for tvangen.
§ 18 a skal lyde:
§ 18 a Anerkjennelse av ekteskap inngått
etter utenlandsk rett
Et ekteskap som
er inngått etter utenlandsk
rett, anerkjennes her i riket dersom ekteskapet er gyldig
inngått i vigselslandet. En regulert samlivsform etter utenlandsk rett som
i hovedsak har samme rettsvirkninger som ekteskap i inngåelseslandet,
anerkjennes som et ekteskap her i landet, når begge parter skriftlig
har samtykket til dette. Departementet kan ved forskrift gi nærmere
regler om i hvilke tilfeller en regulert samlivsform etter utenlandsk rett vurderes
å ha samme rettsvirkninger som ekteskap i inngåelseslandet.
Et ekteskap anerkjennes
likevel ikke dersom dette åpenbart ville virke støtende på norsk
rettsorden (ordre public).
I
kapittel 3 skal ny § 18 b og ny § 18 c lyde:
§ 18 b Anerkjennelse av visse ekteskap
for parter med tilknytning til Norge på vigselstidspunktet
Et ekteskap som er gyldig inngått
etter utenlandsk rett, anerkjennes ikke her i riket dersom minst
en av partene var norsk statsborger eller fast bosatt her i riket
på vigselstidspunktet, og
-
a) ekteskapet ble inngått uten
at begge parter var til stede under vigselen,
-
b) en av partene var under 18 år,
eller
-
c) en av partene allerede var gift.
Statsforvalteren kan likevel anerkjenne
ekteskapet dersom sterke grunner taler for det. En part som ønsker ekteskapet
anerkjent, må fremsette en begjæring til statsforvalteren om dette.
Departementet fastsetter hvilke statsforvaltere som skal behandle
slike begjæringer. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler
om statsforvalterens oppgaver, saksbehandling, samhandling med andre
organer og taushetsplikt.
§ 18 c Anerkjennelse av visse ekteskap
for parter uten tilknytning til Norge på vigselstidspunktet
Et ekteskap som er gyldig inngått
etter utenlandsk rett mellom parter som verken var norske statsborgere
eller fast bosatt her i riket på vigselstidspunktet, anerkjennes ikke
her i riket dersom den ene eller begge av partene på dette tidspunktet
var under 18 år.
Statsforvalteren kan likevel anerkjenne
ekteskapet dersom partene er over 18 år, var over 16 år på vigselstidspunktet
og den som var mindreårig på vigselstidspunktet, ønsker ekteskapet
anerkjent. Statsforvalteren kan også anerkjenne ekteskapet dersom
sterke grunner taler for det. § 18 b andre ledd andre til fjerde
punktum gjelder tilsvarende.
II
-
1. Loven gjelder
fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte
bestemmelsene til forskjellig tid.
-
2. Ny § 18 c i
ekteskapsloven gjelder for ekteskap som inngås etter at bestemmelsen
trer i kraft.
-
3. Departementet
kan gi nærmere overgangsregler.